1001 godnatthistorier - 300. Historien om Vera Hvete

300. Historien om Vera Hvete

-          Jeg slo av en liten prat med Bjørnar Bonde rett borte på jordet her, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.

-          Bjørnar gikk seg en rusletur i hveteåkeren på kvelden, og jeg måtte spørre hvorfor han gikk der og ikke i skogen på de fine turstiene.

-          Vet du ikke det, sa Bjørnar, at jeg må snakke med Vera Hvete nesten hver eneste kveld for å høre hvordan hun har det?

-          Kan Bjørnar Bonde virkelig snakke med Vera Hvete? Hvordan får han til det?

-          Kanskje han ikke kan snakke med Vera på ordentlig, men det var iallfall hva han sa.

-          Kan ikke vi ta en tur til hveteåkeren og høre hva Vera har å fortelle? Du har vel med tryllestaven?

-          Ja, hvorfor ikke, sa feen.

Litt etter stod de to og så ut over åkeren som var full av tunge hveteaks.

-          Er det slik hvete ser ut, sa M. – Det visste jeg ikke.

Ikke før hadde fru Fantasia drysset litt stjernestøv over åkeren, før Vera Hvete tok til å snakke.

-          Er jeg ikke vakker, spurte Vera.

-          Nå må du huske på å svare ja, hvisket feen. – Ellers kan det hende Vera blir fornærmet.

-          Jo, svarte M. – Nå har jeg sett både bygg, rug og havre, men du er den vakreste av alle kornslagene.

Vera rettet på kornakset og så riktig fornøyd ut.

-          Hva er det forresten du og Bjørnar Bonde snakker om når han er ute på rusleturene sine, måtte M spørre.

-          Vi snakker om alt mellom himmel og jord, sa Vera. – Du må ikke tro at jeg er helt uvitende selv om jeg bare er hvete. Jeg er hvete og vet nesten alt, sa Vera og fniste litt.

-          Javel, er det derfor du heter Hvete? Fordi du vet så mye?

-          Nettopp! Visste du ikke det?

-          Nei, svarte M.

-          Hvor gammel er du forresten, spurte Vera.

-          Sju år, svarte M.

-          Ser vi det, sa Vera. – Da kan man ikke vente at du vet så mye. Men vær ikke lei deg. Om noen år vet du mye mer enn du gjør nå.

-          Har du gått på skolen, spurte M.

-          Nei, svarte Vera, - men jeg har gått på livets skole. I tusenvis av år har jeg stått i åkrene og hørt på hva bonden har hatt å fortelle. Sølvi Sønnavind, som har vært over alt, har også hatt mye nytt fra den store verden. For ikke å snakke om Jordhild Jord, Markus Meitemark og alle de andre som har besøkt meg.

-          Jeg har så tynt skall rundt meg at jeg hører det meste som blir sagt. Ikke nok med det! Når jeg blir høstet, er det også mye å lære. Hva hadde Blondie Bløtkake vært uten meg? Helt uvitende, spør du meg. For ikke å snakke om Brørs Brød?

-          Da er du vel i brødskiven jeg spiser til frokost også, spurte M.

-          Jaja men er jeg det, men jeg synes kanskje du tar litt vel mye smør på skiven. Smurf Smør og jeg har diskuterte hva vi skal gjøre med det, men har ikke funnet noe godt svar. Nå vet du det iallfall. Og så er det lillebroren din. Kan du si til ham at jeg ikke liker at han spiser brødskiven opp ned. Jeg skjønner jo at pålegget smaker bedre når har får det rett på tungen, men likevel. Brørs Brød liker det ikke heller.

-          Sjugur Skjenning skal spises med den søte siden ned. Sjugur er litt spesiell sånn.

-          Det var fælt så pratsom Vera Hvete var, hvisket M til feen. – Kan du ikke ta frem tryllestaven igjen? Jeg kjenner at det snart er tid for å sove. Vera kan visst stå her og prate hele natten.

Ikke før hadde M sagt det, før det ble stille i hveteåkeren.  Bare lyden av Sølvi Sønnavind som kjælte med hveteaksene kunne høres.

Vit, vet, vute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?