1001 godnatthistorier - 304. Historien om Charlie Sjampinjong

304. Historien om Charlie Sjampinjong

-          Husker du Gollie Golfball, spurte M da fru Fantasia satte seg ned ved siden av henne.

-          Jeg var helt sikker på at han lå ute på gressplenen i dag, men så var det noe helt annet da jeg tittet nærmere etter. Men hvem det var, har jeg ingen anelse om.

-          La oss gå ut og se, sa feen. – Jeg drysser litt stjernestøv over oss. Da merker ikke mamma eller pappa at vi forsvinner ut.

Et øyeblikk etter stod de i gresset som var begynt å bli vått av kveldsduggen.

-          Sannelig er det ikke Charlie Sjampinjong, sa feen. Jeg tenkte at enten var det ham eller så var det Rulle Røyksopp. Begge to ligner litt på Gollie Golfball. De to liker å lage litt moro på golfbanen, det vet jeg fra før. Plutselig dukker de opp i det grønne gresset der hvor Gordon Golfkølle holder til og lager full forvirring. Hvordan har du det, Charlie?

-          Bare bra, svarte Charlie, - men hvor er jeg? Jeg dukket opp her i morges, men hadde ingen anelse hvor jeg kunne være.

-          Du er i gressplenen til M, sa feen.

-          Hyggelig å hilse på deg, sa Charlie og så opp på M. – Men hva er du for en? Du har vel ikke tenkt å plukke meg?

-          Det tør jeg nok ikke, svarte M. – Du ser jo akkurat ut som Hvit Fluesopp.

-          Der tar du feil, sa Charlie. – Riktignok har vi hvit hatt og er skivesopper begge to, men jeg har brune skiver under. Dessuten liker Hvit seg best i skogen, mens jeg trives i åpne landskap.

-          Liker du kake, forresten?

Charlie Sjampinjong så opp på M som nikket.

-          Det skal helst være bløtkake med masse krem.

-          Jeg er godvenner med Kranselin Ku. Hun sørger rett som det er at jeg får servert deilig kukake. Det er noe av det beste jeg vet. Naturgjødsel er skikkelig gourmetmat for oss i sjampinjongfamilien.

-          Fysj og fysj! Går det an å spise kukaker?

-          Er det så rart, spurte Charlie. – Jeg bare sender ut røttene mine som suger ut næringen i kukaka. Jeg driver ikke og momser i meg kukake slik som Tor Tordivel gjør.

-          Jeg er ikke annerledes enn deg. Bare tenk på Per Potet som du spiser til middag rett som det er. Per elsker naturgjødsel som ikke er noe annet enn ku- og grisemøkk. Han kan nesten aldri få nok av kukake. Når han har vokst seg stor og mett, ser du ham igjen på middagstallerkenen.

-          Det har jeg aldri tenkt på, svarte M. – Så da spiser jeg kukake, jeg også.

-          Nettopp, sa Charlie Sjampinjong. – Bare slå av en prat med Melker Melk neste gang du åpner kjøleskapdøra og spør hva han har spist før han kom i melkekartongen. Møkk, sier han. Deilig kumøkk. Hadde det ikke vært for at Bjørnar Bonde kjørte rundt med gjødselsprederen sin, ville det blitt knapt med melk fra Kranselin.

-          Kan det være sant, spurte M.

-          Det er så sant som jeg heter Charlie Sjampinjong. Og mens jeg tenker på det – du kan vel ikke gjøre meg en tjeneste og finne litt kukake til meg? Jeg kjenner at det er tid for kveldsmat.

-          Det skal jeg ordne, sa feen og svingte med tryllestaven.

Dermed stod Kranselin Ku der og løftet på halen.

-          Nei, ikke her, skrek Charlie helt skrekkslagen.

Men det var for sent. Det hørtes et saftig klask og dermed var Charlie Sjampinjong borte. Det var ikke annet å se enn en stor, fersk kukake.

Klisk, klask, klute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?