1001 godnatthistorier - 41. Historien om Harald Havre

41. Historien om Harald Havre

-          Hva spiste du til frokost i dag, spurte fru Fantasia da han satt ved hodeputen til M.

-          Kornblanding, svarte M.

-          Fikk du øye på Harald Havre på tallerkenen din, spurte feen.

-          Nei, hvordan ser han ut?

-          Tja, si det. Men nå skal jeg fortelle deg om Harald Havre helt fra den dagen da Bjørnar Bonde sådde ham ute på jordet. Den dagen da Harald kom i jorda, hadde det nettopp regnet. Morgentåken hadde så vidt lettet.

-          Først visste ikke Harald helt hva han skulle ta seg til. Han hadde aldri blitt sådd før. Hvordan kunne han vite hva han skulle finne på?

-          Etter noen dager kjente han en svak kløe i den ene enden. Det var en liten rot som kom ut og grov seg nedover i jorda. Siden han var et havrekorn, hadde roten det svært travelt med å komme seg dypt ned. Da han hadde rotet seg skikkelig, begynte det å klø igjen, og en liten grønn spire dukket opp og blinket mot sola. Rundt omkring var det massevis av andre spirer som kom opp og vinket. Snart var hele jordet dekket av et grønt og mykt teppe. Det var vakkert, syntes Harald Havre.

-          Dagene, ukene og månedene gikk. Det var sommer og en trivelig tid. Like nedenfor lå sjøen blank og stille. På slike dager kom mange barn gående forbi. De skulle ned å bade. Hadde det ikke vært for at Harald satt fast med roten sin, hadde han fulgt etter. Å plaske i vannet så virkelig morsomt ut, men siden han var havre, var han nødt til å bli på plassen sin. Det var i grunnen helt greit, syntes han, for rett som det var kom Hugo Humle eller Birgit Bie forbi og fortalte nytt fra den store verden.

-          Jeg er nødt til å trives her jeg er, tenkte Harald Havre. Hva ellers kan jeg gjøre?

-          Rett som det var, kom Bjørnar Bonde ruslende ut i åkeren. Han brukte å stryke Harald på hodet.

-          Havren min, sa Bjørnar Bonde før han fikk videre.

-          Harald ranket seg og vokste noen centimeter.

-          Det var godt å leve når man var havre, tenkte Harald.

-          Utpå ettermiddagen kom solgangsbrisen og strøk ham over aksene som satt i toppen av strået. Han kunne ikke hatt det bedre.

-          En dag kjente han at det kilte nede på bladene. Da han så ned, fikk han øye på en bladlusfamilie.

-          Det var fem stykker av dem. Det kilte når de stakk en liten snabel inn og sugde saft. Harald så seg om og fikk se at det var bladlus nesten over alt i åkeren. Heldigvis kom Bjørnar Bonde den kvelden og så hva slags fantestreker bladlusene holdt på med. Neste morgen var Bjørnar ute med åkersprøyten og noen dager senere var det ikke en eneste bladlus å se.

-          I september begynte Harald Havre å bli gul i toppen. Strået ble stivere. Nettene var også kjøligere nå. Barna løp ikke lenger ned til stranda for å bade. De hadde begynt i barnehagen eller på skolen.

-          Harald kjente seg moden der han hang på strået.

-          Rett som det var, kom det fugler innom og nappet til seg et korn eller to. Ikke det at det gjorde noe, men likevel var Harald Havre redd når Gudmund Gulspurv kom for nær.

-          Heldigvis spiste ikke Gunnar så mye, for han kunne ikke telle mere enn til sju. Det gjorde han stadig vekk når han satt i havreåkeren.

-          I flere uker hadde det ikke kommet noe regn. En morgen etter at duggen hadde tørket opp, kom Bjørnar Bonde kjørende på en stor skurtresker. Nå gikk alt fort. Harald Havre kjente bare et hardt slag, så ble han trukket inn i skurtreskeren og fikk skikkelig bank. Hadde det ikke vært for at han var tørr og hard nå, hadde han fått blåmerker over alt.

-          Tresk, tresk, tresk, sa skurtreskeren og slo og banket.

-          Det var et skrik og spetakkel uten like. Alle sammen var like redde. Det ble først stille da de var ferdigtresket og lå nede i den store tanken på skurtreskeren.

-          Jaja, nå er vi tresket, sa de til hverandre. - Det er jo ikke noe å være redde for.

-          Så gikk det slag i slag. Det gikk så fort at Harald ikke husket alt sammen.

-          Da han endelig fikk summet seg, var han på vei inn i en valsemølle. Der ble han presset helt flat. Da alt roet seg oppdaget han at han lå i en pose sammen med mange andre havregryn, Alle sammen var de like flate, så han.

-          Det som hendte videre, kunne Harald Havre ikke se. Han følte bare at han ble flyttet rundt omkring. Da posen ble åpent, så han at han var på kjøkkenet til Rasmussen. Under ham stod en gryte med kokende vann. Han rakk ikke å skrike før han lå i boblebadet sammen med mange andre havregryn. Han ble rørt rundt noen ganger, før han ble øst opp i en tallerken. I tallerkenen fikk han besøk av Karl Kanel, Sune Sukker og Søss Smørklatt.

-          Det er servert. Det er bare sette seg, hørte han noen si.

-          Harald Havre så seg omkring, men fant ikke noen stol. Derfor ble han liggende der han lå. Så ble han løftet opp av Skjegrim Skje. Litt etter ble alt mørkt.

Hipp, happ, hute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?