1001 godnatthistorier - 32. Historien om Birger Bie

32. Historien om Birger Bie

-          Mmmm!

Honning var noe av det beste M visste på brødskiven. Det samme mente Tørres Tannbørste og Tarjei Tanntråd. Hvor var det honningen kom fra, undret M på. Hun kjente fremdeles søtsmaken bak på tungen da hun la hodet på puten i senga.

Men hvem var det som laget den summelyden nede i fotenden?

-          Ikke noe å være redd for, sa Fru Fantasia. – Det er bare Birger Bie. Han kan ikke stikke, for han har ingen brodd.

-          Men han er jo en bie. Alle bier stikker.

-          Ikke Birger. Han er en drone.

-          En drone! Hva er det for noe, spurte M.

-          Det er en slik bie som Birger er.

-          Nei, så søt han er. Og så pene, store øyne han har.

-          Det er fordi han skal se bidronningene bedre når de kommer ut og flyr ved midtsommerstid. Birger er egentlig en biprins. Bare se hvor fin og blankpusset han er. Han bor rett borte i hagen til Gundersen sammen med dronning Beatrix Bie og alle søstrene og brødrene sine. Beatrix er mammaen til alle sammen. Hun er travelt opptatt med å legge egg hver eneste dag. Alle døtrene hennes stuller og steller med egg og larver, flyr ut og inn for å finne nektar og pollen slik at de kan ha noe å spise alle sammen.

-          Men Birger Bie, da. Hva gjør han?

-          Sett deg opp på ryggen hans, så skal vi se.

Birger så på M med de store, mørke øynene sine.

-          Sitter du godt? Hold deg fast i nakkehårene mine. Nå flyr vi!

Med en dyp brumming fra de kraftige vingene lettet de og fløy ut av soveromsvinduet. Ute var det fremdeles lyst, for det var midtsommer og sola stod lavt på himmelen i nordvest.

-          Hvorfor venter du ikke med å fly hjem til det er mørkt og sengetid, måtte M spørre.

Birger brummet igjen før han svarte.

-          Det er fordi jeg ikke kan finne veien hjem når sola er gått ned. Dessuten er jeg sulten. Veldig sulten.

Mer sa han ikke.

I hagen til Gundersen stod det mange bikuber. Birger fløy mot en av dem.

-          Egentlig er det ikke så nøye hvilken kube jeg går inn i. Jeg er velkommen alle steder fordi jeg er en prins. Noen kaller meg drone, men selv kaller jeg meg prins Birger. Jeg liker det best slik.

Like etter landet de i inngangen til en stor bikube.

Der satt det en vaktbie og passet på. Hun så skummel ut og viste frem brodden.

-          Passord! Hva er passordet! Hvem er forresten det lille kreket du har på ryggen din?

Birger bare brummet og så slapp de inn uten å si noe mer. Der inne var det en summing så det nesten ikke var mulig å høre noen ting. M så opp. Så høyt det var under taket! Det hang trerammer over alt og mellom dem var det fullt av bier som krøpl og kravlet.

-          Hvem er du? Hvem er du? Hvem er du, spurte alle sammen da de gikk oppover i tavlegangen.

-          Jeg er prins Birger, sa Birger Bie.

Han løftet på hodet, brummet litt og virket veldig overlegen, syntes M. Men så var han jo en prins, tenkte hun for seg selv. Men det fikk være måte på å oppføre seg som prins, tenkte M. Birger vørte ingen. Han spiste honning her og der og tørket seg ikke en gang rundt munnen når han var ferdig. Søstrene hans likte tydeligvis ikke at han forstyrret dem i arbeidet, men de sa ikke noe.

Da Birger gikk bort og satte seg i en krok inne ved veggen, hoppet M av. Hun gikk bort til en av biene som var travelt opptatt med å mate en liten larve som lå i bunnen av en celle.

Det var flere bier som holdt på å arbeide ved cellene. I noen var det larver. I andre var det pollen. De fleste cellene var lukket – der inne var det bipupper som snart var klare til klekking. Alt dette fortalte Birgit Bie til M mens hun arbeidet.

-          Men hva er det prins Birger gjør, måtte M spørre.

-          Kaller han seg prins nå? Den innbilske sniken! Nei, han gjør ikke noe. Absolutt ingen ting. Han flyr rundt og lever i sus og dus. Han arbeider ikke slik som oss, søstrene hans. Han kan ikke en gang finne mat ute. Blir han sulten, kommer han hit eller til en annen kube og forsyner seg. Ikke eier han bordskikk heller. Det er en skam slik han oppfører seg, mener vi andre.

-          Men dere kan jo si fra. Selv om han kaller seg prins?

Birgit summet iltert.

-          Det er dronning Beatrix som bestemmer. Så lenge hun ikke sier noe, så er det greit at Birger og brødrene hans gjør som de vil. Heldigvis varer det ikke så lenge. Der har vi forresten bidronningen. Du kan spørre henne.

M neide foran dronningen og begynte å spørre. Dronning Beatrix bare fortsatte å legge egg mens hun fortalte om prins Birger og brødrene hans.

-          Snart er det bibryllup, fortalte hun. Derfor må vi stelle pent med prinsene våre slik at de ser pene ut til bryllupsfesten. Selv giftet jeg meg i fjor, men nå må jeg holde på her inne. Kan hende tar jeg meg en tur ut litt senere på sommeren sammen med de biene som kjenner meg.

-          Ser du de rare avlange cellene som henger der oppe?

M nikket.

-          Det er dronningceller. Når de blir lukket i enden, flyr jeg ut fra bikuben og finner meg et annet sted å bo. Etter en tid kryper det en dronning ut av cellen. Den som kommer først ut, dreper alle de andre dronningene før de kommer ut. Når dronningen er så sterk at hun kan fly ut, starter bryllupsfesten. Det er dette alle prinsene venter på. Alle er invitert til bryllupet.

-          Dessverre for dem er det slutt når festen er over. Da er det ikke lenger åpent hus i bikubene. De slipper ikke inn. Siden de ikke kan finne mat selv, så sulter de i hjel. Men nå må jeg fortsette å arbeide for å gjøre alt klart til jeg skal sverme ut av bikuben her om ikke lenge.

M gikk bort til Birger Bie og ba ham fly ut av kuben og hjem. De satte seg på et blad og M strøk ham over hodet. Stakkars Birger, tenkte hun.

Litt etter lå hun igjen med hodet på puten og så opp i taket. Birger Bie brummet litt før han fløy ut av vinduet.

-          Slik er det å være bie, sukket hun til feen.

Sum, sutt, snute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?