1001 godnatthistorier - 310. Historien om Eivind Elg

310. Historien om Eivind Elg

-          Eivind Elg har gode dager nå om høsten, ser jeg, sa fru Fantasia og børstet noen granbarnåler av drømmekappen før hun satte seg.

-          Hvordan det, spurte M

-          Har du ikke sett alle eplene som faller ned av epletrærne? At ikke folk kan høste eplene i tide! All nedfallsfrukten er god mat for Eivind. Ikke rart han kommer tuslende om kveldene for å forsyne seg. Noen ganger har han med seg Elvira Elg og kalvene hennes.

-          Så fint at eplene ikke bare ligger der og råtner, svarte M

-          Det synes jeg også, sa feen. – Mens Elvira og kalvene forsyner seg av eplene, pleier Eivind å stå like ved og passe på at ingen kommer og forstyrrer dem. Om noen tobeininger skulle komme, rister bare Eivind på geviret. Det er nok til at ingen tør nærme seg.

-          Da jeg snakket med Eivind Elg nå nettopp, sa han at august/september var en fin tid å være elg, men han gruet seg til elgjakten. Særlig var det Jeger BomBom han ikke likte. Hvorfor kunne ikke BomBom holde seg inne i godstolen og se på TV slik som andre folk gjorde? Hvorfor skulle han på død og liv ta børsa på ryggen og gjøre livet utrivelig for dem som hadde skogen som sitt eneste hjem?

-          Eivind Elg hadde mange kvelder når det ikke var elgjakt, stått utenfor stuevinduene til tobeiningene og sett på naturprogrammer på TV. Der sa de at det var blitt for mye elg i skogen slik at jegerne måtte regulere elgstammen. For mange elg? Det var jo ikke det som var feilen, mente Eivind. Det var for mange tobeininger.

-          Jeg var helt enig med Eivind, sa feen. – Det var blitt for mange tobeininger.

-          Ja, fortsatte Eivind. – Hva ville tobeiningene sagt om vi elger hadde begynt å jakte på dem? Det hadde vært den letteste sak i verden å gjøre for meg. Jeg vet om mange turstier i områdene hvor jeg vandrer. Jeg kunne bare stille meg opp på turveien opp til Oftenåsen en søndag, for eksempel. Da kunne jeg hatt hele åsen for meg selv. Det er jeg sikker på. Men fordi jeg er snill og grei, gjør jeg ikke det. Skogen er for alle, mener jeg. Også for tobeiningene.

-          Hadde det ikke vært for at Jeger BomBom vifter med DumDum Dunderbørse, skulle jeg jaget ham tilbake til TV-stolen.

-          Kan vi ikke hjelpe Eivind Elg, spurte M. – Du har jo tryllestaven din, har du ikke?

-          Hva mener du jeg kan gjøre, svarte Fru Fantasia.

-          Det er jo så enkelt. Du kan bare drysse litt stjernestøv over DumDum Dunderbørse slik at hver gang BomBom tar i den for å skyte, blir den til en helt vanlig trestokk.

Og slik ble det. Da høstjakten startet, hadde feen vært rundt omkring med tryllestaven hos alle jegerne. Ingen av jegerne forstod hvorfor elgene ikke var redde og løp sin vei slik som året før. Tvert imot. De bare stod der. Hver gang noen forsøkte å skyte, ble børsa til en trestokk. Så kom elgene tuslende og slikket Jeger BomBom og alle de andre jegerne i ansiktet.

 

Endelig ble det fred og ro i skogen.

Bim, bom, bute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?