”Trening med nyvingen”

I Sattahip kom vi tilfeldigvis i kontakt med en som solgte såkalte ”overliggere” fra Advance. Denne gangen en ubrukt Advance Epsilon 5 fra 2008 som nå i 2009 er blitt avløst av Epsilon 6. Prisen var grei: Under halvparten av det den ville kostet før den ble avløst av Epsilon 6. Så nå har jeg en Adventure Platinium fra 2007 for salg.

Rob sammenlignet Epsilonen med Platiniumen og mente at den var langt mer lettstartet. Platiniumen hadde mye lettere for å trekke til en av sidene under opptrekket. En av årsakene er muligens at A-riserne på Epsilon er splittet i to på hvert side. Ved å trekke kun i de to indre A-riserne er man garantert at det er midten på vingen som kommer opp først når vinden står omtrent rett inn.

Det var ganske termisk på idrettsplassen mellom 13 og 14 i dag. Jeg fulgte godt med på trærne rundt og la merke til at boblene trigget på omtrent de samme stedene hele tiden. Årsaken var trolig undertrykk når vinden laget smårotorer bak større treklynger. Interessant å se på hvordan boblene startet og så rev med seg mer og mer luft fra omgivelsene til de kulminerte. Opptrekkene gikk greit, men det var ikke lett å holde vingen oppe over lengre tid. Jeg måtte også være på vakt mot å bli røsket i været eller dragget. Jeg fikk også prøvd ut Jon Fjelldals startmetode hvor man har kontroll over begge sider av vingen i begynnelsen av opptrekket.

”RELIGIONENS MØRKE NATT SENKER SEG OVER IRAN OG DELER AV DEN ISLAMSKE VERDEN”

”Utenriksdepartementet opplyser i en pressemelding at Norge protester mot at Shirin Ebadi er fratatt Nobels fredspris.

I kunngjøringen heter det at Norge reagerer sterkt på opplysningene om at iranske myndigheter har fratatt Shirin Ebadi fredsprisen fra 2003. I går ettermiddag ble Irans Chargé d’affaires innkalt til Utenriksdepartementet.” (http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3393261.ece)

Videre står dette i Aftenposten:

” - Vi er sjokkert

- Det er første gang at et lands myndigheter konfiskerer Nobels fredspris. Medaljen og diplomet er fjernet fra Ebadis bankboks sammen med andre eiendeler som ble oppbevart samme sted. Vi er sjokkert og stiller oss uforstående til en slik handling, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Det er ikke første gang norske myndigheter tar opp situasjonen til fredsprisvinner Ebadi. Tidligere i høst ble Ebadis ektemann arrestert i Teheran, og ifølge UD ble han utsatt for vold. Utbetalinger av hans pensjon er blitt stanset og hans bakkonti er blokkert.”

Det er så jeg blir lei meg og skammer meg på vegne av islam. Mer skal jeg ikke si, for jeg finner faktisk ikke sterke nok ord til å uttrykke det jeg vil si…

"Første høydetur av elev i 10 sekundmeter!!!"

Mange interessante turer fra nytt flysted sist mandag. Da vi kom dit, var vinden så sterk at ingen startet. Mer enn ti sekundmeter i gjennomsnitt. Etter noen timers venting var vinden like sterk. To erfarne PG-piloter startet, gikk rett opp, men stod fullstendig stille 10 meter over start. de karret seg ned til landing. Litt etter ble en elev sendt ut på sin første høydetur. Han hadde en fin baklengsstart, men dro rett til værs uten å få snudd seg rundt (se bildet). Heldigvis taklet han situasjonen bra. Sakte ble han dreid rundt og kom seg ned til landing. FLAKS, spør du meg.

Senere på dagen løyet vinden. Det ble noe kjøligere. Termikken ble svakere, og vinden begynte å dra mot høyre, parallelt med fjellsiden, rett utenfor start. Resultatet ble at løftet delvis forsvant rett etter start, og det ble mange tre- og busklandinger. En pilot fra Japan bare forsvant ned mellom trærne etter at løftet forsvant etter utsprang, det ble stort synk, hekting i et tre, full kollaps av skjermen før han ble borte nede i lia. Heldigvis fikk han bare noen skrubbsår. En erfaren pilot var en av flere som havnet i et tre like til høyre for starten (Se bildet).

”Who is who? Who is Hu? Hu is Hu!”

We take you now to the Oval Office...

President George W. Bush: Condi! Nice to see you. What's happening?

National Security Advisor Condoleeza Rice: Sir, I have the report here
about the new leader of China.

Bush: Great. Lay it on me.

Rice: Hu is the new leader of China.

Bush: That's what I want to know.

Rice: That's what I'm telling you.

Bush: That's what I'm asking you. Who is the new leader of China?

Rice: Yes.

Bush: I mean the fellow's name.

Rice: Hu.

Bush: The guy in China.

Rice: Hu.

Bush: The new leader of China.

Rice: Hu.

Bush: The Chinaman!

Rice: Hu is leading China.

Bush: Now whaddya asking me for?

Rice: I'm telling you Hu is leading China.

Bush: Well, I'm asking you. Who is leading China?

Rice: That's the mans name.

Bush: That's who's name?

Rice: Yes.

Bush: Will you or will you not tell me the name of the new leader of China?

Rice: Yes, sir.

Bush: Yassir? Yassir Arafat is in China? I thought he was in the Middle East.

Rice: That's correct.

Bush: Then who is in China?

Rice: Yes, sir.

Bush: Yassir is in China?

Rice: No, sir.

Bush: Then who is?

Rice: Yes, sir.

Bush: Yassir?

Rice: No, sir.

Bush: Look, Rice. I need to know the name of the new leader of
China. Get me the Secretary General of the U.N. on the phone.

Rice: Kofi?

Bush: No, thanks.

Rice: You want Kofi?

Bush: No.

Rice: You don't want Kofi.

Bush: No. But now that you mention it, I could use a glass of
milk. And then get me the U.N.

Rice: Yes, sir.

Bush: Not Yassir! The guy at the U.N.

Rice: Kofi?

Bush: Milk! Will you please make the call?

Rice: And call who?

Bush: Who is the guy at the U.N?

Rice: Hu is the guy in China.

Bush: Will you stay out of China?!

Rice: Yes, sir.

Bush: And stay out of the Middle East! Just get me the guy at the U.N.

Rice: Kofi.

Bush: All right! With cream and two sugars. Now get on the phone.

(Rice picks up the phone.)

Rice: Rice, here.

Bush: Rice? Good idea. And a couple of egg rolls, too. Maybe we
should send some to the guy in China. And the Middle East. Can you get
Chinese food in the Middle East?

”Khorat og Khao Phrik”

I helgen var vi en tur til Khorat og Khao Phrik. Underveis dit ringte en pilot og sa at det var mange som skulle møtes et annet sted for å fly. Da det ble omtrent 300 km å kjøre dit, valgte vi å holde oss i Khoratområdet.

På lørdag ettermiddag drev vi litt på bakken med skjermene. Sammen med Rob fant jeg ut at Adventureskjermen nok var en god del vanskeligere å få greit opp enn Brightskjermen min. Jeg klargjorde motoren for en flytur, men så kom en flott regnbue opp. Det falt også noen dråper. Jeg pakket sammen etter å ha varmet opp motoren. Selvsagt forsvant bygen rett etter sammen med den fine startvinden. Lokale PPG-piloter fløy mange turer.

Dagen etter dro vi først til Khao Sadao. Bakvind! Etter å ha svalet oss i skyggen, kjørte vi til Khao Phrik og gikk opp til starten. Varmt! Og bratt. Vinden sto litt fra venstre, muligens fordi den trekker rundt fjellet fordi starten er plassert helt på siden av fjellet slik at vinden nesten blir tvunget rundt fremfor å gå opp. Litt lite vind og trang start gjorde at jeg ikke kjente meg helt komfortabel. Rob startet imidlertid og fløy til venstre. Ikke lenge etter kom han til syne på vei ned mot landingen.

Skyene bygget kraftig og begynte å slippe regn noen kilometer unna. Vi slapp heller ikke unna regnet på veien hjem.

”Svineinfluensapandemien – omdefinert virkelighet?”

Fra mitt utsiktsspunkt ”her hvor pepper’n gror” har jeg til min store overraskelse registrert at det har skjedd ting i Verdens Helseorganisasjon (WHO) som har gått meg hus forbi. Det gjelder muligens ikke bare meg?

Følgende er sakset fra Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Svineinfluensa): ”I mai 2009 endret WHO den gamle definisjonen på en pandemi fra 2003, slik at det ikke lenger er en forutsetning at et virus forårsaker et stort antall døde eller svært syke for at det skal kunne kalles en pandemi. Det er nå tilstrekkelig at det dukker opp et nytt virus som befolkningen ikke er immune mot for at det skal kunne kalles en pandemi. En smittsom sykdom som mange allerede er immunne mot, klarer ikke å spre seg raskt nok, eller over et stort nok område til å kunne kalles en pandemi. 11. juni 2009 erklærte WHO at en pandemi var en realitet. Det ville ikke kunne skjedd uten denne vesentlige endringen i definisjonen av en pandemi. WHO erklærte den 13. juli 2009 at de anbefalte alle sine 194 medlemsland å tvangsvaksinere alle sine innbyggere til høsten.”

Dette kan da ikke være annet enn en ren ”gavepakke” til produsentene av vaksiner mot svineinfluensa og andre pandemier forårsaket av ulike virus som nå vil komme med jevne mellomrom? Takket være den nye definisjonen.

”Virkeligheten” (hva nå dette utvaskete begrepet har av innhold) er den samme. I det store tidsperspektivet vil et lite antall mennesker dø av influensa, pandemi eller ikke. Dersom da ikke en ny spanskesyke slår til. Men vaksineprodusentene vil ha gode dager.

”Her hvor pepper’n gror” har jeg også registrert at vi er inne i en tid hvor mange er opptatt av ulike konspirasjoner. På denne linken kan du lese noe mer om dette: H1N1 - A Bioterrorism attack or a Pandemic? (http://knol.google.com/k/spiros-kakos/h1n1-a-bioterrorism-attack-or-a-pandemic/2jszrulazj6wq/68#) Kanskje har dette noe for seg. Kanskje ikke.



Å omdefinere ”virkeligheten” er i sannhet en fiks måte å få samfunnsmaskineriet til å endre retning. Her kan det også være store penger å hente. Jeg tenker på forbudet mot alkohol i mellomkrigstiden som egentlig ikke var annet enn en gedigen gaveepakke til organisert kriminalitet i USA og andre steder. Jeg tenker på den restriktive narkotikapolitikken som får heroinprisene til å vokse inn i himmelen til stor glede for organisert kriminalitet. Jeg tenker på kampen mot internasjonal terrorisme og ”The Axis of Evil” som er en gavepakke til internasjonal våpenindustri. Og nå har Verdens Helseorganisjon også hengt seg på. Det er bare å gratulere.

Det er altså ikke bare i såkalt kommunistiske land og land med autoritært styresett at eliten profiterer stort på å omskrive eller omdefinere ”virkeligheten”.

”Her hvor pepper’n gror” tar jeg til etterretning at det også er slik at hvert sjette sekund skal et barn dø av sult eller underernæring. HVERT SJETTE SEKUND! I tillegg krever malaria et stort antall liv. Så lite det hadde kostet å gjøre noe med dette, men her er det neppe snakk om store ”gavepakker” til noen.

Det er så jeg undres en smule. Jeg MÅ jo bare innrømme det.

"Mens andre ser frem til (?) vinteren"

når vi nå er kommet til november, er det at jeg må ut å trekke litt skjerm. IGJEN! At jeg ikke lærer? Mens svetten drypper, står jeg og venter på at morgenvinden som rusker både fra høyre og venstre, skal stå inn. Noe den gjør noen sekunder. OPP med skjermen. Så kollaps av alle slag. Til og med en del kravatter innimellom. Jeg våger ikke snu meg rundt og løpe noen skritt, for vindskiftingene er for brå, og jeg tar ikke sjansen på å bli dragget. Til det ligger det for mange kuruker rundt på idrettsplassen.

Så pakker jeg sammen og tar en velfortjent dusj. Og sender en liten tanke nordover om hvor mange timer man må slite for å få ut like mye svette som jeg har prestert på få minutter...