631. Historien om Gjørid Gjødselbille
- Jeg hørte et skikkelig klask i går da jeg gikk forbi havnehagen der Kranselin Ku går og beiter og undret meg over hva det var, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Det gjør ikke jeg, sa M. – Det var helt sikkert Kranselin som slapp en stor kuruke. Jeg har hørt den lyden mange ganger før.
- Du har sikkert rett, svarte feen, - men da jeg gikk nærmere fikk jeg øye på en liten tass som var travelt opptatt.
- Det var ingen andre enn Gjørid Gjødselbille som var travelt opptatt med å trille en stor kule med halvtørr kumøkk.
- Du må snakke et alvorsord med Kranselin, sa hun. – Nå var det like før det skjedde igjen. Kranselin løftet på halen og like etter smalt det ved siden av meg. Hadde jeg ikke skjønt hva det var hun skulle gjøre, kunne det gått helt galt. For å si det rett ut – det er noe dritt at hun ikke kan passe bedre på når hun gjør fra seg. Hun er så opptatt av den melkingen sin at hun ikke vører noen ting.
- Men hvorfor har du fått slike fine gule sokker på forbena dine, spurte feen.
- Det var Forleik Forsker som satte dem på meg. Jeg har ingen anelse om grunnen. Forleik er litt rar av og til. Jeg har observert ham i det siste når han har sittet på huk og fulgt med i det jeg gjør. Hvorfor han sitter slik på huk, har jeg lurt på. Hadde han enda trukket ned buksen, hadde jeg forstått at han skulle bæsje, men han bare satt på huk. Jeg ventet en stund på at det skulle komme noe ut som jeg kunne lage en gjødselkule av, men ingen ting skjedde. Plutselig satte han på meg disse gule sokkene. Jeg har prøvd å ta dem av, men de sitter helt fast.
- De andre gjødselbillene gjør narr av meg på grunn av dem. Egentlig tror jeg at de er litt misunnelige, for det er ingen andre som har slike fine gule sokker. Men nå har jeg det travelt, sa Gjørid. Det er mye kumøkk å trille. Kanskje du kan komme hit i morgen kveld å hjelpe til.
- Det er en avtale, sa feen. - Kan hende tar jeg med meg en liten jente.
- Helt greit for meg, sa Gjørid Gjødselbille.
- Nå har du sjansen, sa fru Fantasia og var klar til å drysse stjernestøv over M. – Det er ikke alle barn som har vært med å trille gjødselkule.
Før M rakk å protestere, stod de ved siden av en stor kuruke.
- Skal jeg lage kuler av denne her, sa M og holdt seg for nesen. – Det lukter.
- Det lukter bare ren kumøkk. Ikke noe å bry seg om. Her har vi Gjørid Gjødselbille som kan fortelle deg hvordan det gjøres.
- Hei, sa Gjørid.
- Hei, sa M mens hun holdt seg for nesen.
- Det er du som vil lære å trille gjødselkuler? Det er noe av det morsomste som finnes. Enda morsommere enn å sparke ball.
- Jeg hører hva du sier, sa M.
- Dette er kumøkk av fineste sort. Akkurat passe tørr. Du river bare ut en passe klump. Hvis du ikke får det til med hendene, kan du bruke tennene.
- Mener du at jeg skal bite i den digre ruken der?
- Ja, hvorfor ikke? Det bruker jeg å gjøre. Litt seigere enn mør biff, men ganske grei å bite i. Når du har fått løs et passe stykke, er det bare å trille. Du står på hendene og begynner å trille. Før du vet ordet av det, er kulen rund og fin. Du må bare passe på når du kommer til en nedoverbakke. Da må du slippe ellers kan du risikere å bli med. Det gjør ikke så mye for meg, for jeg har et hardt ryggskjold og pleier å henge med. Det er ikke verdt å miste en fin gjødselkule bare fordi det går unna bakke.
M kom godt i gang, men bite i kumøkka ville hun ikke. Snart hadde hun en fin kule som rullet så lett som bare det. Plutselig begynte den å rulle fortere og hun maktet ikke å slippe. Møkka var mer klissete enn hun hadde trodd. Med et smell oppdaget hun at hun lå i senga. Ved siden av satt feen og smilte.
- Jeg drømte visst, sa M og så opp. – Det var da enda bra.
Hun luktet på hendene som duftet av såpe.
- Jo, jeg må ha drømt, sa hun og trakk dynen opp til nesen.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar