621. Historien om Flinkeline Flått
- Så flott at jeg får være med i godnatthistoriene dine, sa Flinkeline Flått til meg i dag.
Fru Fantasia satte seg ned ved siden av M.
- Sannelig har jeg ventet lenge, sa Flinkeline.
- Er det noe rart, sa feen. – Du er ikke lett å finne der du gjemmer deg i busker og kratt. Liten er du også.
- Er det noe rart at jeg gjemmer meg? Det er ingen av tobeiningene som liker meg. Jeg prøver så godt jeg kan å unngå dem, men når de kommer forbi, hender det jeg tar feil av dem og andre dyr. Jeg liker dem ikke fordi de vasker seg for mye. Jeg har hørt at noen av dem dusjer flere ganger om dagen. Såpe og vann er det verste jeg vet. Nei, da var det annerledes i gamle dager. Jeg har hørt av onkler og tanter at den gangen badet de bare to ganger i året, til jul og før slåttegrauten om sommeren.
- Tok du med deg Flinkeline, spurte M.
- Jo, jeg har henne her. Hun sa at hun gjerne ville hilse på deg.
- Hei, sa M.
- Hei, svarte Flinkeline. – Det var hyggelig å komme på besøk. Så fin dyne du har. Noe slikt skulle jeg ønske jeg hadde i skogen når det blir kaldt om nettene.
- Er det flott å være flått, måtte M spørre.
- Det er noe av det flotteste som fins, svarte Flinkeline. – Stadig vekk kommer jeg ut på spennende reiser. Dessuten vet jeg aldri hvor jeg skal hen når jeg er på reisefot. Og så er det veldig enkelt. Jeg klatrer bare opp i en busk og sitter der og venter. Det gjelder å passe på når for eksempel Råger Rådyr kommer forbi. Da hopper jeg opp i pelsen han og klamrer meg fast. Det dumme med Råger er at han er litt lat. Han går aldri langt så sant han finner nok mat å spise. Da er det annerledes om Ulf Ulv kommer tuslende. Da kan det bli langtur. Dessverre er det ikke ofte jeg treffer på Ulf.
- Derfor er det ikke så ofte jeg kommer ut på lange reise. Mesteparten av tiden sitter jeg og venter på at noen skal komme forbi. Men det går jo an å gjøre andre ting. Etter at det har regnet, treffer jeg rett som det er på Markus Meitemark. Da pleier vi å ha løpekonkurranse. Markus hører ikke til de raskeste, men det gjør ikke jeg heller. Det Markus ikke merker når han begynner å løpe, er at jeg henger meg fast i ham. Han ser seg tilbake, men får ikke øye på meg og tror hele tiden han har vunnet. Når han har beveget seg en meter eller så, snur han seg og sier at han vant. Det er da jeg hopper ned og stiller meg foran ham.
- Tror du, ja, sier jeg.
- Klart det er litt juks, men det er jo ikke snakk om noe verdensmesterskap. Det er bare en uskyldig løpekonkurranse for moro skyld. Det er like morsomt hver gang når Markus snur seg og ser at han har tapt. Da finner han seg et hull i jorda og forsvinner til han dukker opp neste gang det regner.
- Det der er ikke pent gjort, sa M.
- Men det er da litt flått å kunne jukse uten at noen merker det? Er det ikke?
- Det er jeg uenig i, sa M, - og nå tror jeg at jeg vil sove.
Flitt, flått, flute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar