614. Historien om Jeremias Jern
- Jeg traff Jeremias Jern da jeg var innom Historisk museum for ikke lenge siden, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M på sengekanten. – Han lå der i en monter og så litt trist ut.
- Hadde han det ikke bra på museet, da, spurte M.
- Jo, det var ikke noe i veien med det, men det var ingen som tok seg tid til å stoppe og slå av en prat.
- Alle bare trodde han var en helt vanlig spydspiss og gikk forbi. Men Jeremias hadde opplevd mer enn de fleste før han havnet på museum. Han husket godt da han ble smidd av Smileik Smed første gangen. Han var bare en helt vanlig jernklump da han ble lagt i essen. Det var forferdelig varmt og han ble rødglødende før Smileik la ham på ambolten og begynte å hamre.
- Jeremias hadde ingen anelse om hva han skulle bli. Han hadde hørt historier om at jern kunne smis til mye rart. Overraskelsen var likevel stor da han ble smidd til jernnagler til et vikingskip.
- Jeremias Jern hadde aldri vært til sjøs før og var veldig spent da vikingskipet ble sjøsatt. Han visste ikke en gang at vannet var vått. Heldigvis fløt skipet da det kom ut i vannet.
- Jeremias var egentlig glad da vikingskipet grunnstøtte året etter. Det ble så ødelagt at det ikke kunne repareres, men naglene ble tatt ut og gitt til Smileik Smed. Det ble en ny omgang i essen, og denne gangen ble han smidd til en skarp spydspiss.
- Hva vil skje nå, undret Jeremias.
Han trengte ikke å lure lenge på det, for en bjørn var sett like ved. Den hadde drept både sauer og kuer. Jeremias Jern ble satt på et langt bjørnespyd og så bar det ut i skogen. Hadde ikke Jeremias vært laget av jern, ville han blitt veldig redd da han møtte bjørnen. Den reiste seg opp på to ben og løp rett mot Jeremias. Det skulle den aldri gjort, for den spiddet seg selv.
- Dette vil jeg ikke være med på mer, sa Jeremias. – Alt for farlig for meg. Spissen min ble litt bøyd også. Jeg tror sannelig jeg må innom Smileik Smed enda en gang.
- Er du der igjen, spurte Smileik. – Ja, jeg ser jo at jeg sparte litt for mye på jernet da jeg smidde deg forrige gangen. Du duger nok ikke til bjørnespyd. Det ser jeg nå. Men til reinsdyrjakt er du fullt brukelig bare jeg får rettet ut spissen din.
Etter en tur i essen for å bli rødglødende, bar det opp på ambolten en gang til, og Smileik hamret løs på Jeremias nok en gang.
Det tok ikke lange tiden før han var god som ny.
- Endelig kommer jeg på tur til høyfjellet, tenkte Jeremias. – Der er det reinsdyr og mange andre dyr. Dessuten er det mye kjøligere der enn i smia. Nå er jeg lei av å bli varmet opp i essen og banket. Det er både varmt og vondt.
Dessverre ble det ingen reinsdyrjakt på Jeremias Jern. Det kom et kraftig snøfall og dermed forsvant han i en snøfonn. Jegerne måtte dra hjem igjen uten å ha sett et eneste reinsdyr. Snøfonnen ble til en liten isbre som la på seg for hvert år.
- Hvor lenge jeg lå der under isen, vet jeg ikke, sa Jeremias. - Kan hende var det over tusen år. Da isen smeltet og jeg så sola igjen, var det ingen som hadde bruk for meg. Jeg fikk besøk av Ruslan Rust og ble brun og rusten. Heldigvis ble jeg funnet før Ruslan rakk å spise meg opp, og nå ligger jeg her på Historisk museum.
- Hvis du vil, sa M, - kan jeg spørre museumsbestyreren om du ikke kan bli med meg på skolen slik at du kan fortelle historien din til klassekameratene mine.
- Da tror jeg at jeg må drysse litt stjernestøv over bestyreren slik at han sier ja. Ellers vet jeg at han vil si nei, sa feen.
Og slik gikk det til at Jeremias fikk fortalt denne historien og mer til på skolen til M.
Jern, jarn, jute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar