Rundt en sving rett inne i jungelen lå de der. Store og rykende ferske. Utallige småfluer svermet over herlighetene. Elefantmøkk! Etterlatenskapene kunne ikke være mer enn to dager gamle. Sannsynligvis var de fra sist natt. Ikke fritt for at vi så oss omkring og begynte å snakke litt høyere da vi fortsatte videre innover. Man sniker seg ikke inn på en vill elefant når underskogen er så tett at man bare ser noen meter foran seg. Over alt på stien var det dype elefantspor fra regntiden da stien var søle og vann. Men ingen elefanter. Heldigvis!
De som leste om paramotorturen min i ”Loggboka” da jeg ufrivillig landet midt i en flokk elefanter, husker kan hende hvordan det gikk? Mer er det ikke å si om den saken…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar