”HJELP! HJELP! HJELP!”

Jeg trenger hjelp fra deg til å finne frem i irrgangene til det departementale språket. Her om dagen fikk jeg nemlig brev fra Det kongelige arbeids- og inkluderingsdepartement med følgende setning:

”Avgiftene for frivillig medlemskap skal tilsvare det som samlet ville ha blitt innbetalt dersom vedkommende hadde vært bosatt (pliktig trygdet) i Norge.”

Hva betyr denne setningen? Hvordan skal den tolkes? Kan du hjelpe meg med å finne finne til meningen? Spørsmålet mitt er dette enkle (Ta utgangspunkt i setningen fra departementet): Hva er prosentsatsen for frivillig medlemskap i trygden for pensjonister? Send gjerne en kommentar.

Saksopplysninger: Når man er pensjonist og bosatt (pliktig trygdet) i Norge, betaler man 3% trygdeavgift via skatten. Dersom man er pensjonist og bosatt utenfor Norge, kan man få frivillig medlemskap i trygden.

Bakgrunnsinfo på http://www.lovdata.no/for/sf/ai/ti-20090130-0085-0.html#3 og www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/147743.cms

”Skjermdrageren i Suntisuk”

Kameraoperatøren syntes nok det ble noe varmt med 40 grader i skyggen og sol ute på plassen. Derfor noen utålmodige tilrop… Vinden var grei, men med tilløp til kraftige kast. Dagen etter ble det væromslag med 15 graders temperaturfall. 25 grader og høy luftfuktighet kjentes skikkelig kaldt.

”2 timer i luften på Khao Sadao”

Dagen så lovende ut, og jeg var sikker på å komme høyt dersom jeg bare holdt ut. Vinden var akkurat passe til baklengs. Alle 5 pilotene, inklusive meg selv, kom greit ut. Så var det bare å sitte og vente på at termikken skulle slå til. En lett blanding av termikk og hang tok meg etter hvert opp til 800 meter over havet. En større hauk og en liten falk holdt oss med selskap av og til. Jeg sjekket løftet langsmed hele åsryggen; det beste var å finne like ved der hvor det var en flott slette for topplanding nesten helt til høyre for starten. Så begynte det å klabbe. Løftet ble dårligere og termikken mer rufsete. De andre landet, men jeg holdt ut. Dagen burde da ha større muligheter? Til slutt valgte jeg å gi meg. Fjærlett landing nesten i veikrysset hvor vindpølsa befinner seg. Det er jo en DRØM å lande med paraglider i forhold til HG…

”Trekke skjerm”

Vinden var rimelig grei i går ettermiddag. Noe skiftende på styrke og retning. Jeg lettet fra bakken bare en gang og hadde kollapser i ulike varianter. Noen ganger var vinden så pass stabil at jeg fikk trent på å trekke store ører (som ble VELDIG store pga manglende trykk i skjermen; jeg stod jo på bakken). Jeg trakk en skikkelig B-stall; vingen gikk i skikkelig sekkeform og falt ned som en stein. Skikkelig røsk i C-riserne satte vingen på bakken i løpet av noen øyeblikk. Forsøkte også å styre vingen med C-riserne, men vindretningen var for skiftende til at det gikk veldig bra. Noen løpeturer (se bildet) ble det også tid til når vinden var for slapp til å holde vingen oppe mens jeg stod stille.

I grunnen artig å trekke skjerm, men PUUUH! så varmt.

”Ettermiddagstermikk på Khao Sadao”

Da vi kom opp på starten lørdag ettermiddag, var det bra med vind og termikk. Helt sikkert startbart for piloter med mer erfaring enn meg, men jeg vil gjerne ha optimale forhold. Så jeg ventet og så på de andre pilotene.

Syklusene var ikke på mer enn ett eller to minutter, men de var til gjengjeld ganske kraftige. Det røsket bra i trærne rett bak starten. Siden det er bratt rett nedenfor tilløpet, er det en tendens til at det er lite vind hvor vi står og trekker opp skjermen, Når skjermen kommer opp, treffer den brått vind som er flere sekundmeter raskere, og man på passe på å bremse skjermen akkurat passe slik at den ikke går frempå eller bakpå. Det er ikke lett når termikken blander seg inn. En pilot ble løftet opp i baklengsstarten, snurret rundt og pendlet frem og tilbake i selen mens han ble løftet rett til værs og ut.

Jeg valgte å drøye og nøt de 40 varmegradene i skyggen, iallfall de første 20 av dem…

Så ble det min tur. I en rolig syklus dro jeg skjermen opp, kontrollerte den, snudde meg rundt og beinet på. Noe urolig, ja. Ganske så termisk, men innen innklapp av noe slag verken for meg eller de andre pilotene. Kunne hatt behov for tre armer når jeg tok bilder/filmet. Det ble en del bevegelse i skjermen når jeg måtte slippe en eller begge bremsene for å fomle med kameraet. Hørte etterpå at en instruktør nede på starten ble engstelig for hva det var jeg holdt på med. Etter hvert ga jeg opp fotograferingen.

Nå var det bare å duppe opp og ned i termikken. Vinden var så pass sterk at boblene blåste i stykker, og det var lite fristende å følge dem bakpå når det noen ganger var helt stillstand motvinds. Det ble nærmest å fly på termisk hang innimellom områdene med synk.

Solskiven rødmet mer og mer. Jeg tok signalet og fløy ut fra hanget mot landingen.

"Video Khao Sadao"

Nærmere 40+ i skyggen i går og sprek termikk på Khao Sadao. Lite bevegelse i skjermen likevel. Ikke antydning til innklapp.Skjermen skjøt heller ikke frempå slik at jeg måtte bremse den opp. En kjempetur. Dette frister til gjentakelse neste helg.

”Myk termikk på Khao Sadao”

Vi dro til Khao Sadao på lørdag og fant et fint sted for overnatting nedenfor før vi dro opp på starten. Der oppe satt mange piloter og trøkket. De sa det var kraftig vind, men det var vel egentlig ikke det, iallfall ikke etter norsk målestokk. Så da ble det til at jeg også trøkket helt til all termikk var forsvunnet.

Søndag var vi på start ved 9-tiden. Alene. 10 tok jeg av. Da begynte det å trekke inn så pass at det gikk med baklengsstart. I begynnelsen gikk det tregt, men jeg holdt høyden. Så meldte termikken seg og ble bare bedre og bedre. Fine og store bobler som bare økte i styrke. Den siste jeg gikk ut av i 1540 meter var på 5 meter i 1500 meter. Jeg lurte på om jeg bare skulle fortsette i heisen. Valgte å sikre i tilfelle det skulle bli ruskete forhold etter hvert på landing. Men her kunne jeg fløyet til kvelden, det er sikkert. Khao Sadao er et kjempested. Bilvei helt opp til start. Selve startstedet er av de bedre jeg har sett.

"En ekte pattaneser fra Sunti Pattana!"

Noen kraftige grønne tobakksplanter med store blader satte meg på tanken om mitt neste lille prosjekt (jeg har oppfattet at om man vil være "med", er det viktig å ha noen prosjekter på gang...).

Jeg vil lage en eller flere sigarer og ta et bilde av meg selv der jeg sitter og nyter(?) en ekte, fet pattaneser (Sunti Pattana ligger rett borte i veien her).

Men først må jeg få tak i noen planter (eller frø)for at ikke prosjektet skal ende opp med å gå i nettopp frø. Følg med...

"Kraftig dustdevil/trombe"

Litt utpå ettermiddagen tuslet jeg ut med skjermen på idrettsplassen. Før jeg krysset veien, ble jeg møtt av en vegg av støv, løv og vind. Har aldri sett en så stor dustdevil noen gang her nede. Den som holdt på å stikke av gårde med skjermen til Frode sist sommer på Vole var kraftig nok, men ganske så fislete i forhold til denne.

Jeg tror knapt jeg hadde greid å holde skjermen buntet over nakken om tromben hadde truffet meg. Jeg drøyet noen minutter og snuste på vinden: Så godt som vindstille på tross av at vinden hadde herjet i trærne like før dustdevilen slo til.

Nølende forsøkte jeg et par opptrekk før jeg pakket sammen. 40 grader i skyggen i dag...

”Hva skal jeg med opptenningsved her???”

Endelig fungerte motoren etter at ting (se bildet) gikk galt inne i veivhuset. Batteriet blir også ladet fra motoren nå.

Lørdag kveld var alt klart for å prøvefly. For mye vind gjorde at solnedgangen var det eneste vi kunne nyte.

Søndag morgen stod jeg opp 05.30 og kjørte til startplassen i Khorat. Helt ideelle forhold. Motoren startet så lett som bare det. Varmkjøringen gikk greit.

Starten gikk ikke så greit. Kan hende var gasshendelen justert litt annerledes? Iallfall dro jeg skjermen opp, ga gass, men så skjøt skjermen litt frempå. Uten skjermen å trekke på ble trykket fra motoren så sterkt at jeg mistet balansen, snublet og falt lett forover. Iallfall slo jeg meg ikke. Derimot gikk propellen berserk bak ryggen min. Buret og deler av rammen ble hakket opp slik at alt bare er å hive på dynga.

I tillegg fløy en splint fra propellen opp og kuttet litt i den nye skjermen.

En mager trøst er at det ble fin opptenningsved. Hva skal jeg med det her?

Da blir det en liten paramotorpause, ja…