784. Historien om Morgan Motor
- Bestandig er det jeg som må gjøre jobben, fortalte Morgan Motor da jeg traff på ham i kveld, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
Morgan hadde tatt seg en pause for å bli pusset og stelt med.
- Det er enda bra at jeg får litt ny motorolje og andre godsaker som vi motorer liker, men ellers er det lite takk å få, sa Morgan. – Noen ganger får vi motorer ikke noen ting og må gå og slite til vi bryter sammen og blir kastet på skraphaugen. Nei, det er sikkert, disse tobeiningene er blitt alt for late. Mange av dem har visst glemt at de to beina de har, er til å gå med. I stedet bruker de tiden til å spise, spise og spise.
- Og så forlanger de at jeg skal hjelpe dem med å bevege seg. Nei, da var det annerledes i virkelig gamle dager. De som ikke hadde hest, måtte gå selv. En hest hadde en hestekraft den gangen. Hvor mange menneskekrefter det gikk på en hestekraft, vet jeg ikke, men jeg tror det var ganske mange. Da vi motorer begynte å bli laget, ble styrken vår også målt i hestekrefter. Det var en engelskmann som het James Watt som fant ut en hestekraft var det samme som å løfte 76 kilo en meter opp på ett sekund. Det var så mye en hest greide å trekke opp hvert sekund en hel arbeidsdag. Han var en luring og ville gjerne selge dampmaskinene sine. Når en dampmaskin hadde for eksempel ti hestekrefter, kunne folk regne ut hvor mye de sparte til hestefôr og stallplass.
- Slik gikk det til at hestene etter hvert sluttet å arbeide i landbruket og andre steder. Nå for tiden blir de stort sett brukt til ridehester og travløp.
- Den gangen da James Watt drev og regnet på hvor mye en hestekraft var, fant han også ut at det gikk omtrent ti menneskekrefter på en hestekraft.
- Nå lurer jeg bare på en ting, sa Morgan Motor. – Hva vil skje med meg og de andre bensinmotorene når det ikke er mer bensin igjen for meg å spise? Vil vi sulte i hjel og havne på skraphaugen?
- Det er ikke noe trivelig sted å tilbringe alderdommen. Ellen Elektromotor har sagt at det ikke er noe å bekymre seg for, men det der stoler jeg ikke helt på. Ellen er allergisk mot bensin og vil ikke arbeide om hun ikke får elektrisk strøm. Jeg har spurt henne om det går an at jeg går på strøm, men det har hun sagt at er helt umulig. En gang bensinmotor, alltid bensinmotor.
- Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var en tobeining. De kan jo spise hva de vil, mens jeg må holde meg til bensin hele tiden. Derfor tror jeg at vår tid her på jorden blir ganske kort enda så mange forskjellige motorer det finnes. Hvis jeg er heldig, kan jeg nok komme på teknisk museum, men det skal nok godt gjøres så mange bensinmotorer det er i verden akkurat nå.
- Jeg sa ikke så mye til Morgan Motor, sa feen. - Det er ikke lett å trøste en som er laget av jern og tror han er forferdelig sterk. Men det forstod jeg iallfall at det er viktig å bruke de kreftene man har mens man lever og glede seg over hver eneste dag.
- Det skal jeg huske på, sa M og trakk dyna opp til nesetippen.
Tipp, tapp, tute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar