719. Historien om Nøkk Nøkken
- I kveld skal vi ta turen til Svarttjern og se om vi kan finne Nøkk Nøkken, sa fru Fantasia og trakk frem tryllestaven.
- Tør vi det, da? Det høres veldig skummelt ut, sa M. – Jeg liker ikke slike vann i skogen hvor det vokser nøkkeroser. Jeg har hørt mange som svømmer innimellom nøkkerosene og kjenner hvordan det er noe eller noen som griper fatt i bena og armene.
- Å, det, sa feen, - det er bare stilkene til bladene og blomstene de kjenner. Ikke noe å engste seg for i det hele tatt.
- Og så ser slike nøkkerosevann så mørke ut når de ligger der helt stille. Dessuten er det den spesielle myrlukten. Jeg tror det lukter Nøkk Nøkken. Ja, jeg er helt sikker på at det er slik han lukter. Litt surt. Dessuten har jeg sett tegninger av Nøkk Nøkken. Hadde jeg truffet på ham, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Jeg tror jeg ville blitt så redd at jeg ikke greide å skrike en gang.
- Da er det bare en ting å gjøre, sa feen, - og det er å hoppe ut i vannet og spørre de som bor der om de har sett noe til Nøkk Nøkken. Du vet jo om flere av dem fra før. Vi kan spørre alle sammen. Da får vi kan hende svar på om han holder til i Svarttjern.
En god porsjon stjernestøv og de hoppet ut på dypet.
- Sannelig skvatt jeg, sa Fridtjof Frosk som var den første de traff. – Er det bare dere? Jeg trodde nesten det var Nøkk Nøkken slik det plasket.
- Har du sett Nøkk, spurte M.
- Sett ham har jeg ikke, men jeg har hørt om ham. Jeg liker ikke å svømme så mye rundt her i Svarttjern, for det går mange historier om ham. Derfor liker jeg meg helst på land. Men spør Morten Mort som svømmer der borte. Han vet sikkert mer enn jeg gjør.
Morten Mort var tydelig litt engstelig da de kom svømmende mot ham.
- Å, det er bare dere, sa Morten. – Jeg trodde det var Nøkk Nøkken som kom svømmende. Da vet jeg det er best å holde seg på avstand.
- Så du har sett ham, spurte M.
- Jeg er ikke sikker, men man vet aldri når det gjelder Nøkk Nøkken. De andre her i vannet sier at med Nøkk kan man aldri vite. Plutselig er han der og like etter er han der ikke. Men spør Arild Abbor rett under torven der. Han vet nok mer enn jeg gjør.
Arild Abbor trakk seg tilbake under torvkanten da de kom svømmende. Det var tydelig at han var redd.
- Å, er det bare dere, sa Arild. - Nå var jeg sikker på at det var Nøkk Nøkken. Han pleier å snike seg innpå.
- Da har du sett ham, spurte M.
- Nei, det har jeg ikke, men det er klart jeg er ikke helt sikker. Noen sier at han pleier å holde til i sivet. Det er derfor jeg holder meg her under torvkanten. Da vet jeg at jeg kan stikke meg unna om han skulle dukke opp. Men spør Jorunn Gjedde. Hun er så stor at hun ikke er redd for noen. Hun står der borte i sivet.
- Oj, hun var stor, sa M da de kom nærmere.
Jorunn rørte bare på øynene da de kom svømmende, men det var tydelig at hun hadde sett dem. Hun viftet sakte med brystfinnene.
- Du skulle vel ikke ha sett Nøkk Nøkken, spurte M. – Vi har hørt at du vet hvor han er.
- Ser dere ham ikke, sa Jorunn. – Han er rett der borte, under de gule nøkkerosene.
M stakk hodet opp over vannet og speidet, men så bare grønne blader og gule nøkkeroser.
- Nei, han ligger under vannet og lurer, sa Jorunn. – Bare vent, så skal dere se.
Dermed skjøt Jorunn Gjedde frem med et veldig plask. Vannet ble så grumsete at de ikke så noen ting. M skvatt slik at hun slukte masse vann og begynte å harke og hoste. Dermed våknet hun og oppdaget at hun lå i sengen. Fru Fantasia satt ved siden og holdt henne i hånden.
- Det var visst bare en drøm, sa M og lukket øynene.
Nøkk, nokk, nute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar