”Paramotor Wang Nam Keaw”

Sist helg var det et stort paramotortreff i Wang Nam Keaw. Stedet ligger i utkanten av Nakhon Ratchasimaprovinsen der motorveien går over et lite fjellområde. Det var et sted mellom 50 og 100 piloter som fløy. Selv fikk jeg to morgenturer og en ettermiddagstur. Kan ikke si annet enn at det er noe stressende når så mange piloter skal i lufta eller lande på et begrenset område. Motorduren er sterk og bensinlukten river i nesen. Se bilde fra starten.

Det er langt mer behagelig å starte med trike på tre hjul fremfor å fotstarte. På de turene jeg har hatt så langt (de fleste korte testturer) merket jeg at vingen trakk både til høyre og venstre uten at jeg egentlig rakk å finne ut hvorfor på de korte turene. Den siste turen var på drøyt en time, og jeg fant ut at det var sittestillingen min som var årsaken. Jeg endret posisjonen min både til høyre og venstre og til midt under vingen, og kan på den måten motvirke torqueeffekten (propellen dreier mot høyre og skyver piloten mot venstre).

Det er bestandig interessant å føle på hvordan luften beveger seg. På turen som varte en times tid, dro jeg opp til 1.140 m asl. Se kort video og bilde av to vinger un der meg. Fra noen hundre meter over bakken var det laminært og lite vind. Ingen bevegelse. Det ble noe kjølig bare i tynn genser selv om det nok var 30 grader på bakken da vi startet. Over noen fjelltopper når klokka nærmet seg 9, begynte termikken å røre på seg – der var det et par hundre meter ned til bakken.

Det var mellomlanding med frokost (rissuppe kokt på kjøttbein med noen kjøttbiter) underveis, men siden jeg hadde spist frokost, stod jeg over. Se bilde over denne landingen. Det var såpass mye turbulens under innflygingen og så mange piloter som landet og tok av, at det var greiest å fortsette.. Interessant å kjenne hvordan sola setter fart på småtermikken når klokka nærmer seg 9. Det er akkurat som lufta begynner å småkoke noen hundre meter over bakken.

Landingen gikk ikke helt som planlagt. Turbulens og mange piloter, spesielt det siste, tærer på konsentrasjonen. Jeg gikk inn for landing på den eneste lille steinhaugen som var på landingen (du blir så opptatt av at du ikke skal lande på den at det er nettopp det du gjør). Triken skled så vidt over, men understellet kom borti noen steiner på toppen. Denne steinspruten var nok til at en bit av trepropellen ble flekket av, noe jeg først så da jeg kom hjem. Jaja, det er slikt som skjer.