706. Historien om Sindre Silisium
- Noe som er rart, er at nesten ingen vet hvem Sindre Silisium er enda han er over alt, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M.
- Jeg har aldri hørt om ham, sa M.
- Ja, slik er det med de fleste. Ingen tenker på at Sindre Silisium utgjør omtrent fjerdedelen av jordskorpen. Særlig liker Sindre å gjemme seg i Kristian Kvarts.
- Det er det som er så morsomt med å være Sindre Silisium; han kan gjemme seg på de utroligste steder, og det er ingen som finner ham. Hvem kan vite at han har gjemt seg inne i Kristian Kvarts? Han synes jo ikke.
- Jeg husker du fortalte om Kristian Kvarts for lenge siden.
- Det hadde jeg nesten glemt, sa feen. – Men tilbake til Sindre. Siden han finnes over alt i jordskorpen, kommer han i kontakt med de fleste andre som holder til der. Særlig der det er, eller har vært, hulrom og sprekker i fjellet, skjer det mye rart. Disse hulrommene er en slags møtesteder for mineraler og metaller. Noen kommer bare innom og hilser på og forsvinner, mens andre blir værende der. Sindre Silisium kjenner dem alle sammen.
- Siden Sindre finnes over alt, vet han hvor man skal lete om man vil finne gull, sølv og diamanter, bare for å nevne noen. Heldigvis er det ingen som forstår hva Sindre sier. Hadde noen kunne silisumspråket, ville jorda sett ut som en sveitserost med hull alle steder.
- Kan ikke du ordne så jeg kan snakke med ham, spurte M.
- Det kan jeg vel, sa feen og drysset stjernestøv over M.
- Hvor er du, Sindre?
M så seg om.
- Jeg er her og alle steder, hørtes en stemme. – Er det noe du vil vite?
- Jeg vil vite om jeg kan finne gull her i nærheten.
- Det kan du. Bare gjør som jeg sier. Ser du den store steinen der? Nå skal du bare si «Stein, stein, gå din vei, gull, gull, kom til meg».
M gjorde som Sindre sa, og under over alle undere, steinen delte seg og store og små gullklumper kom til syne.
- Så du, spurte Sindre.
M nikket.
- Nå kan du bare forsyne deg så mye du vil, og så kan du gå til Gulleik Gullsmed og høre hva du har funnet.
M gjorde som Sindre sa, og kom ut med så mye penger at det var så vidt hun kunne bære dem.
- Er det mer du vil, spurte Sindre.
- Ja, jeg vil finne en stor diamant.
- Da gjør du akkurat det samme, men du sier bare «Stein, stein, gå din vei, diamant, diamant, kom til meg». Er det noen diamanter i nærheten, og det er det som regel, vil fjellet åpne seg, og det er bare å plukke opp det du finner. Men ikke si det til noen, for det er mye mer av slike ting enn folk tror.
Akkurat da M løp og skulle plukke opp diamantene, snublet hun og oppdaget at hun lå i sengen.
- Drømte jeg, spurte hun og så opp på feen.
- Ikke vet jeg, men du sov iallfall.
- Å, sa M. – Du har vel ikke sett de diamantene jeg fant?
Feen ristet på hodet.
- Du får heller sove og drømme videre, sa hun.
Silisia, silisio, silisiute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar