797. Historien om Peppe Pizza
- Peppe Pizza har mye rart å fortelle, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M. – Det rare er at selv om han vært mange år i Norge, har han ikke lært å snakke godt norsk. Egentlig kommer han fra Italia, og der snakker de bare italiensk. Jeg har ham forresten med her.
- Peppe er ferskvare, og det er han stolt av. Frossenpizza er det verste han vet. Han husker godt den historien fra en butikk som hadde pizza i fryseboksen. Der hadde de satt opp et stort skilt utenfor hvor det stod «Vi har pissa i fryser’n». Om historien er sann, vet jeg ikke, men etter å ha hørt den sluttet Peppe å snakke med frossenpizzaer.
- Men nå skal jeg drysse litt stjernestøv over Peppe. Da kan han snakke slik at vi forstår ham.
- Det var på tide, pep Peppe, - men hvordan er det med pepperonipølseskivene? Jeg pleier bestandig å ha pepperoni på toppen. Det er jo derfor jeg heter Peppe. Peppes pepperoni må til skal det bli skikkelig pizza. Jeg tror det må være den pizzakokken. Jeg vet nemlig at pepperonipølse er noe av det beste han vet.
- Hvorfor er pizzaer bestandig runde, måtte M spørre. – Akkurat det har jeg lurt på mange ganger.
- Jo, det skal jeg fortelle deg, sa Peppe. – Akkurat det er nemlig grunnen til at vi har spredt oss til alle verdenskanter. Du har sikkert hørt eventyret om pannekaka som rømte fra kone krone, gamlefar og sju skrikerunger?
- Jeg har da det, svarte M.
- Slik var det en gang i Italia også. Vi var så populære at vi knapt var ferdigstekte før vi ble satt på bordet den gangen på Peppes Pizzarestaurant i Italia. En dag ble vi stekt litt for mye slik at vi ble harde nok til at vi kunne rulle. Dermed hoppet vi ut av pizzaovnen og la i vei. Vi var ikke så dumme at vi rullet samme vei slik at vi var lette å fange. Vi dro i alle retninger, og slik gikk det til at du kan spise pizza i alle verdens land.
- Jeg vet at det går historier om pizzaer som forsøkte å rømme før også, men den gangen var veien så dårlige at de aldri greid å rulle langt. Dessuten var det griser som gikk rundt alle steder akkurat som i det eventyret om pannekaka.
- Noen av pizzaene var uheldige og forsøkte å gjemme seg i restauranter på veien. Det spesielle med restauranter er at de er åpne om kvelden, og det er da vi pizzaer pleier å flytte på oss. Vi rullet ofte inn på restaurantkjøkkenet for å gjemme oss til neste dag, men noen av oss ble jo fanget og spist av kokkene. Da varte det som regel ikke lenge til det dukket opp en ny pizzarestaurant. Og slik gikk det til at vi spredte oss i alle verdens land. Men du skulle vel aldri ha litt pepperonipølse som jeg kan legge på toppen, spurte Peppe.
- Jeg skal se i kjøleskapet, sa M.
- Men da hun kom tilbake, var Peppe Pizza forsvunnet.
- Slik er han, sa feen. – Når han er redd for å bli spist, bare forsvinner han. Det skulle ikke forundre meg om det snart dukker opp en ny pizzarestaurant her i nærheten.
Pepperoni, pepperani, pepperute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar