697. Historien om Pirkko Piggvar
- Pirkko Piggvar lå og plasket i fjæra i Paradispukta her forleden, sa fru Fantasia og slo seg ned i fotenden av senga til M.
- Jeg forstår ikke hvordan noen kan mene at jorda er rund, sa han til meg og slo med halen.
- Alle vet vel at det er best å være flat, sa Pirkko. - Det er bare å se på meg og de andre flyndrefiskene. Vi kan legge oss ned på bunnen alle sammen. Der kan vi slappe av og kose oss. Et par slag med finnene, og vi er skjult av sand slik at ingen kan se oss. Det finnes knapt en eneste helt rund fisk. Jeg har hørt og sett at det er noen som kaller seg kulefisk, men det er bare noen oppblåste typer. Heller ikke de er runde hele tiden.
- Når du er trillrund, går det ikke an å svømme. Det har jeg sett når jeg er her på stranda. Rett som det er, kommer det noe som heter badeballer flytende. De ligger der og kan ikke gjøre noen ting. Alle fisker som kan svømme, er litt flate, men best er det å være helt flat, slik som jeg. Alle vi som er flate, kalles for flatfisker. Jeg har aldri hørt om rundfisk eller firkantfisk. Det må være en grunn til det, mener jeg, og det må være at det er best å være flat.
- En trenger nesten ikke tenke for å finne ut det, sa Pirkko. - Hvordan ville det vært om sjøen og havet ikke var flatt? Da hadde det ikke gått an for båter å seile der. Jeg har også hørt at hvor det er flatt nå, var det fjell før. Selv fjellene ønsker å bli flate. Jeg kunne snakket om dette i timevis, men jeg lar det være. Hvorfor skal jeg snakke om det alle vet helt sikkert?
- Jeg hadde en lang samtale med Torstein Torsk om akkurat dette, men han er jo bare opptatt av det lille skjegget sitt og ser ikke så langt som til nesetippen sin en gang. Det er sannelig til pass for ham at så mange fisker etter ham, den bleien. Han fortjener nesten ikke å være i sjøen etter min mening. Jeg skjønner godt at noen kaller ham tosk i stedet for torsk.
- Hvis Torstein hadde vært flat som meg, tror jeg at han ville hatt det mye bedre. Da hadde han og familien hans unngått all fiskingen. Jeg ligger på bunnen og holder meg unna det meste av fiskeredskaper. Akkurat når det gjelder fiskegarn, samarbeider jeg med Brita Brennmanet. De fleste fiskerne vil unngå henne. Derfor svømmer jeg ofte rett under der hun holder til. Siden vi kjenner hverandre, passer hun på ikke å brenne meg.
- Kan du ikke si til Brita at hun kan slutte å brenne meg når jeg bader, sa M. – Og hvorfor skal hun komme inn på grunt vann her i Paradisbukta av og til? Hun roter seg bare inn i tangen og kommer ikke løs.
- Jeg tror det er fordi hun like på følge etter meg når jeg vil sole meg på grunna. Ikke noe er så godt som varm vårsol etter en lang vinter. Jeg har prøvd å si til Brita at det ikke er lurt å komme inn på grunt vann, men så er det det at hun ikke er så flink til å svømme. Hadde hun vært flat, ville det vært mye lettere for henne å komme ut på dypet.
- Uansett var det hyggelig å hilse å deg, sa Pirkko. – Bare pass på at du ikke tråkker på meg når du vasser på grunna. Det hender at jeg tar en liten blund og ikke ser hva som foregår.
Blind, bland, blute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar