«Bølgeflyging på Khao Sadao»

De siste helgene har det vært til dels mye vind på Khao Sadao, mange ganger mye mer enn dobbelt så mye som meldt. Vinden har kommet fra SSV til V og VNV. Det har vært mye turbulens og ikke mye avslappende flyging (slik som jeg liker). Det har derfor blitt mye testing av forholdene og landing etter kort tid.

Søndag morgen blåste det mye. For mye til at jeg kjente meg komfortabel med å starte. Stort sett hele natten, iallfall da jeg ble vekket av vinden, hadde det blåst mye. Ved 5-tiden slo munkene på Khao Sadao i gonggongen; da var det så godt som vindstille. Vinden roet seg ved 8-tiden, men det var mye pulsering slik det til dels har vært de siste ukene. Noen små lenticer viste seg foran og bak start. Hvor høyt de var, kunne jeg ikke se, men neppe veldig høyt. Nesten litt lite vind til å starte, men jeg kom nå ut og rett ut i kraftig stig med rygging før jeg tråkket speed. Det bare fortsatte oppover til det roet seg på omkring 700 m asl, bare svak husking. Vindskjæring, tenkte jeg. Så ble det helt stille, ikke en bevegelse i skjermen. Vinden lå på pluss minus 10 sekundmeter og jeg måtte tråkke speed for å sjekke hvilken vei det gikk. Stiget var helt jevnt fra litt over 0 til 0,8. Ikke en bevegelse i skjermen. Bare å slippe alt og slappe av. Jeg har fløyet i bølger med hangglider noen ganger (en gang i Hvittingfoss i voldsom turbulens før jeg traff bølgen og det ble helt stille), men aldri med paraglider. I drøyt 1.100 m asl dabbet løftet av og gikk over i svakt synk. Jeg var nok kommet i forkant av bølgeløftet. Ned mot topplanding kom jeg igjen inn i mye turbulens fra 700 meter og ned.

Resten av søndagen var det i overkant av vind til å starte, bare med korte roligere perioder. Jeg testet forholdene en gang, men valgte å lande ganske raskt.

Mandag morgen var det igjen mye vind, mer enn på søndag. Vinden pulserte. Jeg startet i en roligere periode, men gikk som ventet inn i kraftig løft. Jeg hadde håpet på å komme opp i mulig bølge nå også, men det var noe for urolig, ikke jevnt stig som dagen før. Det var stadig opp og ned mens jeg stod stille eller rygget mens det steg eller sank. Det ble ikke noe høyde ut av det. Det jeg vant, mistet jeg rett etter. Jeg forsøkte å topplande, men ga det nesten opp da jeg kom motvinds til venstre for og i høyde med start og det sank og jeg rygget med 10 kilometer på full speed. Maks fart på Gradient Nevada skal være 55+ km midt i vektområdet; jeg ligger opp mot maksimal vekt for vingen. Med full speed skal da vingen stå stille i drøyt 15 sekundmeter. Vindkastet som jeg rygget i, kan da ha vært på 18 sekundmeter. Noe i overkant for PG.

Vinden pulserte som sagt. Jeg fikk omsider lagelig høyde til å gå inn for topplanding. Fra muligens 20 meter over landing, måtte jeg tråkke speed for å komme fremover og ikke havne bak i trærne. Det var muligens en medvirkende årsak til at vingen delvis kollapset omtrent 10 meter over bakken (begge sider og noe i fronten). Jeg pumpet ut dette og kom rimelig greit og silkemykt ned. Å topplande i slik kastevind var godt i overkant av hva som er forsvarlig for meg.

Oppsummert var det en interessant og lærerik tur.

«Bølgeflyging på Khao Sadao»

De siste helgene har det vært til dels mye vind på Khao Sadao, mange ganger mye mer enn dobbelt så mye som meldt. Vinden har kommet fra SSV til V og VNV. Det har vært mye turbulens og ikke mye avslappende flyging (slik som jeg liker). Det har derfor blitt mye testing av forholdene og landing etter kort tid.

Søndag morgen blåste det mye. For mye til at jeg kjente meg komfortabel med å starte. Stort sett hele natten, iallfall da jeg ble vekket av vinden, hadde det blåst mye. Ved 5-tiden slo munkene på Khao Sadao i gonggongen; da var det så godt som vindstille. Vinden roet seg ved 8-tiden, men det var mye pulsering slik det til dels har vært de siste ukene. Noen små lenticer viste seg foran og bak start. Hvor høyt de var, kunne jeg ikke se, men neppe veldig høyt. Nesten litt lite vind til å starte, men jeg kom nå ut og rett ut i kraftig stig med rygging før jeg tråkket speed. Det bare fortsatte oppover til det roet seg på omkring 700 m asl, bare svak husking. Vindskjæring, tenkte jeg. Så ble det helt stille, ikke en bevegelse i skjermen. Vinden lå på pluss minus 10 sekundmeter og jeg måtte tråkke speed for å sjekke hvilken vei det gikk. Stiget var helt jevnt fra litt over 0 til 0,8. Ikke en bevegelse i skjermen. Bare å slippe alt og slappe av. Jeg har fløyet i bølger med hangglider noen ganger (en gang i Hvittingfoss i voldsom turbulens før jeg traff bølgen og det ble helt stille), men aldri med paraglider. I drøyt 1.100 m asl dabbet løftet av og gikk over i svakt synk. Jeg var nok kommet i forkant av bølgeløftet. Ned mot topplanding kom jeg igjen inn i mye turbulens fra 700 meter og ned.

Resten av søndagen var det i overkant av vind til å starte, bare med korte roligere perioder. Jeg testet forholdene en gang, men valgte å lande ganske raskt.

Mandag morgen var det igjen mye vind, mer enn på søndag. Vinden pulserte. Jeg startet i en roligere periode, men gikk som ventet inn i kraftig løft. Jeg hadde håpet på å komme opp i mulig bølge nå også, men det var noe for urolig, ikke jevnt stig som dagen før. Det var stadig opp og ned mens jeg stod stille eller rygget mens det steg eller sank. Det ble ikke noe høyde ut av det. Det jeg vant, mistet jeg rett etter. Jeg forsøkte å topplande, men ga det nesten opp da jeg kom motvinds til venstre for og i høyde med start og det sank og jeg rygget med 10 kilometer på full speed. Maks fart på Gradient Nevada skal være 55+ km midt i vektområdet; jeg ligger opp mot maksimal vekt for vingen. Med full speed skal da vingen stå stille i drøyt 15 sekundmeter. Vindkastet som jeg rygget i, kan da ha vært på 18 sekundmeter. Noe i overkant for PG.

Vinden pulserte som sagt. Jeg fikk omsider lagelig høyde til å gå inn for topplanding. Fra muligens 20 meter over landing, måtte jeg tråkke speed for å komme fremover og ikke havne bak i trærne. Det var muligens en medvirkende årsak til at vingen delvis kollapset omtrent 10 meter over bakken (begge sider og noe i fronten). Jeg pumpet ut dette og kom rimelig greit og silkemykt ned. Å topplande i slik kastevind var godt i overkant av hva som er forsvarlig for meg.

Oppsummert var det en interessant og lærerik tur.