716. Historien om Mona Morell
- Husker du at jeg fortalte om Mona Mobil, spurte fru Fantasia og slo seg ned ved siden av M på sengekanten.
- Selv om det er ganske lenge siden, husker jeg det. Det var hun som var en smarttelefon?
- Stemmer. I kveld skal jeg fortelle om navnesøsteren hennes, Mona Morell. Hun er så langt unna en smarttelefon som det går an der hun henger på morelltreet i Hardanger.
- Bedre frukt enn deilige kjøttmoreller finnes knapt, sa feen.
- Kan jeg smake, spurte M.
- Da er det ikke annet å gjøre enn å ta turen til Hardanger og se om hun er moden.
Etter en passe porsjon med stjernestøv stod de to mellom morelltrærne. Og sannelig! Der hang Mona Morell. Det var ikke lett å se henne mellom de andre morellene. Hadde det ikke vært for at hun hilste, ville det vært umulig å finne henne.
- Velkommen til Hardanger, sa Mona og skarret på r-ene. - Her ser dere hvordan jeg bor.
- Så fint det er her. Grønne jorder, blå sjø og hvite fjelltopper.
M så seg om.
- Her kunne jeg godt tenke meg å bo, sa hun. – Kan jeg smake på noen av de morellene som henger ved siden av deg?
- Bare spis så mye du vil, sa Mona Morell. – Har du forresten med deg Mona Mobil, hun smarttelefonen? Jeg vil gjerne at hun tar noen bilder av meg nå som jeg er så fin, moden og rød. Jeg kjenner på meg at det ikke er lenge til jeg blir høstet, og da vet jeg ikke helt hva som skjer. Det hadde vært fint om Mona Mobil kunne lage en kort video også?
- Det skal jeg ordne, sa M.
Mona Morell hang stille på kvisten mens det ble filmet og tatt bilder.
- Det var det, sa M. – Men det er en ting jeg lurer på. Hvordan kan det ha seg at Grasken Gråtrost holder seg unna? Jeg vet at noe av det beste han og familien hans vet, er nettopp bær og særlig søte og saftige moreller.
- Har du ikke sett at jeg har nett omkring på alle kanter? Dessuten har jeg telt over meg slik at det ikke skal bli for vått under treet mitt når det regner. Det er nemlig slik at når jeg er moden og jeg får mye vann, drikker jeg så jeg rett og slett sprekker. Grasken Gråtrost kunne nok ønske at han kunne komme inn her og forsyne seg, men det går ikke. Du kan se hvor fine vi er her inne alle sammen. Nå venter vi bare på å bli høstet.
- Men er det ikke kjedelig bare å henge slik og vente på å bli høstet?
- Kjedelig? Ikke i det hele tatt! Nå er det for eksempel ikke lenge til norgesmesterskapet i morellsteinspytting.
- Morellsteinspytting? Kan det være noe gøy, da?
- Den som ikke har vært med på det, vet ikke hvor morsomt det er. Vi som henger på treet her, vet hvor viktig det er at morellsteinen er akkurat passe tung. Steinen skal også helst være så rund som mulig. De som spytter morellsteiner har trent til mesterskapet lang tid i forveien. Det er mange som tror at det hjelper å trene på løping, men det er ikke det som teller. Sannheten er at det er de som spiller i musikkorps som tar de første plassene hvert eneste år. Best trening er det å blåse esskornett fordi det er ett av de mest tungblåste instrumentene. Det er grunnen til at norgesmesterskapet i morellsteinspytting blir arrangert rett etter 17. mai.
- I fjor ble det oppdaget at det var noen som jukset. De skyllet munnen med Møllers tran eller lakserolje slik at morellsteinen skulle få større fart ut av munnen. Nå er det kommet nye regler om at alle må skylle munnen med rent vann før de spytter. Jeg gleder mig til mesterskapet i år, for jeg tror jeg har en sjanse til å vinne. Våren har vært fin og steinen min er stor og tung.
- Da får jeg bare ønske lykke til, sa M.
Spytt, spatt, spute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar