1001 godnattnistorier - 293. Historien om Uno Ugress

293. Historien om Uno Ugress

-          Vet du hvem jeg hørte som gikk og brummet for seg selv borte i nabolaget akkurat nå, sa fru Fantasia. Hun satte seg ikke ned slik som hun hadde for vane.

-          Det var vel ikke Brum Bjørn, spurte M.

-          Nei, det var Gregersen som gikk rundt for seg selv. Jeg snek meg bort til ham for å høre hva han pratet om.

-          Ugress! Ugress! Bare ugress! Og jeg som gjorde det så fint i gulrotsenga før jeg sådde gulrotfrøene.

-          Det er så jeg får lyst til å rive meg i håret. Det er bare det at jeg nesten ikke har hår på hodet.

-          Hver gang ugresset kommer opp der hvor det ikke hører hjemme, har jeg revet meg i håret, og nå er det knapt noe igjen. Uno Ugress er det verste jeg vet.

-          Det var da jeg hørte noen mumle nede ved føttene mine. Det var ingen andre enn Gro Groblad.

-          Kan ikke du snakke med Gregersen og få ham til å stoppe med det ugresspratet sitt.

-          Vi har snakket om det alle vi plantene som Gregersen ikke liker, og det er jo de fleste. Vi mener at vi har like mye rett som gulrot, potet og salat til å vokse i jorda. Vi er frie planter som liker å gjøre hva vi vil. Når vi spirer, greier vi oss selv. Vi trenger ingen til å dulle og stelle med oss. I fjor diskuterte vi hva vi skulle gjøre sammen med alle de som vokste i grønnsakhagen. Per Potet, Gunnar Gulrot, Sally Salat og Petra Persille. Alle var vi enige om at noe måtte gjøres. Per Potet, for eksempel, kunne godt tenke seg et annet liv. Han var ikke fornøyd med å ligge i mørket nede i potetkjelleren og vente på å bli kokt og spist. Kan ikke du hjelpe oss, spurte Gro Groblad.

-          Hva mener du M? Hvordan kan vi hjelpe alle ugressplantene og hageplantene?

-          Jeg vet det, sa M. – Alle plantene kan utvandre til sitt eget land og lage en egen stat, Grønnlandia. Du har jo tryllestaven, så det burde være enkelt.

-          For en kjempegod idé, sa Gro Groblad. – Det gjør vi.

-          Tja. Hvorfor ikke, sa feen og svingte tryllestaven så stjernestøvet drysset over hele grønnsakhagen.

-          Her har det visst skjedd noe, mumlet Gregersen for seg selv da han noen dager senere kom ned til grønnsakhagen. – Jeg kan ikke se et eneste grønt strå noen steder. Dette var merkelig. For noen dager siden kunne jeg se at potetgresset begynte å komme opp. Nå er alt borte vekk. Dessuten burde gulrøttene vist seg også. Og ikke noe å se til Uno Ugress. Merkelig! Vel, jeg får bare vente noen dager til.

Neste natt lå Gregersen og sov og snorket så det durte i veggene. Det var bare så jorda i grønnsakhagen ristet, men det var det ingen som brydde seg om der fordi alle hadde flyttet til Grønnlandia.

-          Nå skal jeg så noen drømmefrø i hodet til Gregersen, sa feen. - Så skal vi se at alt ordner seg.

Da morgenen kom, hadde fru Fantasia vært ute med tryllestaven. Alle plantene var flyttet tilbake i grønnsakhagen. Gregersen kunne nå navnene på alle som han før bare hadde kalt Uno Ugress. Nå hilste han blidt på Gro Groblad og spurte om hun ikke kunne flytte seg litt slik at Per Potet gikk bedre plass. Han nikket til Valborg Vassarv og ba henne pent om å gå til siden slik at Gunnar Gulrot kunne komme opp.

-          Valborg nikket med blomsterhodet og gikk litt til siden.

-          Resten av sommeren var en fryd både for Gundersen og alt som vokste i grønnsakhagen.

Grønsinne, grønnsakk, grønnsute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?