807. Historien om Skule Skolebrød
- For lenge, lenge siden var det ingen som hadde navn, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Hvorfor det?
- Det var så lenge siden at det ikke fantes mennesker i det hele tatt. Da var det ikke nødvendig å ha navn, for dyr, insekter og planter kunne ikke snakke sammen slik som oss. Likevel var de jo der alle sammen, bare at de ikke hadde navn. Ordrikke Ordbok vet noe om det. Hun er full av navn på ting og mye annet.
- Han jeg skal fortelle om i dag, heter Skule Skolebrød. For over seksti år siden hadde han ikke noe navn i det hele tatt, eller så het han noe helt annet.
- Før han fikk navnet sitt lå han i bakebutikken sammen med mye annet bakverk. Skule var litt annerledes enn alle de andre. Det er lett å se. Nesten ingen andre har en slik fin gul klatt i midten. Dessuten var han rund. Skule hadde lenge sett på Julius Hjul som rullet utenfor butikken. Hvis han kan rulle, kan jeg også, tenkte Skule. Og dermed hoppet han ned på gulvet og rullet ut gjennom døra.
- Bakeren var opptatt med helt andre ting der han stod og eltet deig som skulle bli til Brørs Brød.
- Da Skule kom ut på fortauet, så han seg til høyre og til venstre usikker som han var på hvor han skulle ta veien. En hund kom løpende, og det var nesten slutten for Skule. Hadde han ikke begynt å rulle slik som Julius Hjul, hadde det ikke vært noe som het skolebrød i det hele tatt. Han rullet ut mellom alle bilene og der torde hunden ikke følge etter.
- Dette var moro, tenkte Skule Skolebrød. Hvorfor har jeg aldri tenkt på å rulle før? Når jeg er så godt i gang med rullingen, tror jeg sannelig jeg vil rulle jorda rundt. Det hadde vært noe å fortelle når jeg en gang kommer tilbake til bakebutikken.
- Men slik gikk det ikke. Skulle hadde ikke rullet langt før han kom til sjøen.
- Hva er nå dette for noe, spurte han seg selv og rullet ned til vannkanten. Vannet er jo vått og jeg har aldri lært å svømme.
- Det var da Kåre Krabbe dukket opp.
- Kan du ikke svømme, spurte Kåre.
- Nei, svarte Skule og ristet på hele seg slik at det drysset melisglasur.
- Det kan du lære på skolen, sa Kåre. – Jeg var selv innom der en gang for å lære å gå, men fikk vite at det var umulig siden jeg hadde for mange ben. Derfor lærte jeg bare å krabbe slik som krabber gjør. Du kan bare rulle rett opp fra sjøen og ta første vei til høyre. Da vil du se skolen. Jeg her helt sikker på at du kan lære å svømme der.
- Skule var ikke sen om å legge i vei, men da han rullet inn i skolegården, var det mange barn der. Det var så mange av dem at Skule ikke greide å komme unna da nesten alle løp etter ham. Det var Elvis Elev som fikk fatt i ham. Elvis tok en stor munnfull. Skulle prøvde å skrike, men fikk ikke frem en lyd.
- Noe så godt har jeg aldri smakt, sa Elvis høyt så alle hørte det. – Dette var noe annet enn Mads Matpakke! Dette var skikkelig skolebrød!
- Slik gikk det til at Skule Skolebrød fikk navnet sitt, og det navnet har han hatt helt til nå.
Skul, skal, skute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar