713. Historien om Lurv Lusuer
- Dypt nede i sjøen lever en liten fisk som sjelden er å se, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M. – Hun er rød og har skarpe pigger på gjellelokkene. Kan du gjette hvem det kan være?
- Nei, jeg har ingen anelse.
- Da er det vel like greit jeg sier det. Det er Lurv Lusuer.
- Hun hører ikke til de vakreste fiskene, men hun har en fin rødfarge av en eller annen grunn. Når hun er på dypt vann, synes ikke rødfargen i det hele tatt. Når du kommer under 20 meter, blir alle fargene borte og alt ser blågrått ut.
- Kan vi svømme ned og hilse på henne, tror du, spurte M.
- Selvsagt kan vi det, svarte feen.
Litt etter stod de nede på bunnen. Rundt omkring var alt mørkt som svarte natten.
- Kan det bo noen her, da, undret M.
- Bare vent til jeg tar frem tryllestaven. Da skal du se det blir lys.
Under over alle undere. Plutselig var det fullt av farger rundt omkring. Mye fisk var også å se. De som var langt unna lyset fra tryllestaven, så ganske grå ut, men dess nærmere de kom, dess mer fargerike ble de. Og der var Lurv også like ved føttene deres.
- Hei, sa M. – Er det du som er Lurv Lusuer?
- Hvordan visste du det, sa Lurv, for hun var det.
- Jeg kjente deg igjen på den fine rødfargen, svarte M.
- Takk for det. Jeg liker å være velstelt. Men jeg har det litt travelt for tiden, sa hun. – Kan dere hjelpe meg litt med å passe på ungene mine. De svømmer rundt omkring her, og jeg skulle så gjerne hatt meg en liten matbit.
- Unger? Men har ikke alle fisk rogn eller egg?
- Ikke vi uere. Vi får levende unger som trenger pass og stell. Det er ikke så mange av oss, så vi må ta vare på alle som blir født. Vi er ikke som torskefiskene som ikke tar vare på yngelen sin i det hele tatt.
Dermed svømte Lurv sin vei og ble borte i mørket.
- Hva gjør vi nå, spurte M.
- Det er vel ikke annet å gjøre enn å vente, vil jeg tro, svarte feen. – Vi har det jo fint her, og det ser ut som de små uerungene greier seg selv. Bare det ikke kommer store fisk og spiser dem, skal nok dette gå greit.
- Men hvem er det som er der borte? Det er noen som liksom vifter med en liten fiskestang.
- Det kan vel aldri være Berit Breiflabb? Da må vi få tak i Lurv, sa feen. – Berit er kjent for å spise alt som rører seg og alt hun kan få inn i kjempegapet sitt.
- Så stor Berit er, sa M. Jeg tror sikkert hun er mye over en meter lang.
- Noen sier at Berit Breiflabb kan bli to meter lang og veie over hundre kilo, mente feen. – Men nå må vi få tak i Lurv.
Hun viftet med tryllestaven.
- Har det hendt noe, spurte Lurv da hun kom svømmende.
Feen pekte.
- Å, er det bare Berit Breiflabb? Hun er ikke noe å bry seg om. Hun spiser aldri ueryngel. Til det er hun for lat. Men jeg jager henne bort likevel. Man kan aldri vite når det gjelder Berit.
Dermed stakk hun Berit med piggene sine slik at hun sakte men sikkert forsvant i mørket.
- Takk for hjelpen, sa Lurv. – Vil dere komme på besøk en annen kveld er dere velkomne.
Flibb, flabb, flute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar