Et tastetrykk. PC-en står en stund og surrer med sitt. Nytt tastetrykk. PC-en er koblet opp mot ”World Wide Web”. Eller Internett. Sinnet åpner seg for alle inntrykkene som bombarderer netthinnen.
”Du finner DET på nettet!” Sier dagens skriftlærde. Ja, minsanten. Både DET og mer til. Mye nyttig og mye interessant. Men også en åpen kloakk. Fra min fartstid som lektor i videregående skole (av pietetsgrunner vil jeg ikke nevne skolens navn) husker jeg bibliotekaren som kviet seg for å gå inn på datarommet hvor gutter i puberteten surfet på ”du vet hva”. Bondevik, som var statsminister den gangen, ville fått hetta om han hadde visst hvorfor de nusselige podene satt og siklet foran skjermen. Det er neppe annerledes nå om ikke skolene har lagt inn sperrer mot pornonettsider. Hvilket jeg tviler på at de har gjort i særlig grad. Når podene så at en lærer var i nærheten, var de raske med å ”legge ned” sidene. Og lærerne hadde juridisk sett ikke lov til å sjekke loggen til elevene for å se hvilke nettsteder de hadde vært inne på.
Sannsynligvis fortsetter pornosurfingen til de fremmelige podene for fullt. Eller de holder på med helt andre ting når de nå på videregående skole sitter med hver sin personlige PC. For dagens skriftlærde har omfavnet det nye mediet, og mange av dem mener at veien til det pedagogiske himmerik går via Internett. At flertallet av lærerne er dumme som brød (unnskyld til brødet!) og knapt kan skrive (og verre skal det visst bli – det holder med 3 i norsk for å bli lærer) teller knapt for det departementet som i ubeskjedenhet (eller av pur dumhet) av alle ting kaller seg for KUNNSKAPSdepartementet.
- Atle! Atle! Atle! – Ta det med ro nå!
- Nei, hvorfor det? Nå når jeg begynner å bli varm i trøya?
- Stopp! Stopp! Stopp!
- Javel, da…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar