700. Historien om Roger Ribbe
- Roger Ribbe gleder seg til jul, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. Utenfor falt snøen tett, og hun børstet snø av drømmekappen.
- Jeg har ikke forstått hvorfor han er så populær, sa M, - men så skjønner jeg vel ikke så mye.
- Det er en gåte for Roger også, svarte feen. Noen ganger lurer han på om det skyldes den sprøstekte svoren som han har oppå seg.
- Det rare er at Roger nesten aldri er på middagsbordet ellers i året.
- Egentlig er det greit, synes Roger. - Det er mye triveligere ved juletider. Da har folk tid til å kose seg med maten i mørke vinterkvelder. Om sommeren er det så mye annet å gjøre.
- Noe Roger ikke liker, er at han selges så billig før jul. Ja, han er så billig at det er mange som bruker ham til hundemat i stedet for til juleribbe.
- Det skulle ikke være lov, mener Roger Ribbe og mange med ham. - Det må gå an å lage en egen ribbelov. Selv om Norges lover er en veldig tykk bok, må det kunne gå an å lage en liten ribbelov.
- Lovise Lovbok er ikke helt enig i det.
- Hvert eneste år trykkes jeg opp på nytt, og jeg blir bare tykkere og tykkere. Ribbefettets venner kan si hva de vil, sier hun, - men jeg har ikke plass til flere lover. Trygve Trykkeri ymter stadig frempå om at jeg må slanke meg.
- Alle snakker om slanking for tiden, men ikke du, sier Trygve.
- De bare prater, sier Lovise. – Ingen av dem gjør noe med det. Jeg har nok sett at mange går på noe de kaller fitness senter, men når de kommer ut derfra, går de rett og kjøper en hamburger, pølse eller en stor sjokolade. Dessuten er det ikke jeg som har ansvar for at jeg legger på meg. Det er ikke jeg som lager lovene.
- Det sier alle sammen, sier Trygve. – De skylder på noen andre hele tiden. Hvis folk bare kunne passe på seg selv, hadde det ikke vært nødvendig med så mange lover. Nå er det snart jul, og da glemmer de alt sammen.
- Hvem bryr seg om slanking når det snart er jul, sa Roger Ribbe. – Iallfall ikke jeg. Jeg har det så travelt med å rekke rundt til alle julebordene at jeg blir helt sliten. Jeg burde nok trent mer, kjenner jeg. Det samme hører jeg de andre si som dukker opp når det er jul. De blir slitne alle som en. Men vi har det så hyggelig sammen at det ikke er noen som tenker på trening. Alle er klare til innsats når Gregers Gran pynter seg når han kommer på besøk. Da er det bare spising og soving helt til han begynner å miste barnålene sine.
- For et liv, sa M.
- Du kan så si, sa Roger Ribbe, - men jeg trives med det. Det er bare jul en gang i året.
Ribb, rabb, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar