1001 godnatthistorier - 36. Historien om Helga Hegre

36. Historien om Helga Hegre

-          Du har sikkert sett henne nede ved sjøen, sa fru Fantasia.

-          Hvem da, spurte M.

-          Helga Hegre, vel, svarte feen.

-          Ja, henne har jeg sett mange ganger. Men aldri utenfor vinduet på soverommet. Oj, hun ser skummel ut. Og så det spisse nebbet.

-          Det bruker hun når hun fanger fisk og andre dyr som hun finner i vannkanten. Hun står stille eller spankulerer sakte mens hun ser etter noe å spise. Plutselig hugger hun til. Verken Stine Stingsild eller Fridtjof Frosk kan kjenne seg trygge når Helga Hegre er i nærheten.

-          Noen ganger kan hun stå i timevis bare på ett ben og vente på at noe spiselig kommer forbi.

-          På grunn av Helga Hegre var det en hard tid i froskedammen på våren. Ikke før var isen gått i dammen, så var Helga der. Hver eneste dag plaget hun froskene og lot dem ikke være i fred. Fridtjof Frosk visste ikke hvor mange av fetterne og kusinene hans som var blitt spiddet av Helga og bare hadde forsvunnet.

-          Nå var det massevis av rumpetroll i dammen, og det visste Helga Hegre å benytte seg av. Selv hadde hun unger i reiret nå. Rumpetroll var lett å svelge for hegreungene rett etter at de hadde kommet ut av egget.

-          Alle som bodde i dammen, var enige om at Helga Hegre var en pest og en plage. Men hva kunne de gjøre? Stine Stingsild og søsknene hennes hadde forsøkt å stikke Helga i føttene. Det gikk sjelden bra. Nå var det ikke mange stingsild igjen i dammen.

-          De som var igjen, måtte bare gjemme seg så godt de kunne. Verre var det for rumpetrollene, for de kunne ikke se så godt. Heller ikke var de så flinke til å svømme som Stine Stingsild. Enda verre ble det da rumpetrollene ble større. Da likte de å komme opp til overflaten for å trekke pusten av og til. Hvem andre enn Helga Hegre var det som stod der og bare ventet på dem?

-          Noe måtte gjøres. Det var alle i dammen enige om. Dette kunne ikke fortsette. En kveld etter at Helga Hegre hadde fløyet tilbake til reiret, møttes alle sammen. Til og med Bea Buorm kom, enda ingen av froskene likte henne. Hun måtte derfor holde seg på land, mens alle de andre svømte rundt på grunna. Bea var lett å kjenne igjen på de gule flekkene bak hodet.

-          Hva skulle de gjøre for å jage Helga Hegre fra dammen? Selv Bea Buorm var redd for Helga, for fikk hun sjansen var hun ikke sen om å snappe en buorm eller tre. Bea hveste og sa hun ikke visste hva råd de skulle finne på.

-          Da var det at Morten Mort kom svømmende. Han fortalte at han hadde sett et fiskesnøre som satt fast i bunnen like ved der Helga Hegre pleide å stå og fiske.

-          Morten Mort la frem planen sin. Når Helga Hegre kom til dammen i morgen tidlig og satte seg på den vanlige plassen, skulle han være klar. Han trengte bare litt hjelp av Stine Stingsild og Fridtjof Frosk for å distrahere Helge slik at hun ikke merket hva som foregikk rundt føttene hennes. Før det ble mørkt, tok Morten snøret i munnen og trakk det ut slik at det ble ganske stramt.

-          Hadde Helga visst hvilke planer de hadde i dammen, hadde hun fløyet et annet sted for å fiske.

-          Da morgenen kom, landet Helga der hvor hun pleide. Bea Buorm lå trygt oppe i lyngen. Hun ville gjerne se hva som skjedde.

-          Både Stine Stingsild og Fridtjof Frosk var veldig redde der de svømte like foran Helga. Den lange halsen hennes kunne plutselig skyte frem. Det var om å gjøre henne nysgjerrig slik at hun ikke så Morten Mort som skulle komme bakfra med fiskesnøret og surre det rundt føttene hennes.

-          Planen lyktes. Helga strakte hodet frem og holdt et skarpt øye med de to som svømte foran henne. Da Morten hadde svømt ni ganger rundt med snøret, ga han et signal til Stine Stingsild. Stine slo i overflaten med halen rett foran Helga Hegre. Helga gjorde et hopp fremover; det skulle hun aldri gjort. Nå strammet snøret rundt begge føttene hennes og hun falt så lang hun var i vannet. Ikke kunne Helga svømme, så det ble mye plasking og baksing med vingene før hun kom seg inn på grunt vann inne i sivet. Men det var helt umulig for henne å komme fri av snøret rundt bena. Hadde ikke Johan som brukte å fiske på denne plassen, kommet forbi, kunne det vært slutten for Helga Hegre.

-          Nå gikk det heldigvis bra for Helga. Hun var så utmattet at hun ikke gjorde motstand da Johan løftet henne opp og løsnet bena fra snøret. Hun greide nesten ikke å fly da Johan kastet henne opp i luften.

-          Siden den dagen kom aldri Helga Hegre til dammen for å fiske.

-          Da rumpetrollene ble til småfrosker, fortalte Fridtjof Frosk historien om Helga Hegre og fisketuren hennes hver eneste kveld. Småfroskene ble aldri trette av å høre på. Da de selv ble voksne, fortalte de historien til sine barn. Hver eneste kveld. Hvis du kommer til dammen etter at det er blitt mørkt, kan du høre hvordan de kvekker.

Hegg, hagg, hute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?