722. Historien om Vannfrid Vannløper
- I kveld skal jeg fortelle om en som kan gå på vannet, sa fru Fantasia og satte seg ned i fotenden av senga til M.
- Det er vel ingen som kan gå på vannet! Det er helt umulig. Da må det være tykk is!
- Ikke for Vannfrid Vannløper, sa feen.
- Du har sikker sett henne når hun padler seg frem på overflaten.
- Nei, det har jeg ikke.
- Da er det vel ikke annet å gjøre enn å hilse på henne. Vi tar turen ned til Figga. Der vet jeg at hun og familien hennes holder til.
Fem minutter senere stod de ved bredden av Figga. Det var siv inne ved land, og der, sannelig, var Vannfrid. Hun stod helt stille akkurat som om hun ventet på dem.
- Er det dere, sa Vannfrid. – Det var en overraskelse.
- Det var M som ikke trodde at du kunne gå på vannet, sa feen. – Nå får du vise henne.
Dermed hoppet Vannfrid Vannløper opp og ned og løp frem og tilbake på vannet. M klappet i hendene.
- At det går an! Det der greier ikke jeg.
- Ikke det, sa feen. – Bare vent til jeg har drysset stjernestøv over deg og gjort deg litt mindre enn Vannfrid. Da skal du se at du får det til, du også.
- Oj, nå krympet jeg, ropte M og så opp på Vannfrid. – Du må love at du ikke spiser meg?
M hadde sett at hun slikket seg rundt munnen. Nå var Vannfrid kjempestor. Hun hadde en spiss sugesnabel som så farlig ut.
- Ikke vær redd. Jeg spiser bare andre småinsekter, det vil si jeg suger dem ut med nebbmunnen min. Kom så tar vi oss en tur ut på Figga her.
- Tør vi det, da? Jeg vet at Lasse Laks kan være her.
- Ikke noe å være redd for. Det er alt for tidlig for Lasse. Dessuten vet han at jeg smaker vondt, så han holder seg unna meg. Bare hold deg tett inntil meg, for det er også andre sultne fisk her i Figga. Kom igjen!
Dermed løp de over vannet.
- Dette var gøy, ropte M. - Enda morsommere enn å gå på skøyter. Hu og hei! At jeg ikke har gjort dette før.
Dermed hoppet hun så høyt hun kunne. Det skulle hun ikke gjort, for hun ramlet med hodet først og gikk gjennom vannflaten. Da hun så seg om, fikk hun øye på Ørjan Ørret som stod stille og betraktet henne.
- Hvem er du, spurte Ørjan og stirret. – Du skulle vel aldri være noen jeg kan spise? Men du er vel egentlig litt liten.
Han svømte frem og nappet av skoene til M.
- Nei, dette smakte ikke godt i det hele tatt, sa han.
Dermed slo han med halen og var borte.
- Det der var nære på, prustet M da Vannfrid hadde hjulpet henne opp på overflaten igjen.
- Å, så jeg som hadde nesten nye sko. Hva vil mamma og pappa si når de ser at skoene er blitt borte?
- Jeg skal snakke med Ørjan og få ham til å spytte ut skoene. Det ordner seg sikkert.
Og sant nok. Da M lå i senga, stod skoene på gulvet. Litt våte riktignok, men like fine som før.
Frid, frod, frute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar