”This beauty is green – The sky is blue”

 I kind of felt no good when this nice green fellow settled on my shirt. Playing the fiddle is something the male grasshoppers use to do. This female, however, had some magnificent enormous jaws.

Still I guess we could be friends, both of us flying up there. So I carefully removed the grasshopper to a better habitat.

When flying away my desire to fly was aroused. The evening arrived, and a smooth breeze caressed my hair as I was reading a book. Yes, the direction was very good, SSE. 15 minutes later I was airborne. Although there was almost no wind in the sports field, there was much more up there, but the wind was very smooth. 27 km an hour upwind and 63 km downwind. I did the easy thing first, followed the wind towards Satakean and Soengsang. A few days ago a man working at the bus station in Soengsang wondered why he had not seen me for a long time, so I circled over Soengsang.

Almost all the paddies around were watersoaked, glittering in the evening sun. Due to heavy rains in the rainy season (floodings in Bangkok and other parts of Thailand) the water reservoirs are full. Down there lots of people were working, reminding me that there is hard work to fill a rice bowl. Grey and black smoke were drifting from burning sugar canes showing me the wind direction. The other day I cut some sugar myself and was impressed by how many ants that lived sheltered by the dead leaves on each cane.

To the west there was thick, almost black clouds, but no rain as far as I could see. Motor idling the sink increased to about two meters a second. Controlling the throttle above the tree tops, breaking to have a smooth touchdown, rolling some meters and switching off the motor. And there they were, a bunch of small excited children.

”HG-sele på flytur alene for første gang!”

Akkurat nå befinner den seg i Amsterdam på vei hit til Ban Suntisuk, Thailand. Siden min trofaste La Mouette Topless ufrivillig pensjonerte seg ved Juvass sist sommer, har jeg lurt på om jeg skal legge hangglidingen helt på hyllen og konsentrere meg om PG og PPG.

Ved juletider traff jeg en russisk HG-pilot på Phu Thap Boek i Petchabun. Der var også en Wills Wing-forhandler. Nå ser det ut til at jeg (nesten mot min vilje) blir eier av en Falcon 3. Mot min vilje, fordi mange har sagt at det er en bra vinge. Godt mulig det – navnet høres fint ut… Jeg har fløyet sammen med falker før og har beundret dem lenge på avstand i lufta. Men da jeg så en Falcon 3 i virkeligheten og på nært hold, var den jo helt annerledes enn det fantasibildet jeg hadde laget for meg selv. Vingen lignet jo på en kråke eller skjære! Iallfall ikke en falk.

Nå er det slik her at de fleste landingsområdene er trange og små. Det er vanskelig nok å sette en PG ned mange steder uten å tråkke i salaten for å si det slik. Det være seg gjørmete rismarker, tobakkplanter, mais, sukkerrør, maniok eller en kokospalme. Men skjærer og kråker kan lande nesten over alt. Derfor blir det en Falcon på meg. Noen ganger blåser det for mye til å fly PG. Da kan det være fint å ha en HG å ty til på hanget. Så får jeg heller lukke øynene og drømme at jeg flyr som en virkelig Falcon/falk.

”Some photos from last days’ flying”

 Blue sky, white clouds mushrooming, wide view, nice scenery, freedom from earthly chores, cool air 1.000 meters above sea level.  

”These clouds developed into cumulu nimbus clouds”

at about 5 PM today. Around 3 they looked as the photos. As more rain was forecasted today I cancelled my flight plans for the evening. When this is posted, the clouds are growing all around Suntisuk.

”Big clouds are popping up these days (see photo from today’s flight)”

Two days ago there were heavy showers here and around. But yesterday and today evening I had two nice flights. Both days I was checking out where there are rubber trees around here. Due to an aborted launch yesterday I started late and landed when the sun was setting. Today the wind was better, 2-3 m a second, and I used only a few meters of runway. The thermals were fairly strong in many places, and the paraglider was moving all the time, even at 1.100 meters.

The big clouds have developed into thunderstorms. Around 8 PM the night is warm and mellow. Lightnings are flashing all the time, but they are far, far away.

”Interessante småkryp”

Mens Jorda roterer rundt sin akse og sirkler rundt sola, mens ”vårt” solsystem beveger seg i Melkeveien, mens ”vår” galakse roterer rundt et antatt svart hull i sentrum og beveger seg i forhold til andre galakser som ligger opp til mange milliarder lysår borte, mens...

Mens jeg forsøker å ta alt dette innover meg, retter jeg blikket nedover mot de som flyr, krabber og kryper rundt omkring. De fleste artene har trolig vært her lenger enn oss.

Da er det jeg oppdager noe her i Suntisuk, Nakhon Ratchasima, Thailand. På stammen til et gummitre, hevea brasiliensis, ser jeg en stor svart flekk. Jeg går nærmere og skjønner at det er en hel liten sverm av insekter som jeg aldri har sett før. Ikke er det lus. Heller ikke maur, tror jeg. Jeg har aldri sett maken. De ligner mer på fluer, men hvorfor har de slått seg ned her, akkurat som en liten sverm bier? Trolig er det sosiale insekter av ett eller annet slag. De har vinger, men rører seg knapt når jeg dytter på noen av individene.

Er det noen som har svar på hva dette kan være for insekter?

”EN SKRUE LØS!”

Etter en vellykket tur i omegnen på morgenen i dag festet jeg en plastpose over luftinntaket til forgasseren. Det var da jeg oppdaget et lite hull som jeg mente jeg ikke hadde sett før. Men hva hadde vært i det hullet? For mitt bare liv kunne jeg ikke huske at jeg hadde sett noe der. Ikke hadde jeg sett hullet heller.

Det var bare å sjekke gamle bilder av triken. En messingdings på noen cm var det jeg fant (se bildene). På et motorsykkelverksted i Soengsang ble jeg fortalt at det var pluggen til automatchoken som hadde falt av. Fjæren og selve ”stempelet” satt igjen. Jeg fikk ny plugg skrudd på. Nytt sjekkpunkt!

Ellers var turen fin: Satakean, Soengsang, mot Nong Yai og tilbake hit. Stille og rolig opp til inversjonen som lå omkring 900 meter. Ifølge GPS-en var jeg nok oppe i nesten 1.200 meter asl. Fin sommertemperatur der. Da jeg nærmet meg lavere luftlag var klokka omtrent 9. Sola hadde begynt å arbeide, og det ble ganske humpete. Jeg kunne faktisk se at varmedisen fra bakken begynte å bevege seg. Det gikk litt over tre liter bensin på en snau time.

”Første PPG-tur i det nye året”

3. januar klaffet det med vær og vind, og jeg dro til værs fra idrettsplassen på bildet. Kjekt med startplass rett utenfor.

Rett etter avgang slår jeg på lysdiodene – det virker greit. Etter et slag mot Nong Yai drar jeg mot Soengsang. Temperaturen er behagelig siden jeg holder meg under 1000 meter. Tanker om skiturer mellom snøtunge bartrær, over åpne myrflater og småvann streifer meg mens jeg flyr. Det er nesten så jeg kjenner kaldgufset i nakken.

Sola er på hell, og jeg snur før jeg kommer til Soengsang. Jeg tenker jeg skal trene litt på touch and go på plassen der de tørker tapioka, men det er småturbulent i ti meters høyde og jeg lar det være.

Skyggene blir lengre og lengre. Over Suntisuk sjekker jeg vindretningen før jeg sklir over tretoppene rundt idrettsplassen. Gir gass og trekker brems for å minske synket. Så er jeg nede.

"Elephant trying to steal my camera"

Clever. clever. clever - but not clever enough. But I guess the animal preferred some sugar cane or fruit.