785. Historien om Tore Tømmerhogger
- Nå har Tore Tømmerhogger ventet lenge på å bli med i en godnatthistorie, sa fru Fantasia og flyttet på hodeputen før hun satte seg ved siden av M.
- Da jeg møtte ham, satt han og hvilte seg på en trestubbe.
- Ikke noe er så fint som å sitte på en stubbe, kjenne kvaelukten og den friske duften av granbar, sa Tore. – Jeg husker godt den gangen jeg var i tømmerskogen for første gang. Da fantes det ikke noe som het motorsag. Vi måtte greie oss med tigersvans og øks.
- Når det var store trær som skulle felles, var det greit å være to mann til å trekke tigersvansen.
- Egentlig skulle jeg ønske at skogen kunne få stå i fred, sa Tore Tømmerhogger. – Ikke noe er så fint som gammel og storvokst skog der trærne får stå til de blir gamle og faller over ende. Det er det jeg kaller for trollskog.
- Der inne er jeg helt sikker på at det finnes både tusser og troll, sa Tore Tømmerhogger, - slik som den gangen Asbjørnsen og Moe vandret rundt i skogene for nesten to hundre år siden. Da møtte de mange som fortalte hva de hadde sett dypt inne i skogene.
- Når det ikke er så mange som har sett troll nå for tiden, henger det sammen med at de store skogene etter hvert ble hugget ut. Derfor var det ikke så mange steder skogtrollene kunne gjemme seg. Dersom de ikke kom seg i skjul før sola stod opp, sprakk de alle sammen. Oppe i fjellet i Nord-Trøndelag er det et fjell som folk kaller for Hermannsnasa. Det sies at det trollet som het Hermann, la seg til å sove der utpå morgensiden. Han sov så fast at han ikke merket at sola kom opp, og så ble han til stein.
- Jeg har sett så mangt i skogen som jeg ikke tør å fortelle fordi folk ikke tror på det jeg sier, sa Tore. – Mange tror at trollene i eventyrene bare finnes der, men det er jeg ikke sikker på. Hvis vi ser på stedsnavn i Norge, finner vi både Trolldalen, Trollsvann, Huldremyr og Huldertjern. Jeg sier ikke mer.
- Ofte når jeg er ferdig med en lang arbeidsdag i skogen, setter jeg med ned på en slik stubbe som jeg sitter på nå. Helst ved et skogstjern.
- Hvis jeg er helt stille, dukker det opp mye rart. Eivind Elg er en av dem som om vinteren gjerne kommer ut for å forsyne seg av furubar. For ikke å snakke om alt det andre som kryper og går eller flyr.
- Nå ser jeg frem til å legge fra meg øks og motorsag og sette meg ned på en tyristubbe ved kanten av et skogstjern langt inne i skogen. Om tusen år tror jeg tjernet ligge på samme plassen. Tyristubben er nok borte, og det er jeg også, men himmelen speiler seg i vannet slik den har gjort i uminnelige tider.
Hugg, hagg, hute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar