791. Historien om Fålvar Fåresopp
- Har du hørt det, fortalte Fålvar Fåresopp da jeg traff ham og familien hans ute i skogbunnen i dag.
Fru Fantasia ble stående ved siden av senga til M.
- Hva da, spurte M, nysgjerrig som hun var.
- Bli med ut, så treffer du ham selv.
Et lite dryss med stjernestøv var nok til at de to øyeblikk senere stod ved siden av Fålvar.
At Fålvar var sprekkeferdig av nytt var lett å se på alle sprekkene i hatten hans. Disse sprekkene er ett av kjennemerkene til fåresopp.
- Har du hørt det, sa Fålvar opphisset. – Det er store nyheter! Mosekongen er på vei!
- Mosekongen? Han har jeg aldri hørt om.
M så ut som et spørsmålstegn.
- Det er han som styrer og steller i skogbunnen. Mogens Mosekonge er det fulle navnet hans. Det er mange som ikke bryr seg om ham, men vi fåresopper kjenner ham godt. Vi liker å ha grønne mosetepper rundt der vi vokser.
- Hvorfor det, spurte M.
- Det er fordi Sauhild Sau sjelden går og beiter der hvor det er mye mose. Fåresopp er nemlig noe av det beste Sauhild vet. For meg er det en evig kamp å unngå å bli spist. Dessuten finnes det ikke noe finere enn mosetepper; de er skogens persiske tepper.
- For omtrent tusen år siden bodde familien min i Irland. Da kom det langskip eller vikingskip dit, og vikingene likte fåresopp bedre en annen sopp. Dessuten likte de noe annet, og det var irsk whiskey. Den gangen for tusen år siden brukte vikingene torv til å tørke byggkornet etter at det hadde spirt. Torv er ikke annet enn mose som ligger i tykke lag og ser ut som jord. Røyken fra den brente torven var det som ga whiskeyen røyksmaken.
- Heldigvis fikk Mogens Mosekonge og familien min slutt på torvbrenningen. De forstod nemlig at når det var slutt på mose og torv i Irland, ville det også være slutten for oss fåresopper.
- I Skottland brenner de fremdeles torv for å få røyksmak på skotsk whisky. Det er derfor det er mindre mose å finne der enn i Irland.
- Jeg var veldig glad da jeg ble flyttet til Norge for tusen år siden. Der laget de ikke verken whiskey eller whisky og mosemyrene fikk ligge nesten i fred. Likevel ble mange myrer tørrlagte og brukt til brenntorv. Derfor fant jeg det best å flytte ut i skogen hvor jeg holder til nå. Heldigvis for meg hører jeg ikke til de beste matsoppene og får ofte stå i fred for folk. Sauer er det også blitt mindre av enn før i gamle dager. Klara Kusopp og jeg er enige om at det er bedre nå enn før da kuer og sauer beitet mer i utmarka. Drømmen vår er å kunne vokse slik som vi gjorde for flere tusen år siden. Da kunne skogen være nesten hvit av fåresopp utpå høsten. Det var et syn med grønne mosetepper og fåresopp over alt.
- Jeg håper at Mogens Mosekonge kan rette opp all den uretten som er blitt gjort mot Klara og meg. Det er bare å vente og se.
- Er du sikker på at det finnes en mosekonge, spurte M.
- Når det er andre konger, er det nødt til å være en mosekonge også, mente Fålvar Fåresopp. – Alle får vel den kongen de fortjener, også vi fåresopp.
Fir, får, fute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar