612. Historien om Roger Rumpetroll
- I kveld skal jeg fortelle om troll, sa fru Fantasia og trakk stilen til side før hun satte seg ved siden av M.
- Det hørtes skummelt ut. Tør jeg høre på det?
- Det gjør du nok, for det er bare Roger Rumpetroll jeg skal fortelle om. Det eneste som gjør at han ligner på et troll, er at han har hale.
- Hvorfor heter han Rumpetroll da og ikke bare Roger Rumpe?
- Husker du ikke at jeg har fortalt historien om Ronny Rumpe før? Det etternavnet var opptatt, så da ble det Roger Rumpetroll.
- Åja.
- Det aller morsomste Roger vet, er å ligge på bunnen i vanndammen og drømme. Da kan alt mulig hende. Slik som den gangen det begynte å regne mens han sov. Om han drømte eller var våken, var han ikke sikker på. Hver gang en regndråpe falt ned, ble det et lite hull i vannflaten.
- Gjennom dette hullet kom Roger ut av vanndammen. Det var bare å slå et par slag med halen, så var han ute i friluft.
- Så rart! Alle sommerfugler og insekter beveget seg utrolig sakte. Et vingeslag tok nesten en evighet. Det var som alle hang helt stille i luften. Roger Rumpetroll skjønte ikke så mye, men han forstod at han reiste gjennom tiden i rasende fart. Han hoppet fra regndråpe til regndråpe så lett som bare det. Snart forsvant han opp i skyene og alt ble bare grått og vått.
- Litt etter var han over skyene. Så fint! De lå der som hvit bomull under ham.
- Skulle han reise videre, eller skulle han vende tilbake? Stjernene blinket og lokket der oppe på den svarte himmelen. Likevel bestemte Roger seg for å vende tilbake. Han hoppet nedover fra regndråpe til regndråpe til han var nede.
- Plopp! Der falt han gjennom hullet som regndråpen laget i vannet og våknet. For en fin drøm han hadde hatt! Men hvem var det han så der? Var det ikke Vanda Vannkalv. Hun var skummel og noe av det farligste et lite rumpetroll kunne møte.
- Det var enda bra at det ikke fantes vannkuer og vannokser i dammen. Da hadde det ikke vært greit å være rumpetroll. Roger hadde hørt om vannbøfler, men de holdt heldigvis til helt andre steder.
- Nei, det var bare en ting å gjøre, og det var å gjemme seg nede i mudderet i bunnen av dammen og håpe på at ingen fant ham. Hvorfor hadde ikke Fridtjof og Frida Frosk funnet frem til en bedre dam sist vår? Froskedammer skulle jo være bare for frosker. Pamela og Patrick Padde kunne til nød gå an. De spiste iallfall ikke rumpetroll så vidt Roger visste.
- Dermed krøp Roger Rumpetroll under et blad, sovnet og drømte videre.
Dim, dam, dute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar