794. Historien om Helle Helikopter
- Før Helle Helikopter ble pakket ut av esken hun lå i, hadde hun ingen anelse om hvordan det var å fly, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M i fotenden av senga.
- Det går vel ikke an å ha et helt helikopter i en eske, sa M. – Det er helt umulig så stort det er. Jeg har da sett at de flyr rundt i luften.
- Ikke noe problem for Helle, sa feen. - Hun er nemlig et modellhelikopter.
- Allerede etter den første flyturen, fant Helle ut at hun ville fly på egenhånd, og så bestemte hun seg for å rømme. Helle hadde et stort batteri som drev motoren. Dessuten hadde hun et utrullbart solcellepanel slik at hun kunne lade batteriet når hun hadde landet.
- Det var en tidlig sommermorgen at hun bestemte seg for å fly sin vei. Det var først i juni og alle løvtrærne var lysegrønne der de stod rundt og så på henne. Bjart Bjerk hadde hørt om rømningsplanene og var litt misunnelig. Selv stod han med røttene dypt i bakken den morgenen og kunne bare røre på seg når Sølvi Sønnavind rusket i greinene hans.
- Kan du ikke ta meg med, spurte Bjart.
- Kan hende en annen gang, svarte Helle selv om hun visste at det var umulig.
Dermed lettet hun og fløy av gårde. Langt borte kunne Bjart se en prikk som ble mindre og mindre helt til den forsvant.
- Hvor skal jeg ta veien nå, tenkte Helle der hun fløy høyt over bakken. Under henne var jorder hvor kornet var kommet så langt at det laget grønne lappetepper. Mørkegrønne grantrær og lysegrønne løvtrær stod der nede; de så opp og vinket til henne. Hadde Helle kunnet vinke, ville hun vinket tilbake.
- Nå vil jeg til fjells, sa hun til seg selv. – Der har jeg hørt at det skal være fint å fly. Her er det litt for mange insekter som bare er opptatt med sitt. Jeg har allerede klasket flere bier.
Langt borte i himmelranden lyste det hvitt i snøkledde fjelltopper.
- Det er dit jeg skal, sa hun og la i luften. – Jeg legger i luft. Jeg kan jo ikke legge i vei når jeg ikke følger noen veier eller stier. Det er klart jeg må legge i luft.
Etter en tid merket hun at rotoren gikk saktere rundt.
- Jeg må visst lande snart, sa hun til seg selv. – Det er ikke mere strøm igjen på batteriet. Men hvor skal jeg lande? Der nede ser jeg en saueflokk, men tør jeg lande der?
- Men jeg må visst lande enten jeg vil eller ikke.
Litt etter stod hun på bakken og saueflokken kom løpende for å se hva det var for noe rart som kom ned fra himmelen. Heldigvis var det noen mennesker der som så hva som skjedde og greide å redde Helle før hun ble tråkket på av sauene. De forestod hva som var problemet og satte henne på en plass slik at hun fikk ladet batteriet. Hadde Helle kunnet takke, ville hun gjort det. Da batteriet var fulladet, tok hun heller en runde over sauegjeterne og saueflokken før hun forsvant bak neste blåne.
Siden har ingen sett henne og har hun ikke landet, så flyr hun vel ennå.
Hel, hal, hute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar