1001 godnatthistorier . 38. Historien om Lasse Laks

38. Historien om Lasse Laks

Drypp, drypp, drypp. Det regnet i kveld også. Når ville finværet kommet tilbake, spurte M seg selv.

-          Dette er finvær for Lasse Laks, sa fru Fantasia. Hun satt på sengekanten igjen.

-          Lasse Laks! Var det han jeg spiste til middag i dag? Sammen med Per Potet, Agmund Agurrk, Petra Persille og Sine Sitron?

-          Nei, dette var nok Oddvar Oppdrettslaks som lå på tallerkenen.

-          Lasse Laks er en mer spretten krabat. Nå skal du høre. En gang for lenge siden, øverst oppe i Namsen, den store elva som renner ut i Namsos, var Lasse Laks et lite egg sammen med mange andre egg. Så begynte det å skje noe rart med egget. Det fikk to svarte prikker. Kan du gjette hva det var?

-          Kanskje han ikke hadde vasket seg på lenge?

-          Det var to øyne som tittet frem.

-          Etter hvert begynte han å ligne på en liten fisk. Hvem skulle tro at han ville bli til en stor laks? Iallfall ikke Lasse Laks, for han var så liten at han ikke tenkte på annet enn å gjemme seg for andre fisk og insektlarver som kunne spise ham.

-          Men Lasse var heldig. Han hadde funnet en liten hule under en stein i en bakevje i Namsen. Her holdt han seg lenge. Bare av og til svømte han raskt ut når noe spiselig kom drivende forbi. Han riktig storkoste seg under steinen. Når større fisk kom forbi, som Sjugur Sjøørret, hendte det at han lekte gjemsel. Noen ganger var det nære på at Sjugur fikk tak i ham, men Lasse var mye raskere i vendingen. En dag holdt det likevel på å gå galt.  En godbit kom drivende rett forbi der Lasse gjemte seg, og han glemte helt å se seg om før han svømte ut. Rett bak ham stod Sjugur Sjøørret og ventet på den samme godbiten.

-          Hadde ikke steinen vært like ved, hadde det vært slutten for Lasse. Han hadde endt opp i magen til Sjugur. I stedet vokste Lasse Laks seg større og større. Han ble blank i skinnet og lot seg drive nedover i Namsen. Nå var det han som spiste småfisk og annet kryp i elva.

-          En dag kjente han en annen smak og lukt i vannet. Hva kunne det være? Først ble han litt redd og stakk oppover elva igjen, men nysgjerrig som han var, måtte han forsøke å finne ut hva det var som var. Han svømte derfor ut i sjøen, men passet på å se seg for. Ennå var han liten, og han husket Sjugur Sjøørret.

-          Hvem andre enn Torstein Torsk var det han traff der ute?

-          Torstein stod nesten stille i vannet, og Lasse kunne ikke dy seg. Han måtte nappe i skjegget til Torstein.

-          Nå må du passe deg, sa Torstein. – Hvis du ikke slutter med dette, skal jeg si fra til Berit Breiflabb. Hun og jeg er venner. Hun ligger forresten der nede.

-          Lasse Laks så ned. Der så han det største gapet han noen sinne hadde sett.

-          Unnskyld, sa han. – Jeg skal aldri gjøre det mer.

-          Etter dette ble Lasse Laks og Torstein Torsk gode venner. Torstein viste Lasse hvor det var lett å finne mat i sjøen. Sammen dro de sørover og inn i Trondheimsfjorden. Like under Skarnsundbroa visste Torstein om en plass hvor maten kom drivende med tidevannet. Her holdt de to til et helt år. Lasse Laks vokste seg feit og blank. Snart var han mye større enn Torstein.

-          En dag utpå sommeren kjente Lasse at han ble urolig. Først visste han ikke hva det var, men noen uker senere skjønte han at det var hjemlengsel. Han ville tilbake til Namsen. Han snuste i vannet. Var det ikke noe kjent med den lukten? I månedene som fulgte dro han ut Trondheimsfjorden og nordover langsmed kysten. Lukten ble sterkere og sterkere helt til han kom til Namsos. Her tok han en liten pause før han fortsatte oppover i Namsen.

-          Hjemlengselen ble sterkere og sterkere. Der elva gikk i stryk, stod han en stund og samlet krefter før han tok sats alt han kunne.

-          Flere steder var han ikke alene. Nedenfor noen av fossene på veien oppover stod laks i kø for å komme videre. Alle ville hjem der de ble født for noen år siden. Lasse Laks så på de andre og lærte noen knep for å komme oppover. Det viktige var å ikke hoppe for høyt. Da kom han ikke opp. Et kraftig hopp og så svømme alt han kunne mot strømmen, var det som måtte til.

-          Da han var nesten hjemme, holdt det på å gå galt. Lasse var så ivrig etter å komme hjem at han ikke så den fiskeren som stod ute i vannet.

-          Han stod og hvilte ut bak en stein etter det siste stryket da det kom drivende noe forbi. Lasse ville jage bort inntrengeren, men glemte å se hva det var. Plutselig stakk det i munnen og han satt fast. Han prøvde alt han kunne å svømme nedover, men det var ikke lett. Han hoppet over vannet for å komme løs.

-          Denne gangen var Lasse heldig. Finn Fisker ville bare ta et bilde av ham før han ble sluppet ut i elva igjen.

-          Det var en glad laks som svømte ut på dypet. Endelig var han kommet hjem.

Laks, luks, lute, så var den historien ute

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?