698. Historien om Tørres Tørris
- Har du hørt om Tørres Tørris før, spurte fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Nei, hva er han for en kar?
- Han er is som er laget av karbondioksid, svarte feen.
- Ikke vaniljeis eller isklumper laget av vann?
- Nei, han er helt annerledes. Han smelter ikke, han bare fordamper og blir borte i luften.
- Han kan se ut som små isklumper, men etter mange timer i friluft blir han helt borte vekk. Helt borte blir han ikke selv om det ikke går an å se ham. Ingen kan se luft enda den er der hele tiden.
- Selv om Tørres Tørris er kald som få, er han opptatt av at mange snakker om at det stadig blir varmere. Selv er ikke Tørres sikker på om det stemmer. Men han kunne gjerne tenke seg å hjelpe til å få temperaturen ned om det ble for varmt. Selv holder han 78,5 kuldegrader, og det er så kaldt at det nesten ikke går an å tenke seg det.
- Tørres har flere ganger foreslått at karbondioksid fra luften kan fryses ned og lagres på et kjølelager ett eller annet sted i verden. Tørres har snakket med Sylleik Sydpol og Svangunn Svalbard og begge to har sagt seg villige til å være med. Begge steder er det kaldt nok til at det er lett å lagre tørris. Det er bare det at mange land mener at de eier de to stedene, og de greier aldri å bli enige om hvordan dette skal gjøres. De har en forening som de kaller Forente Nasjoner, men der blir de ofte ikke enige om annet enn at de er uenige.
- Det var derfor Tørres Tørris tok kontakt med meg, sa fru Fantasia.
- Jeg har hørt at du har noe som kalles for stjernestøv, sa Tørres til meg. – Kan du ikke bruke litt av det til å lage mer tørris? Kanskje vi to kan redde verden, sa han. Vi trenger ikke si det til noen. Vi kan bare gjemme tørrisen under sydpolisen. Der skulle det være plass nok. Det er ingen som vil merke at vi tar karbondioksid fra luften.
- Er du sikker på at det er lurt, sa jeg til Tørres. – Du vet det kanskje ikke, men jeg har gjort dette flere ganger før, og hver gang gikk det galt. Det ble så kaldt at det ble nye istider, og det var ikke trivelig for de som bodde der isen vokste frem. De måtte flytte til varmere strøk alle sammen. Hvordan ville det gå i dag, tror du, om nesten alle som bor langt nord eller syd, måtte flytte på seg? Hvor skulle de flytte? Nesten alle steder bor det folk fra før.
- Det der har jeg ikke tenkt på, sa Tørres, - men det går an å prøve likevel, gjør det ikke? Vi trenger ikke si det til noen.
- Jeg tror ikke dette er noen god idé, sa jeg. – Det har gått galt flere ganger før med disse istidene. Jeg tror det er best at tobeiningene finner ut av dette selv. Kan hende vil de en dag spørre om du kan hjelpe dem og da kan du fortelle hvordan du for lenge siden har vært med på å lage istider.
- Du er sikker på at det du sier er sant, spurte Tørres.
- Egentlig er det vanskelig å være sikker på det meste, men istider ble det iallfall, og da tørrisen forsvant, ble det varmere.
- Det der tror jeg ikke på, sa M.
- Nå er iallfall denne godnatthistorien slutt, og det er tid for å si farvel til Tørres før han fordamper og blir borte.
Forsvinn, forsvann, forsvute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar