630. Historien om Parsival Papirserviett
- I går traff jeg Samuel Samler for første gang, sa fru Fantasia og satte seg på stolkanten ved siden av senga til M.
- Samuel Samler? Han har jeg aldri hørt om!
- Det er slettes ikke rart. Han er ikke lett å finne blant alle samlingene sine. Før bodde han i et stort hus, men på grunn av alt han samlet på, ble huset for lite for Samuel. Han måtte finne seg et nytt hus. Likevel varte det ikke lenge før også det var fullt. Han måtte flytte til en granbarhytte i skogen sammen med hunden sin, for den var så liten at det ikke var plass til noe av det han samlet på. Der bodde han i flere år.
- Den som var glad for at han ikke ble med Samuel ut i skogen den gangen, var Parsival Papirserviett. Parsival er en av flere tusen papirservietter som er med i samlingene til Samuel. Han liker best å ha det tørt hele tiden. I en granbarhytte hender det rett som det er at det begynner å dryppe inn når det regner. Den som har sett hva som skjer når papirservietter blir våte, vet at det ikke er levelig liv å bo slik.
- Er det virkelig noen som samler på papirservietter, spurte M.
- Det er bestandig noen som samler på alt mulig. Hvorfor vet jeg ikke, sa feen. – Kan hende er det på grunn av at menneskene har samlet på mat i alle tider fordi de ikke liker å gå sultne til sengs?
- Men hjemme hos meg er det bare litt mat i matskapet og i kjøleskapet. Det varer ikke mange dagene.
- Da må du huske på at det er et kjempestort matlager i matbutikkene. Og matbutikkene får all maten fra lagre som er enda større. Du trenger ikke å samle mat fordi det er andre som samler for deg. Så er det slik at noen, av en eller annen grunn, begynner å samle på andre ting. Etter en stund greier de største samlerne ikke å stoppe. Og plutselig er huset fullt av papirservietter eller andre merkelige ting som ingen har bruk for.
- Parsival Papirserviett er en av dem som bor i ett av husene til Samuel Samler. Han har ingen anelse om hvorfor han er der, men bryr seg ikke om det. Parsival lå en gang på selve Kongens bord for lenge siden. Det er derfor han har gulltrykk.
- Er det ekte gull, spurte M.
- Det er jeg ikke sikker på, men det er ikke umulig. Parsival var heldig, for han ble lagt på Kongens tallerken. Kongen hadde imidlertid et silkelommetørkle som han tørket seg rundt munnen med. Parsival ble derfor lagt til side, og en av Kongens lakeier eller tjenere, passet på å ta vare på ham. Til slutt endte han opp hos Samuel Samler hvor han fikk hedersplassen blant serviettene.
- Det eneste Parsival bekymret seg for var hvordan det skulle gå med samlingene når Samuel var nødt til å bo i en barhytte. Særlig om høsten og vinteren var Samuel ofte forkjølet. Heldigvis var det mange av de vanlige papirserviettene som besøkte Samuel og tørket snørr når nesen han rant. Det hjalp litt, men alle serviettene var enige om at det ikke var bra å bo slik hele året.
- Det var da Parsival bestemte seg for å snakke med Kongens råd om ikke de kunne finne en løsning. Siden Parsival var en kongelig papirserviett og hadde ligget på Konges tallerken, ble det bestemt at alle papirserviettene skulle flyttes til det kongelige papirserviettmuseet.
- Slik endte alt vel. Samuel Samler kunne flytte tilbake til ett av husene sine. Parsival ble satt i glass og ramme på museet.
- Om granbarhytten ikke har rast sammen, så står den der ennå.
Pippeli, pappeli, pute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar