søndag 29. august 2021

1001 godnatthistorier - 720. Historien om Skybert Sky

 

720. Historien om Skybert Sky

-          Skybert Sky er både sjenert og sky, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M.

-          Det er klart han må være sky, lo M. – Hva skulle han ellers være?

-          Ja, det er jo sant, men sjenert er han, iallfall, svarte feen. – Jeg kjenner Skybert ganske godt. Det samme gjør Guri Suppetryne.

-          Guri Suppetryne? Hvem er hun?

-          Hun er en gammel trollkjerring som går rundt omkring med tåkegryten sin. Hun og jeg hjelper Reinar Rein under reinsdyrjakten.

-          Ja, jeg husker du fortalte om Reinar, men hva har det med Skybert å gjøre? Dessuten finnes ikke trollkjerringer. Det vet jeg.

-          Du får tro hva du vil, men når det riktig bobler og koker i gryten til Guri Suppetryne, hender det at det blir skyer også.

-          Jeg har sett skyer når jeg er ute og flyr. De ser ut som hvite slott noen ganger.

-          Da har du kan hende sett englene som bor der?

-          Engler? Finnes de oppe i skyene?

-          Det er ikke greit å vite, men mange mener at de har sett engler. Bare legg deg ned og se på skyene en gang. Da vil du se at det at det kan være mye rart der oppe.

 

-          Skybert samler forresten på glansbilder. Det har han fortalt meg. Men det må være glansbilder av engler. Når glansbildene kommer opp til Skybert, blir de til ordentlige engler. Du aner ikke hvor mange engler som holder til i skyene takket være Skybert. At det er mange av dem, er lett å skjønne for noen sier til og med at når det regner, er det fordi englene tisser.

-          Nei, det kan vel ikke være sant.

-          Det er slettes ikke greit å si. Iallfall kan alle se at planter og gress vokser raskt når de får regn på seg. Så noe må det være.

-          Men hvor gjør englene av seg når Skybert forsvinner og himmelen blir blå?

-          Da flyr de vel bare sine vei, sa feen. – Det er derfor de har vinger.

 

-          Skybert synes forresten at Guri Suppetryne kunne være litt mer forsiktig når hun svinger med tåkegryten sin. Det er mange som går seg bort når det er tett tåke, og noen av dem blir aldri funnet.

-          Hvorfor det, spurte M. – Når tåken forsvinner, skulle det vel være lett å finne veien tilbake.

-          Hadde det bare vært så enkelt. Det var nemlig en gang for lenge, lenge siden da Guri og jeg gikk rundt og laget tåke at vi dultet borti hverandre. Jeg la ikke merke til det med en gang, men Guri greide å forsyne seg med en grådig stor porsjon med stjernestøv. Etter den gangen begynte folk å forsvinne når de gikk i fjellet. Det ble sagt at de ble bergtatt, og det kan nok være noe i det. Å ringe i kirkeklokkene som de gjorde den gangen, hjalp ikke. De som forsvant, var og ble borte og ingen så noen gang noe til dem.

-          Nå tror jeg at hun har brukt opp alt stjernestøvet. Skybert er ganske sikker på det, for han følger med på slike ting. Når han ikke kan se det som foregår nede på bakken, sender han ned noen engler.

-          Så det er derfor mange så engler for lenge siden, spurte M.

-          Ja, det kan være noe i det, mente feen.

-          Så spennende! I morgen tror jeg at jeg legger meg i gresset og ser på skyene.

Sky, ski, sjute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: