703. Historien om Kaftir Kaffekjele
- Når det er høst, vet jeg en som gleder seg, sa fru Fantasia og glattet på lakenet før hun satte seg ved siden av M.
- Jeg tipper det er Fjols Fjellturist, sa M. – Han liker å gå tur i fjellet om høsten. Da er myggen forsvunnet og det er passe varmt.
- Det var egentlig Kaftir Kaffekjele jeg tenkte på. Ikke noe er så fint som å hjelpe til med å koke kaffe på tur, synes Kaftir.
- Noen ganger er Kaftir med opp i høyfjellet, og da hender det at han og Fjols blir overrasket av snøvær, men bål går greit å tenne opp likevel. Det gjør ikke noe med snøvær bare det går an å koke kaffe.
- Kaftir kan koke det meste. Likevel er det ekte fjellkaffe som er favoritten hans. Det går det ikke an å få kjøpt i butikken. Kaftir har tenkt på om han skulle få tak i noe som heter elefantkaffe, men har slått det fra seg. Det ble for mye styr å vente på at kaffebønnene skulle bli spist av elefanter og komme ut igjen noen dager etter.
- Kaftir gjorde det heller på en annen måte. Når han og Fjols dro til fjells, passet han på å fylle seg med kokmalt kaffe. Kaffen la Fjols på de kaffeplassene han pleide å besøke. Når kaffen hadde ligget ett år eller mer i fjellet, fikk den en helt annen smak enn kaffen som kom rett fra butikken. Det ble skikkelig fjellkaffe.
- Likevel var Kaftir Kaffekjele ikke helt fornøyd før han fikk en skvett reinsdyrmelk i kaffen. Det var lettere sagt enn gjort, for Reinar Rein holdt seg unna steder der folk gikk på tur.
- Heldigvis hadde Reinar fått hjelp av fru Fantasia før, så det ordnet seg.
- Hun hadde nemlig plassert ut tåkekjeler i fjellet før. Det var nok at Reinar dultet borti disse kjelene. Da ble det tåke i fjellet og reinsdyrjegerne kunne ikke se noen ting. Reinar sørget for at kjelene fikk noen dråper reinsdyrmelk hver høst.
- Ikke rart at Kaftir Kaffekjele og Fjols Fjellturist koste seg når de var på tur. Noe så fint som å ligge i lyngen mens kaffen koker og tygge på Krikar Krekling finnes ikke. Det lukter så godt i fjellet om høsten når en ligger i lyngen og høstsolen varmer. Fjols passet på at Fjodor og Fjosrun Fjellstøvel ikke lå oppvinds, for begge to luktet sure sokker.
- Hvorfor skal vi bestandig ligge i røyken, protesterte støvlene. – Du kunne være litt flinkere til å vaske sokkene dine før du skal på tur. Det er ikke rart at Reinar Reinsdyr aldri kommer på besøk.
- Å vaske sokkene sine hører ikke med til fjellreglene, sa Fjols. – Jeg har hørt av sydpolsfarere at de aldri vasker sokkene sine.
- Men dette er ikke Sydpolen, sa Fjodor. – Når du ferdes i fjellet her, må du vise hensyn. Til og med Kaftir Kaffekjele vil helst være oppvinds i forhold til oss.
- Det er så sant som det er sagt, sa Kaftir. – Fjellkaffen vil bli helt ødelagt om det lukter sure sokker. De sokkene er så sure at ikke en gang Bertil Bekk vil vaske dem.
- Javel, javel, sa Fjols Fjellturist. – Jeg skal huske på å ha rene sokker neste gang vi skal koke kaffe i fjellet.
Kiff, kaff, kute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar