804. Historien om Stine Stingsild
- Alle gode ting er tre, pleier Stine Stingsild å si. Det var akkurat da jeg hørte da jeg snakket med henne sist, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Hva mente hun med det, måtte M spørre.
- Jeg tror hun tenker på de tre piggene hun har på ryggen. Hadde det ikke vært for dem, ville nok mange av de store fiskene satt mer pris på henne enn Stine liker.
- Som regel har hun de tre piggene inntil ryggen, men om hun blir truet, står de rett opp. Da er det mange som tenker seg om minst to ganger før de spiser henne.
- Arild Abbor har også slike pigger på ryggen, sa M. – De stikker skikkelig.
- Stine skulle ønske at hun hadde like mange pigger som Arild. Det har hun sagt mange ganger. Til og med Jorunn Gjedde kvier seg for å ta Arild Abbor i munnen.
- Arild pleier å trøste Sine med at det er nok å ha tre pigger når hun er så liten som hun er. Dessuten er det ikke sikkert at Jorunn Gjedde er interessert i småfisk.
- Det er ingen ting å bekymre seg for, sier Arild. - Å engste seg for alt mulig er bare dumt. Ingen ting blir bedre av det. Vi er her i vannet for å kose oss og ha det moro, sier Arild og slår med halen før han forsvinner i sivet.
- Jaja, sa Siri til meg. – Når Arild sier det, er det vel igjen grunn til å være urolig. Det er derfor jeg overlater til Stian Stingsild å passe på eggene mine og ungene når de klekkes. Stian pleier å bygge et fint lite rede på bunnen, og når jeg har plassert eggene mine der, så svømmer jeg bare min vei.
- Siden jeg er så liten, må jeg være forsiktig. De fleste større fiskene er etter meg om jeg ikke passer på å vise dem de tre piggene mine. Jeg har til og med hørt at Finn Fisker ofte fisker med en sluk som han kaller for stingsilda. Den ligner nesten på meg, bare at den ikke har pigger på ryggen.
- Jeg kan ikke skjønne at Margrete Makrell kan vær så dum at hun biter på den sluken. Alle kan jo se kroken bak med tre skarpe pigger. Men det er jo mulig at Margrete har det så travelt og er så sulten at hun ikke passer på.
- Finn Fisker og jeg er ellers gode venner. Når Finn vasser ut i vadestøvlene sine, pleier jeg å være i nærheten.
- Han roter opp mye smågodt for oss stingsild for hvert skritt han tar. Dessuten vet jeg at det er trygt å være i nærheten av ham, for det er knapt noen andre fisk som våger seg inntil ham. Det er derfor Finn må kaste stingsilda langt ut når han fisker. Han vet at de store fiskene holder seg langt unna vadestøvlene hans.
- Men nå gleder jeg meg til vinteren. Det er en fin tid for oss stingsild. Snart er det jul også. Da er fisk og folk opptatt av andre ting. Da er det juletorsk og juleansjos mange snakker om. Ingen bryr seg om oss stingsild.
Sting, stang, stute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar