1001 godnattis
- Har du hørt om da Pelle Pingvin møtte Roald Amundsen på vei til Sydpolen, spurte fru Fantasia da hun kom inn i rommet til M.
- Nei, svarte M. – Jeg visste ikke at de to var kjente.
- Det er ikke så mange som har hørt om det, men la oss dra ned til Antarktis og høre hvordan det gikk til.
En stor porsjon stjernestøv måtte til for at de skulle flytte seg så langt.
- Er det du som kommer helt fra Norge, spurte Pelle Pingvin da han fikk øye på M.
Han bøyde hodet etter at han hadde gått litt bort fra de andre pingvinene.
- Det er lenge siden sist jeg har snakket med noen fra Norge. Jeg har da sett noen andre komme forbi her, men de har bestandig hatt det så travelt med å rekke frem til Sydpolen. Selv har jeg aldri vært der, for det er så mange oppoverbakker for å komme dit. Hadde jeg enda kunnet fly, men vingene mine duger ikke til annet enn å svømme med.
- Jeg husker Roald Amundsen godt, men han hadde helt andre klær enn deg. Jeg trodde nesten det var fjær han hadde på seg, men han fortalte meg at det var ulveskinn.
- Vet du hvor Sydpolen er, spurte Roald.
- Jeg svarte som sant var at jeg aldri hadde vært der, men jeg visste omtrent retningen.
- Roald takket og bukket og jeg gjorde det samme. Det er ikke mange som er flinkere til å bukke enn meg. Jeg har aldri forstått hva han skulle gjøre på Sydpolen. Det er jo ingen som bor der og ingen å besøke. Hvorfor skulle han dra dit når han kunne ha det bra hjemme? Vi pingviner har iallfall litt fornuft selv om vi holder til her i Antarktis. Vi går aldri lenger enn at vi er sikre på å finne mat og å komme tilbake til der vi holder til.
- Senere har jeg hørt at mange mennesker er akkurat slik. De bestemmer seg for noe, og så er det ingen ting som kan stoppe dem. Hising Himalayaedderkopp har noen ganger blåst hit fra Mount Everest. Der holder de på med akkurat det samme. Alle vil klatre opp på verdens høyeste fjelltopp hvor det ikke er noen å besøke. Kaldt er det der også, og det går knapt an å puste fordi luften er så tynn. Men opp skal de enda de vet at det er stor sjanse for at de ikke kommer ned igjen i live.
- Som takk for hjelpen fikk vi pingviner noe Roald kalte for kjeks. Jeg har aldri sett noe slikt verken før eller senere. Kjeksen var fra Sætre kjeksfabrikk.
- Jeg har flere tomme bokser her, sa Pelle Pingvin, - så du kan se jeg snakker sant. Jeg har aldri smakt noe så godt. Roald sa det var havrekjeks. Andre pingviner har fortalt meg at en engelskmann som het Rober Scott også ville til Sydpolen. Han spanderte også kjeks på pingvinene der han startet. Men kjeksen hans var ikke på langt nær så god. Noen mener at det var grunnen til at han og kameratene hans ikke greide å finne tilbake til der de startet.
- Jeg tror Sætre lager kjeks fremdeles, sa M. – Men jeg lurer på om kjeksfabrikken ikke er i Sverige nå. Uansett skal jeg ta med Sætrekjeks neste gang jeg kommer hit.
- Ikke vent for lenge med å komme, sa Pelle Pingvin før feen trakk frem tryllestaven og drysset stjernestøv over M.
Dryss, drass, drute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar