806. Historien om Skotrun Skorpion
- I dag traff jeg på Skotrun Skorpion, sa fru Fantasia og slo seg ned på sengekanten ved siden av M.
- Jeg trodde hun holdt til i varmere strøk, mente M.
- Jo, men av en eller annen grunn hadde hun greid å komme med i en kasse med appelsiner som kom fra Marokko.
- Jeg vet ikke hva som skjedde, sa Skotrun, - men da jeg så meg rundt, var jeg i en stor butikk sammen med masse annen frukt. Jeg gned meg i øynene med høyre kloen og visste ikke helt om jeg sov eller var våken.
- Jeg forstod at jeg var våken da jeg hørte noen skrike høyt.
- En skorpion, en skorpion, var det en dame som hylte.
- Mange andre kom løpende til og stilte seg rundt meg, og da skjønte jeg at det var meg de snakket om. Alle var mye større enn meg, så jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Derfor krøp jeg ned mellom appelsinene og gjemte meg. Det ble et leven uten like i butikken, og jeg forstod snart at under appelsinene var ikke et værende sted. Jeg krøp under mandariner, epler, pærer og bort i grønnsakdisken. Derfra var det ikke lange veien over til skalldyrdisken hvor jeg traff på Kåre Krabbe og Hogne Hummer. De lå der med klørne bundet sammen. Det var heldig for meg, for ellers tror jeg de ville knust meg. Iallfall var det hva de sa.
- Vi har nok hørt historier om familien din den gangen det var skorpioner som levde i sjøen for hundrevis av millioner år siden.
- Den gangen var det ikke trygt for verken krabber eller hummer. De største sjøskorpionene kunne bli nesten to meter lange. Du kan være glad for at klørne våre er bundet sammen, ellers skulle vi tatt deg, sa Hogne.
- Jeg syntes godt at de kunne vært litt mer hyggelige i skalldyrdisken, så derfor gikk jeg videre. Jeg forstod snart at den butikken ikke var noe trivelig sted, men hva skulle jeg gjøre? Jeg tenkte at jeg kanskje kunne bli med noen av kundene hjem, men var det trygt? Da jeg hørte noen si at de skulle innom dyrebutikken etterpå, valgte jeg å bli med dem. I den butikken var det mest kaniner, hamstere og akvariefisk. Jeg så noen edderkopper der, men de og jeg har aldri vært venner. Jeg har jo spist noen edderkopper, men ingen av dem smakte godt.
- Det var forresten i dyrebutikken jeg traff på Skotrun Skorpion, sa feen. – Hun satt stille i en krok og så ganske engstelig ut, og jeg forstod at hun ikke trivdes i det hele tatt. Skotrun ble veldig glad da jeg spurte om jeg kunne hjelpe henne.
- Jeg vil hjem til Marokko, klynket hun, - men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme tilbake dit.
- Da var det bra du traff meg, sa feen. – Hvis du sitter helt stille, skal jeg drysse litt magisk stjernestøv over deg. Da kan du ønske deg dit du vil, og så vips, er du der. Jeg tenkte jeg skulle ta henne med hit, men Skotrun lengtet helt forferdelig etter å komme tilbake til Nord-Afrika. Derfor ble det bare denne historien jeg hadde med meg i kveld.
Skirp, skorp, skute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar