805. Historien om Sally Salat
- Sally Salat vokser i grønnsakhagen til Gregersen, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.
- Det er lenge siden jeg har hørt om Gregersen, svarte M.
- Ja, han er ikke i grønnsakhagen om vinteren. Da steller grønnsakhagen seg selv under et teppe av Snart Snø. Men om våren setter han i gang. Da er Sally Salat en av de første som kommer i jorda.
- Gregersen vet at Sally er selskapssyk, så derfor planter han henne ikke ut alene. Sally liker det best slik, for så kommer det ikke opp så mye ugress i salatbedet. Det eneste dumme med å vokse så mange sammen er at Sindre Skogsnile og andre i snilefamilien lukter seg frem til salatbladene. Da er det kjekt at Grev Grevling er i nærheten. Nattestid kommer han og stikker meitemark, og støter Grev på sniler, sier han ikke nei takk til en munnfull eller ti.
- Sally Salat er glad hun vokser i skikkelig jord. Det er mye salat som vokser på annet vis. Noen vokser i steinull og får all næringen sin gjennom vanningen. Andre salater vokser og får bare næring gjennom vann. Det kan ikke være bra, mener Sally. Riktignok blir all salat grønn, men hun er helt sikker på at det er umulig å gi salat næring på kunstig vis. Selvsagt kan de vokse og se fine og grønne ut, men skikkelig salat må jobbe litt for å finne den næringen som er nødvendig. Det er iallfall hva Sally mener.
- Og Sally vet hva hun snakker om, for hun har sett så mangt i verden. Du blir hva du spiser, pleier Sally å si. Kuer spiser gress, og de er fredelige dyr. Rovdyr som spiser andre dyr, er ikke til å stole på.
- Når Sally spirer fra et lite frø, er hun opptatt av å vokse røtter først. Da våger hun å stikke et par frøblader opp av jorda.
- Men, sier Sally, - hadde jeg visst hva som ventet meg senere, tror jeg at jeg hadde valgt å bli inne i frøet. Vi hadde det så trivelig sammen alle frøplantene, men så kom Gregersen og sa at han måtte tynne oss. Ingen av oss visste hva det var, og vi begynte å glede oss. Det som skjedde, var at Gregersen kom og nappet opp nesten alle sammen. Jeg var heldig og ble stående, men følte meg ganske alene med bare to små grønne frøblad. Da var jeg iallfall glad for at jeg vokste i skikkelig jord, for det kom andre og trøstet meg. Det går nok bra, sa både insekter og meitemark.
- Jeg vokste meg stor og ble et skikkelig salathode. At noe slikt skulle vederfares meg, hadde jeg aldri trodd. Så en tidlig morgen kom Gregersen med en skarp kniv og skar meg av i roten. Det gjorde så vondt at hadde jeg kunnet skrike, hadde jeg gjort det. Men vi salathoder sier ikke så mye. Vi tenker oss om før vi sier noe; det gjelder å bruke hodet for den som har det, som vi salathoder pleier å si.
- Heldigvis skar Gregersen av roten litt høyt oppe; det er derfor jeg kan fortelle hva som skjedde. Det kom et nytt rotskudd, og snart var jeg nesten like fin igjen. Hva som skjedde med salathodet som bare forsvant, tør jeg nesten ikke tenke på.
- Det var hva jeg hørte av Sally Salat, sa feen.
- Åj, sa M. – Da var det kan hende Sally jeg spiste til middag i går?
Spis, spas, spute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar