1001 godnatthistorier - 305. Historien om Trond Trompet

305. Historien om Trond Trompet

-          I morgen er det 17. mai, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. Jeg ser du har penklærne liggende fremme.

-          Jeg gleder meg så jeg nesten ikke kan sove, svarte M.

-          Det gjør Trond Trompet også, sa feen. – Jeg har ham med her. Han har øvd og øvd til den store dagen. Ja, du har sikkert hørt ham rett som det er de siste ukene. Han blåser i alt og alle og bryr seg ikke om at mange ikke får fred og ro til middagsluren sin.

-          Trond Trompet liker å spille solo. Det liker ikke Connie Cola. Hun synes heller han kunne spille Cola. Connie var ikke en gang fornøyd da Trond fortalte henne at å spille solo var det samme som å spille alene. Trond lurer på om det er alt sukkeret som går til hodet på henne.

-          Nå må du holde munn, sier han til henne. – Hadde du enda kunnet synge. Det eneste du kan er å slippe ut kullsyre når noen tar av deg korken og si slurp, slurp. Når det blir 17. mai, kan du iallfall gjøre en avtale med Sup Sugerør slik at jeg slipper å høre på all den slurpingen din.

Trond Trompet strammet seg opp og blåste en ren A.

-          Hørte du det, sa han. – Det var en enstrøken A slik som bare vi trompeter kan blåse.

Connie Cola var fornærmet og sa ikke noe.

-          Jeg gleder meg til å spise iskrem, sa M. – Så mye som jeg orker. Og så har jeg fått en fin 17. maiblåse. Nå skal du bare høre.

Hun blåste så Trond måtte holde seg for munnstykket.

-          Nei, nei, nei, sa han. – Det må du love meg at når jeg spiller i morgen, må du ikke blåse. Du kan blåse når jeg ikke spiller. Tenk om noen trodde at det var jeg som spilte så falskt? Du spiller jo som Kra Kråke. Skal du bruke den blåsen din, må det være når vi i musikkorpset ikke spiller.

-          Kra, kra, kra, var det noen som sa. Det var Kra Kråke som kom flaksende.

-          Nå får det være nok, krakset hun. – Nå har vi måttet høre på deg nesten hver eneste kveld i den beste rugetiden.

-          Ja, er det ikke fint, sa Trond Trompet og prøvde seg med en enstrøken A.

-          Det kan enda gå når du spiller en A, men når hele korpset setter i gang så eggene rister i reiret, er det noe annet. Jeg tenker spesielt på Basse Bass. Når han setter i gang med ompa, ompa, har det hendt at eggeskallene går i stykker før klekking. At dere ikke kan vise hensyn!

Trond Trompet så litt beskjemmet ut.

-          Det er ikke oss, sa Trond. – Det er Dirck Dirigent som forlanger at vi skal spille så høyt. Høyere, høyere, roper han stadig vekk.

-          Har du ikke hørt at du ikke bestandig skal gjøre som andre sier. Det går an å tenke selv! Har du ikke hørt om det?

-          Tenke selv? Hva er det for noe? Trond Trompet så ut som et spørsmålstegn.

-          Det går ikke an å blåse i alt, selv om du er trompet, krakset Kra Kråke og fløy bort med tunge vingeslag.

Kriks, kraks, krute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?