622. Historien om Bærhild Bærtege
- Bærhild Bærtege gleder seg hele sommeren til Bård Blåbær blir moden, sa fru Fantasia da hun kom inni soverommet til M.
- Det gjør jeg også, sa M. – Blåbær er noe av det beste jeg vet. Og så blir jeg så fin og blå på fingrene.
- Bærhild er litt nøye på det når hun er på tur i blåbærskogen. Hun passer på ikke å bli blå på føttene.
- Det spesielle med Bærhild er at hun ser omtrent lik ut helt fra hun kommer ut av egget til hun blir voksen. Hun skifter bare skall hele tiden. Da lever hun av saft fra forskjellige planter mens hun venter på at blåbærene skal bli modne. Hun har en liten nebbmunn som hun bruker når hun suger i seg mat. Det er veldig kjekt, for da trenger hun ikke tenner og slipper å tenke på å gå til tannlegen. Hun har heller ikke bruk for kniv, skje og gaffel heller.
- Så fint det må være å være bærtege, sa M.
- Det er nok ikke like enkelt bestandig. Noen ganger kommer det folk med bærplukkere, og da er det ikke bestandig at Bærhild kommer seg unna. Havner hun i bånn av bøtta, greier hun ikke å komme seg ut. Noen ganger blir hun helt blå av å ligge der, og da er det ikke sikkert hun blir renset ut. Å bli til blåbærsyltetøy er ikke morsomt.
- Men som regel pleier Bærhild å si fra på sin måte. Dersom noen klemmer på henne, spruter hun ut illeluktende væske. Det er det vi kaller bærfis. Da smaker blåbærene vondt i tillegg til lukten.
- Dersom bærplukkerne ikke kommer og overrasker Bærhild, pleier hun å fly sin vei når hun ser hva som er på gang. Hun må bare ha litt tid til å brette ut vingene sine. Hun liker ikke så godt å fly fordi det er veldig mye arbeid å brette vingene tilbake igjen under dekkvingene, men må man, så må man.
- Blir det for mange blåbærplukkere, hender det at Bærhild flyr opp til noen moltemyrer som hun vet om. Dessverre er det ikke hvert år det er molter, men noen ganger slår det ordentlig til.
- Det fine med molteplukkerne er at de tar ett og ett bær slik at det er lett å komme seg unna. Molter kunne nok smakt litt bedre, synes Bærhild. – De er litt for sure for hennes smak. Det samme gjelder for Teittil Tyttebær. Han er rett og slett uspiselig. Iallfall for bærtegefamilien.
- Er hun heldig til høsten, finner hun seg en plass inne i Stabukk Stubbe. Han begynner å råtne nå, og det er lett å grave seg inn der. Når snøen faller, er det ikke noe bedre sted å være for en bærtege. Blåbærskogen er aldri langt unna. Dessuten har Stabukk så mye å fortelle om, men det kan han gjøre selv en annen gang.
Fis, fas, fute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar