616. Historien om Sorghild Sørgekåpe
- Ikke noe er så fint som å være sommerfugl, mener Sorghild Sørgekåpe.
Fru Fantasia satte seg på stolen ved siden av senga til M.
- Men hun undrer seg virkelig over hvem som har funnet på navnet hennes. Hun oppdaget først hva hun het da hun krøp ut av puppen. Før det hadde hun kravlet omkring og spist av de plantene hun fant.
- Hun hadde vært heldig, for det var ingen som forsøkte å spise henne. Sikkert på grunn av de røde prikkene på kroppen.
- Sørgekåpe! Jeg skulle ønske jeg kunne byttet navn. Og så Sorghild til fornavn i tillegg! Og så jeg som ikke er sørgmodig i det hele tatt. Så langt derifra. Jeg vet ikke om noen som er så munter som jeg. Hele sommeren er jeg på reisefot og flagrer omkring fra blomst til blomst. Jeg har hørt om midtsommerballet i blomsterenga, men har det for travelt til å være med der. Jeg liker meg egentlig best i skoger hvor det er mange trær. Der er det nok av nektar å finne og ikke så mange andre sommerfugler.
- Mange i familien min har tatt turen til England, men selv har jeg aldri vært der. Det er alt for langt å fly. Noen har kommet tilbake hit etter å ha fløyet sammen med Vegard Vestavind, men ingen av dem har visst hvordan de har kommet seg dit. Jeg tror de er fraktet over havet til England med norsk tømmer, for alle forteller at de de krøp ut av puppen så var det masse tømmerstokker rundt omkring. Det samme kan det forresten være. Jeg er fornøyd her i skogen i Norge.
- Sommeren er en deilig tid for oss sørgekåper. Nektar finner jeg over alt. Det er bare å besøke Gjems Geitrams for eksempel. Tidlig om morgenen er han full av den søteste nektar det går an å tenke seg. Jeg er gjerne ute før Bea Bie kommer og samler blomsterstøv. Da kan jeg sette meg i toppen av Gjems og se på henne der hun jobber og sliter. Hun har knapt nok tid til å spise så travelt har hun det. Hvis hun hadde visst at Birger Birøkter stjeler all honningen hennes på høsten, ville hun nok ikke arbeidet så hardt.
- Jeg er en av de største sommerfuglene i Norge. En gang i tiden skal jeg visst ha vært så godt som helt blå. Men dum som jeg var, lånte jeg bort blåfargen til mange andre sommerfugler slik som Dag Dagpåfugløye. Dag lovet meg at jeg skulle få blåfargen tilbake, men holdt han det han lovet? Nei da. Det er grunnen til at jeg bare har noen småflekker igjen ytterst på vingene. Jeg har prøvd å snakke til ham flere ganger, men da bare gjemmer han seg bort inne i brenneslekratt, og dit har jeg aldri våget meg.
- Jeg har hørt av tippoldemor at i gamle dager trodde folk at jeg varslet om at noen skulle dø når de så en sørgekåpe, men det er ikke sant i det hele tatt. Folk trodde så mye rart før. Det gjør de forresten nå også. Akkurat det kunne jeg sagt mye om, men nå har jeg ikke tid, sa Sorghild Sørgekåpe før hun fløy videre.
Sorg, sarg, sute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar