627. Historien om Døgenikt Døgnflue
- I kveld må du bli med meg ned til Figga, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M. – Ta på deg varme klær, så går vi med en gang.
- Er det noe spesielt som skjer der i kveld, spurte M.
- Jeg har en avtale med Døgenikt Døgnflue. Hun tar til vingene nå i kveld.
- Har hun det så travelt hun ikke kan vente til i morgen?
- Ja, slik er det med døgnfluer. Noen ganger har de holdt til i vannet i flere år, men så en dag finner de ut at de plutselig vil opp å fly.
- Da har de det så travelt at du ikke kan tro det. Det er derfor vi må skynde oss før Døgenikt forsvinner.
Fru Fantasia tok frem tryllestaven og drysset litt stjernestøv over M. Litt etter stod de ved bredden av Figga. Elven fløt sakte nedover mot sjøen. Overflaten var blank som olje. Rett som det var, kom det fisk opp til overflaten og laget små ringer i vannet.
- Det er nok Sjøgrim Sjøørret og familien hans som venter på at døgnfluene skal klekkes. De vet akkurat når tiden er inne. Akkurat nå ligger alle døgnfluene klare på bunnen og venter på at solen skal gå ned. På omtrent samme tid svømmer alle sammen opp og begynner å gjøre seg klar til den første flyturen. Da er de så mange at fiskene ikke klarer å spise alle sammen. Bare vent, så skal du se.
Og plutselig skjedde det. Det var så vannet nesten kokte. Massevis av småinsekter kom til syne i vannet. Rundt omkring begynte det å plaske. Det var Sjøgrim som forsynte seg av godbitene sammen med mange andre i familien.
- Der har vi henne, sa feen og pekte. – Hun klatrer opp på det sivet der.
- Hei, sa M. – Er det du som er Døgenikt?
- Ja, sa Døgenikt. – Hvem andre skulle jeg ellers være? Jeg vet da hvem jeg er. Men akkurat nå har jeg det litt travelt. Kan du vente øyeblikk til jeg får strukket og tørket vingene mine?
- Bare tørk i vei, svarte M. – Det var sannelig noen fine vinger du har.
- Ja, ikke sant, sa Døgenikt og begynte å røre litt på vingene.
- Hvilke planer har du for i kveld? Det begynner jo å bli mørkt allerede.
- Planer? Nei, jeg har ingen planer. Vi døgnfluer har sjelden planer. Det eneste jeg vet jeg skal gjøre i dag eller i morgen er å legge alle eggene mine i vannet her et sted, Men hvor vet jeg ikke. Jeg tar det som det kommer. Har du forresten sett noe til Sjøgrim?
- Så du ham ikke selv da du svømte opp til overflaten?
- Joda, men han flytter på seg hele tiden. Han er både her og der.
- Jeg vet han er der nede et sted og bare venter på at jeg skal legge eggene mine.
- Vil du at jeg skal hjelpe deg, spurte M.
- Ja, vil du det? Hvis du plasker litt i vannet, vet jeg at Sjøgrim holder seg unna. Selv om han er stor, er han ikke særlig modig. Bare ikke plask så mye at jeg blir våt på vingene.
- Er dette bra, spurte M.
- Det går fint, svarte Døgenikt. – Å, det var deilig å få lagt alle eggene. Jeg kjenner meg litt sliten, sa hun før hun fløy sin vei.
- Kan hun bli sliten av å gjøre så lite, spurte M.
- Ja, døgnfluer tåler ikke mye. Om noen dager er de borte alle sammen. Enten blir de spist av Sjøgrim eller andre fisk eller så bare dør de.
- Også jeg som trodde vi kunne treffes senere en gang.
- Det går nok ikke, sa feen.
Fly, fløy, flute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar