620. Historien om Surgrim Surdeig
- Hva spiste du til kveldsmat nå i kveld, spurte fru Fantasia og glattet på lakenet før hun satte seg på sengekanten.
- To skiver av Brørs Brød med geitost, svarte M.
- Da tenker jeg at Surgrim Surdeig har vært på ferde. Han og Brørs er gode venner. Brørs er på god fot med Gjermund Gjær også, men han liker Surgrim best.
- Jeg kjenner meg bedre når det er Surgrim som har ansvaret for hevingen, pleier Brørs å si.
- Heving? Hva er det for noe rart, spurte M.
- Brøddeigen hever seg når den vokser i bollen eller trauet mens den venter på å bli bakt ut til brød.
- Hvorfor heter det ikke voksing, da? Når jeg vokser, er det ingen som sier at jeg hever meg.
- Nå spør du mer enn jeg kan svare, sa feen. – Jeg forteller heller litt mer om brødbaking. Til forskjell fra Gjermund Gjær krever Surgrim å bli stelt med av og til for å kunne lage godt brød.
- Får han det stellet han trenger, er han klar til baking når som helst. Noen mener at forfedrene eller formødrene til Surgrim levde i det gamle Egypt for mange tusen år siden og lenge før det også. Når det gjelder brødbaking, er Gjermund Gjær en nykommer. Gjermund er bare litt over hundre og femti år gammel.
- Gullgraverne som dro til California i Amerika omkring 1850, pleide alle sammen å ha med seg en pose med surdeig som de bar på kroppen. Noen bakerier i San Fransisco i California skryter av at de bruker surdeig helt fra 1849, men om det er sant, tviler jeg på, sa feen. – Men vi kan jo spørre Surgrim. Jeg har ham med her i en liten pose.
- Det var sannelig på tide at du spurte meg, boblet Surgrim nede i posen. – Jo, det er helt sant at surdeigen de bruker i San Fransisco stammer helt fra gullgravertiden. Hadde det ikke vært for meg, ville det vært mye mindre gull i verden. Gullgraverne arbeidet hardt, og da måtte de ha surdeigsbrød. Det var det eneste som dugde den gangen. Vi surdeiger var også med til Klondyke i Alaska da gullgravere fant gull der. I Alaska likte jeg meg godt selv om det var kaldt. For oss surdeiger gjør det ikke noe om vi fryser og blir harde som stein. Når vi tiner opp, er vi like gode som før, kanskje enda bedre.
- Egentlig trodde jeg du var sur som en gammel vaskeklut og at det ikke gikk an å snakke med deg, sa M.
- Nei, min santen om jeg er sur. Jeg vet ikke om noen som er blidere enn meg bare jeg får lov til å gjære og boble. Bare se på Brørs Brød når jeg har vært med i brødbakingen. Finere gjærbakst er sjelden å se.
- Luftigere og mer velsmakende brød er det få som kan ordne opp med. Selv om surdeigfamilien er veldig gammel, er det ingen som kan lage brød som oss.
- Da lærte jeg noe nytt i kveld også, sa M og gjespet.
Du, deig, dute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar