”Prøvet og feilet med psykisk syke”

er overskriften på en artikkel i Aftenpostens nettutgave 1. søndag i advent. Se http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2797380.ece

Der henvises det til boken ”Ambisjon og handling, Sanderud sykehus og norsk psykiatri”, skrevet av historikeren Per Haave som lanseres i morgen.

Neppe den helt store julegaveboken. Men kan hende verdt å lese for de som har sterke mage? Noen juleakevitter hjelper sikkert på fordøyelsen…

”Ulike begrepers reelle innhold – 3”

FRIHET til å gjøre hva du vil, frihet til å velge… Frihet til hva? I siste instans biter friheten seg selv i halen; den er sin egen negasjon.

Med en gang du bruker friheten til å velge, har du bundet deg og er egentlig ufri! Og verre – dersom du bruker friheten til å UNNGÅ å velge, blir du frihetens slave. Og velger du, blir du slave av valget inntil du gjør et nytt valg.

Når vi fjerner oss fra kraftformuleringene om frihet og ser bort fra de landene som hadde/har det å kjempe for frihet på sin agenda (Sovjetunionen som støttet alle frihetselskende folk. USA som bruker friheten som argument for å undertrykke og drepe rundt om i verden (stakkars Obama – hvordan skal du makte å rydde opp i frihetens rottereir?)), hva er da tilbake?

Kan hende ”frihetens øyeblikk”?

Det øyeblikket da du benytter friheten til å velge igjen å bli bundet.

”Alle vi som ikke er fra Bergen,”

vet at Bergen er et spesielt sted. Her kommer to vitser(?) fra Bergen innsendt av Olram Slåpen, Knøsesmuget 18 i Bergen (sakset fra Flåklypa Tidende av Kjell Aukrust):

Vits 1
To menn møtes på gaten. – Den ene løfter hatten og spør: ”Unnskyld, hvilken dag er det i dag?” Den andre mannen svarer: ”Søndag!”, hvoretter den andre mannen spør: ”I denne uken?”

Vits 2
På Rothaugen folkeskole i Bergen undervises det i norsk grammatikk.
Læreren: ”Jeg har ingen penner. Du har ingen penner. Vi har ingen penner.”
Kallemann forskrekket: ”Kor honen det blitt av alle pænnene, då?”

Hvilke andre steder i verden kunne dette skjedd uten akkurat i Bergen? Kan det ha noe med Bergenspråket å gjøre? Mens norsk har grammatisk hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, har bergensk kun HANKJØNN og INTETKJØNN!

Ikke rart de sliter der borte under Ulrikkens topp…

”Ulike begrepers reelle innhold – 2”

Brorskap! Hva er nå det? Hvis man deler noe broderlig, må nødvendigvis en sitte igjen med ”brorparten” (engelsk: the lion’s share!), det vil si den største delen! Å dele noe søsterlig vil si at alle får likt.

Brødre i ånden, svirebrødre, brødrefolk, trosbrødre, ordensbrødre (munker). Brorskap er helt tydelig et ekskluderende begrep. Som sådan er det brukt til å øve urett og vold mot andre som ikke tilhører brorskapets snevre krets.

Det er virkelig synd!!! at verdenserklæringen om menneskerettighetene inneholder at vi ” bør handle mot hverandre i brorskapets ånd."

Kain og Abel var de første i kristen mytologi som viste hva sant brorskap innebærer. Hørt om ”Kains merke”?

”Brorskap” inneholder så mange negative konnotasjoner at det er langt over min ringe forstand at ordet er tatt med i menneskerettighetene. Det må være en glipp eller et fromt ønske om å endre begrepsinnholdet i positiv retning. Men fromme ønsker endrer ingen virkelighet!

Det må være lov å minne om hvordan kristne brødre har slaktet hverandre ned i millioner. Muslimske brødre har også handlet i brorskapets (?) ånd. Stalin og de sovjetrussiske kommunistene sultet mer enn 7 millioner ukrainere til døde i begynnelsen av 30-årene i et forsøk på å likvidere kulakene som gruppe.

Også her er listen over eksempler lang som et vondt år. Og den vokser for hver dag.

Derfor siterer jeg igjen Harald Welzer (http://www.forskning.no/artikler/2008/oktober/199480): ”Selv er jeg redd for såkalt gode mennesker. De er lite fleksible.”

”Ballblom – Trollus europaeus”

En eng full av ballblom møtte meg på veien til Vågå i sommer. Et sted like før Valdresflya måtte jeg ha meg en matbit. Varmen var behagelig, og fluene var ikke plagsomt mange.

Der satt jeg i lyngen og lot synet overvelde meg. Hundrevis av gullgule kuler svevet over den lille myra.

”Ulike begrepers reelle innhold – 1”

Dette forsøket på å greie ut forskjellige begrepers VIRKELIGE (hva nå det er for noe?) innhold kan meget vel bli en begrepenes såpeopera, men jeg forsøker likevel. Skulle jeg gå grundig til verks, ville jeg måtte skrive mange bindsterke verk. Til mål ville jeg neppe komme i min levetid. Så får jeg se hvor lenge jeg vil kjøre denne serien (eller såpeoperaen om du vil).

Mulig det som følger i denne serien vil bli som ”at holde dommedag over sig selv” for å sitere Henrik Ibsen. Det får så være. Andre tenkere (Hegel, Marx blant annet) har ment, enkelt sagt, at verden blir drevet frem av motsetninger.

”Frihet, likhet og brorskap” slo virkelig gjennom med den franske revolusjonen i 1789. Som begrep vel å merke! (Motsetninger igjen – hvem vil gå for ufrihet, ulikhet og fiendskap (jo, Hegel og Marx var nok inne på noe vesentlig)). De fleste har en mer eller mindre vag og ideell oppfatning om innholdet.

Hvordan har LIKHET for loven slått gjennom i Norge siden den gang? Har alt vært såre vel? La oss se på tre eksempler:

Jødeparagrafen er det første. Den stod i Grunnlovens paragraf 2 fra 1814-1851 og lød slik: ”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.” – Munkeordener måtte vente til 1867. Jesuittene helt til 1956. – Quisling gjeninnførte Jødeparagrafen 13. mars 1942. George Orwell skrev i ”Animal Farm”: ”NOEN ER LIKERE ENN ANDRE.”

Administrasjonsrådet fra 15. april til 25. september 1940 er et annet eksempel. Mens Kongen og Regjeringen var på flukt i Norge, inngikk Administrasjonsrådet, UTEN TILLATELSE FRA KONGE ELLER REGJERING) et samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten. Ingen av medlemmene ble straffet for samarbeid med tyskerne etter Tysklands okkupasjon av deler av Norge. Enda de sverget troskap til det tyske rikets befullmektigede, Curt Bräuer. FORMELT SETT KUNNE DETTE IKKE VÆRE ANNET ENN LANDSFORRÆDERI NÅR DEN LOVLIGE REGJERINGEN VAR PÅ FLUKT OG IKKE HADDE GITT NOE MANDAT TIL ADMINISTRASJONSRÅDET. HADDE FREMTREDENDE MEDLEMMER AV NASJONAL SAMLING DANNET ADMINISTRASJONSRÅDET, VILLE DET GARANTERT VÆRT MED I TILTALEN I RETTSSAKENE ETTER KRIGEN. Grunnen til at ingen ble tiltalt og straffet, kan selvsagt være at Paal O. Berg senere ble leder av Hjemmefronten hvor Gunnar Jahn også hadde en sentral posisjon. Den samme Gunnar Jahn var direktør for Statistisk sentralbyrå under første delen av andre verdenskrig og skal ha bistått med informasjon som lettet arrestasjonen av jøder i 1942 (Se Søbye, Espen: Et mørkt kapittel i statistikkens historie. Samfunnsspeilet 4/98). Derimot ble mange av de kvinnene (”tyskertøsene”) som hadde forhold til tyske soldater fra okkupasjonsmakten behandlet på en måte som var lite verdig et sivilisert land. For ikke å snakke om hvordan mange ”tyskerbarn” ble behandlet i Norge. ”NOEN ER LIKERE ENN ANDRE.” Se også http://home.no.net/ivodefig/Artikler/Kampen om nasjonen.htm http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/a/a01.html http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article674911.ece

Forskjellsbehandlingen når det gjelder pensjonsutbetalinger til medlemmer av Storting, Regjering og Høyesterett i forhold til vanlige arbeidstakere er et tredje eksempel. Det er ingen grunn til at de første skal være LIKERE enn oss andre. Spesielt alvorlig er det at medlemmene av Høyesterett får økonomiske fordeler. Men det er heller ikke bra at Storting og Regjering har bevilget seg selv pensjoner som er langt bedre enn for befolkningen ellers. Det er fristende å kalle dette for en del av den norske varianten av korrupsjon. Som alle vet, har vi ikke vanlig korrupsjon i Norge… Men: ”NOEN ER LIKERE ENN ANDRE.”

Listen med eksempler er lang som et vondt år, men jeg stopper her. Mer kan komme senere om jeg ikke blir uvel av å grave i dritten…

(Saksopplysning: Jeg kan ikke understreke sterkt nok at det som står ovenfor er satt på spissen og er sterkt polemisk. Ikke minst gjelder det avsnittet om Administrasjonsrådet hvor det er delte meninger om realitetene)

LIKHETEN – HVOR BLE DET AV DEN?

“Flytur fra Nang Rong”

I går ettermiddag kjørte vi til Nang Rong der hvor det var paramotorstevne i helgen. Ved 16-tiden var det kun en flokk kyr som gikk på området. Kan hende var Nang Rong-pilotene mette etter helgens flyging, eller så var det for mye vind. Jeg brukte bare 40 minutter hjem mot en drøy time i bil. Dessverre ble det litt sent fordi jeg måtte vente på at vinden skulle dabbe av, noe den ikke gjorde i alt for stor grad. Bildet er tatt rett etter Nang Rong. Jeg fulgte veien til Pakham og fløy ikke rett hjem, så turen ble vel på 55 kilometer mot 45 kilometer i luftlinje. Bakkefarten lå stort sett mellom 70 og 80 kilometer, så det var grei medvind der jeg fløy i omtrent 1200 meters høyde. Landet like før det mørknet kvart på seks.

”Hvor er kunnskapen blitt av?”

I disse økonomiske nedgangstider må man lure på om den økonomiske kunnskapen (om den i det hele tatt eksisterer) har abdisert. En hobbyastrolog ville trolig kunne spå mer fornuftig om fremtiden enn økonomiske eksperter og analytikere makter.

Jeg er så optimistisk at jeg tror kunnskapen er der. Det som mangler er viljen til å bruke den. Grunnen er kort og godt at det vil koste. I et demokratisk system vil upopulære avgjørelser føre til mindre oppslutning og i siste instans til tap av makt.

Når økonomien er i bratt utforbakke, burde bremsene settes inn før farten blir for stor. Det er imidlertid ikke lett når det er mange som styrer, det er uenighet om hvor stor farten er, og alle vi ha et ord med i laget.

Tilsynelatende virker det som kunnskapen har abdisert til fordel for lettvinte og populære løsninger. Veien inn til midten av kunnskapens labyrint er for lang og kronglete. Men det er en vei inn. Faktisk!

”Poem of the Day”

anyone lived in a pretty how town

anyone lived in a pretty how town
(with up so floating many bells down)
spring summer autumn winter
he sang his didn't he danced his did.

Women and men (both little and small)
cared for anyone not at all
they sowed their isn't they reaped their same
sun moon stars rain

children guessed (but only a few
and down they forgot as up they grew
autumn winter spring summer)
that noone loved him more by more

when by now and tree by leaf
she laughed his joy she cried his grief
bird by snow and stir by still
anyone's any was all to her

someones married their everyones
laughed their cryings and did their dance
(sleep wake hope and then)they
said their nevers they slept their dream

stars rain sun moon
(and only the snow can begin to explain
how children are apt to forget to remember
with up so floating many bells down)

one day anyone died i guess
(and noone stooped to kiss his face)
busy folk buried them side by side
little by little and was by was

all by all and deep by deep
and more by more they dream their sleep
noone and anyone earth by april
with by spirit and if by yes.

Women and men (both dong and ding)
summer autumn winter spring
reaped their sowing and went their came
sun moon stars rain

ee cummings (1894-1962)

”Å sette mitt lys under en skjeppe”

er noe jeg nødig gjør (BESKJEDEN SOM JEG ER!). Iallfall ikke om skjeppen er laget av brennbart materiale! Da blir det fort for mye fyr og flamme.
Så synd at de gamle måleenhetene er blitt borte! Det går jo ikke an å sette sitt lys under et LITERMÅL? En fjerding vei høres liksom mer håndfast ut enn en kilometer. Hva om Per, Pål og Espen Askeladd skulle møte trollkjerringa etter å ha gått nesten tre kilometer? Det blir mer EVENTYR av å gå en fjerding. Ikke sant?
Men så var det Henrik Wergeland da! Han hørte ikke til de som spyttet i glasset, sies det. Mange ganger var han kun i stand til å bevege seg på alle fire. Kan det være grunnen til at han skrev ”Vi ere en nasjon vi med, vi små en ALEN lange”? En alen er jo granngivelig ikke mer enn 62,7 cm! De fleste passerer den lengden før de reiser seg opp på to ben og kan gå.
Vel var det trange tider på begynnelsen av 1800-tallet, men likevel? Barna kunne ikke være så små? Hver 17. mai blir sangen sunget rundt i Norge. Alle lærere i barneskolen kan sangen. Aldri har jeg hørt noen spørre hvem denne nasjonen av dverger egentlig er? Aldri har jeg hørt noen lure på hvor lang en alen er heller?
”Han setter sannelig ikke sitt lys under en skjeppe”, sies det foraktelig om folk som på en eller annen måte stikker seg frem. De som sier dette, vet trolig verken hva en skjeppe eller en alen er. NÅ VET VI!
Så får lyset mitt stå der og brenne ned uten skjeppen. Jeg er like glad, for å si som Espen Askeladd.

”Endelig luft under vingen igjen!”

Men jeg måtte dra helt til Khorat i går. Kun en annen pilot og jeg var der. Etterpå tok jeg en tur til Nang Rong for å se hvor de flyr med paramotor der. Morgenflygingen var nesten avsluttet da jeg kom. Bare en pilot igjen, George Macak, som drev med stuntflyging. Stup ned mot bakken i stor fart og litt flyging på skuldrene til en motorsyklist (se bildet). Ikke noe for meg det…

Ellers bestilte jeg en ny motor med vannkjøling og elektrisk start. Dersom den elektriske starteren fungerer slik den skal (de gjør visst ikke alltid det), kan jeg starte uten behov for hjelper. Jeg trenger en hjelper med den motoren jeg har nå.

”Folkets opium eller opium for folket?”

Karl Marx sa at ”religion er folkets opium” ("Opium des Volkes"). Vladimir Iljitsj Ulanov (Lenin) endret det til ”religion er opium for folket”.

Betydningsforskjellen kan synes liten, men er faktisk svært vesentlig. Bytt ut ”opium” med ord med lignende valør i de to konstruksjonene, og forskjellen kommer tydeligere frem: Folkets brennevin/brennevin for folket. Folkets rus/rus for folket. Folkets sovepute/sovepute for folket. Folkets lykke/lykke for folket. Folkets religion/religion for folket.

Mens Marx tenderer mot å konstatere et faktum, oppfordrer Lenins formulering mer til aktiv handling for å bekjempe religion.

Kanskje ikke rart det gikk skeis også på andre områder? Regner med at Marx ikke ville brukt samme midler som Lenin og hans etterfølgere på å luke ut religion og diverse ”uhumskheter”.

”Vattnisser”

Tiden nærmer seg for å finne frem vattnisser og annen julepynt. Når jeg hører ordet ”vatt”, tenker jeg også på ”wat” av en annen sort. Til venstre er den nye inngangsporten til ”Wat Suntisuk”, det lokale tempelet.

Sannelig har det ikke sneket seg inn noen betongelefanter! Jeg gjentar: Dette er BETONGELEFANTER, ikke ekte elefanter. Det er blitt alt for mye SMEKK på fingeren i det siste. Heretter skal jeg holde meg til sannheten. (tror jeg)

Mens sakrale bygg mange steder i Norge forfaller, legges det her mye penger ned i byggverk som dette.

- Vattnisser! Sier nå jeg. Både i Norge og her. (SMEKK eller ikke nå?)

Men så var det jeg begynte å undre meg: Hva er EGENTLIG en vattnisse? Jeg måtte slå opp i Bokmåls- og nynorskordboka på Internett (http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html). Men ordet fantes ikke! (”Vi har dessverre ingen informasjon om ordet 'vattnisse' i bokmålsdatabasen verken i ordlistene eller i ordboka”; aha, det var derfor SMEKKEN uteble denne gangen!)

Merkelige greier! Alle vet vel hva en vattnisse er? Iallfall de som har vært innom norske barnehager og stiftet kjennskap med ”dorullkjernepedagogikken”. Men jeg forstår likevel ikke helt hvordan den dorullkjernenissen med vattskjegg på bildet kan kalles vattnisse(?) – en riktig vattnisse har jo bomull innvendig i kropp og hode og er myk og god å ta på. Kan hende er jeg her ved kjernen i "dorullkjernepedagogikken"? Inne i dorullkjernen er det, som vi vet, absolutt ingenting! Så er det den andre betydningen som er velkjent for de fleste – den går jeg ikke inn på her.

Men med ordboka som støtte kan jeg se meg i speilet og si: - Atle, du er en skikkelig vattnisse! Og se, speilbildet bare smiler.

”Melkeveien og utenfor”

Var det ikke slik (i gresk mytologi) at Herakles diet sin mor, Hera, og så plutselig glapp han brystvorten? Han var en kraftig plugg og sugde så kraftig at melken sprutet over hele himmelen. Og ble til det vi kjenner som MELKEVEIEN.

Hver gang jeg står og stirrer så jeg blir stiv i nakken på det lysende båndet som strekker seg over nattehimmelen, blir jeg andektig til sinns. Mesteparten av lyset fra stjernene der oppe startet sin ferd før jeg ble født. Jeg ser inn i fortiden. Bare lyset fra dem når meg.

NÅ.

Utenfor Melkeveien er andre galakser. De fjerneste av de som kan sees på bildet, skal være godt over 10 milliarder lysår borte og har kan hende sluttet å eksistere.

Men vi er her nå.

AKKURAT NÅ.

”I mangel av noe annet"

å gjøre ble det litt skjermkontroll ute på idrettsplassen midt på dagen. Svært skiftende vind fra 0 til 6-7 sekundmeter med sykluser som ikke varte lenger enn et halvminutt. Termisk med andre ord. Men ikke så mye at jeg ble løftet av bakken. Noen kuruker rundt omkring var skikkelig sleipe saker, så jeg lettet NESTEN noen ganger. Forhåpentligvis blir det snart ordentlig flyging.

”Padlekonkurranse i stokkbåter”

Hver Loi kratong i Hua Tam Nop er det padlekonkurranse etter utslagsmetoden. To lag er i ilden hver gang, og det padles på harde livet. Fribordet er svært lite, og det skal ikke store bølgene til før det går galt og stokkbåten fylles med vann – til stor jubel fra tilskuerne. Det viktigste er ikke å vinne, men å delta.


Free Counter

”SVEVE over hele landingen på Rikssenteret!”

Helt utrolig å se på alle sveveblomstene som ”svevet” over landingen sist sommer. Hver sommer er de her. Likeså sikkert som at PG- og HG-piloter innfinner seg. Kreativt påfunn å dekke gressmatten med slike blomster!

Disse bildene ble tatt 1. august om dagen. Om natten ser blomstene helt annerledes ut. Når det blir mørkt lukker de seg og faller i søvn (svevn – derav navnet sveve sies det). Men hva betyr vel det?

Sveve kalles ”hawkweed” på engelsk, så jeg holder likevel på at det må ha noe med flyging å gjøre; det smaker ”fugl” av navnet både på norsk og engelsk.

Gled deg neste sommer når du etter en lang svevetur lander i en blomstereng av gul SVEVE.

"Guttene legger mer kraft i slagene"

Mer fra Loi kratong i Hua Tam Nop.

”Ikke noen puter under armene, nei!”

Mens norske barn og ungdommer 17. mai hamrer løs på hverandre med myke puter, går det hardere for seg her når det er Loi kratong. Boksing er den store folkesporten med både slag og sparking. De som sitter på stokken på bildene, bruker imidlertid bena til å klamre seg fast. Til gjengjeld ble det mange saftige slag før en eller begge ramlet i vannet til stor underholdning for tilskuerne i Hua Tam Nop.

”En trist forsamling”

hunder satt bakpå en pickup da jeg syklet forbi dem i dag. På taket var det et lass med baljer og bøtter i plast. Nung kalamang – nung ma (en balje for en hund).

Tause og triste satt de der. Ikke et bjeff! De var på tur, men ennå var ikke bilen full. Den skulle innom flere landsbyer før reisen gikk til Sakhun Nakhon. Der elsker de hunder.

Men først når de er tilberedt som mat.

Nung kalamang – nung ma

”Hauger med blaut guffe”

ligger utover startplassen ”min”. Ikke noe å gjøre med det. Heldigvis ser det ut til at regntiden går mot slutten. Vinden er i ferd med å legge seg mot nord og nordøstmonsunen tar over med tørr og kjøligere luft. Men aldri ”kaldere” enn at det er full norsk sommer og mer til.

”Turbulens fra huset på landingen i Vågå?”

Sist sommer hadde jeg tid til å studere mange HG-landinger på Rikssenteret. Når det blåste mellom 5 og 10 sekundmeter (grovt anslått) og når vindretningen var fra Vågå sentrum og omtrent på den retningen som streken på bildet viser, slo det meg at de som landet øst for huset og omtrent der streken er tegnet, hadde en tendens til å få en høyredreining på vingen akkurat når de var i ferd med å steile ut. Ingen dreide motsatt vei. Det er i og for seg ikke unaturlig når farten er liten, at vingen dreier inn i vinden. Men jeg vil tro at dreiningen også kunne skyldes rotor/undertrykk bak bygningen. Ved mye vind vil lufttrykket i le av bygningen være noe mindre enn foran og på sidene, noe som kan føre til at vinden i et lite område nær streken på bildet, kan bli ”sugd” inn bak bygningen og gi noen små overraskelser. Dette i tillegg til rotoren. For min egen del vil jeg i kraftig vind forsøke å lande på merket rett ut for bygningen eller ovenfor, eller mest mulig på sydsiden (siden som vender mot elva) av landingsjordet. Men det må sies at turbulens fra rikssenterbygningen neppe er noe stort problem.

Rotoren fra bygninger kan strekke seg lenger enn vi tror når det er mye vind. Jeg har trent mange ganger på å håndtere paraglider på bakken på et stort flatt område i omtrent 10 sekundmeter. Det var ikke noe problem. Men når den vinden med samme styrke og på samme sted kom fra motsatt retning over noen små 7-8 meter høye flyhangarer 200 meter unna (se bilde), var det ganske så umulig å få kontroll på vingen.

Vi kan ikke gjøre noe med vind og turbulens, men vi kan mange ganger legge inn godt med sikkerhet slik at forhold vi kjenner til, ikke overrasker oss.

”Menneskerettigheter i rommet?”

”Verdenserklæringen om menneskerettighetene skal flys ut i rommet og lagres.
"Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd."
Slik begynner den, erklæringen som skal være med romfergen Endeavour opp til den internasjonale romstasjonen 14. november, godt pakket inn i rom-tolerant materiale. Vel oppe i romstasjonen vil erklæringen bli lagret permanent inne i ESAs romlaboratorium Columbus.” (http://www.romsenter.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=51145)
Er menneskerettighetene blitt så høytflyvende at de ikke kan implementeres (oversatt fra politikerspråk skulle det bli omtrent det samme som iverksettes) her nede på jorden?
Jeg tar det til etterretning. Ingen kommentarer fra min side. Og ingen SMEKK på meg denne gangen. SMEKKENE får vi ta i fellesskap vi som er igjen her nede.
Hvor er fornuften, samvittigheten OG brorskapets ånd? Vi vet iallfall at den på papiret fra midt i november 2008 befinner seg i kretsløp rundt en klode hvor det til tider kan se ut som om alle tre er fraværende rett som det er.
Det minner meg om da vi var på telttur en gang. Til frokost skulle vi kose oss med ”egg og bacon”. Så hadde han som skulle ta med egg, glemt det. Da ble det bare ”og bacon”. Den som hadde ansvaret for bacon, begynte så å lete i ryggsekken. Ingen bacon å finne. Da satt vi der og måtte nøye oss med ”OG” til frokost og en vakker soloppgang.
Jeg tror bare jeg må sitere Piet Hein én gang til (håper det blir den siste), for dette med sparing må jo helt klart gjelde på andre områder i tillegg til det som blir nevnt nedenfor:
”Fornuften er en sjælden vare.
Enhver, som ejer den, bør spare.”

”Humoren blomstrer i Regjeringen”

Jeg MÅTTE bare ta med denne, sakset fra Finansavisen på Internett lørdag 8. november:
”Til: Jens/SMK Fra: KEP Emne: Bankkrisen Oslo, 11. oktober 2008
Nå har jeg snakket med Rune igjen. Den femte gangen denne uken. Han er svett og virker svært nervøs. Snakker saktere og tydeligere enn noen gang. DnB NOR går overende hvis vi ikke denne helgen sørger for en redningspakke på minst 350 milliarder kroner. Han har vært hos Kristin og Bjørn mange ganger, men de skjønner ikke helt hva det går om. Er ikke norske banker verdens beste, hadde Kristin sagt.
Han sier vi må stå sammen nå. Som i gamle dager i AUF. Ryker banken, ryker regjeringen, sier Rune. Han foreslo en sykkeltur eller noe slikt rundt Sognsvann. Uten presse, selvsagt.
Hvis «pakken» kommer på plass, forslår han at vi alle sammen feirer dette i bryllupet til Kjetil om et par uker. Du var jo hans forlover og nå også Kjetils forlover, og Rune sier at vi kan feire bryllup, dobbelt forloverskap og redningen av bankene samtidig. Champagnen flyter og ingen skjønner helt hva vi drikker for. Smart, han Rune.
Jeg fortalte Rune at han når som helst kan ringe deg, og jeg ga ham nummeret. Det viktigste er at dere ikke sees sammen de nærmeste dagene.
Han var litt oppgitt over Norges Bank og Svein. De jobber for sakte, sier Rune. De 350 milliardene må på bordet søndag, og han vet ikke om Svein gidder å jobbe i helgene. Han spiller tennis med Jan. Løsningen nå er at NB utsteder nye statsobligasjoner for 350 milliarder, og så kan bankene bytte disse i egne råtne lån og obligasjoner.
Rune var opptatt av at du i morgen, på pressekonferansen, ikke sier noe om de råtne og dårlige lånene bankene har. Rune har også diskutert dette med Libe, hun har snakket med BHH. Helse i hver krone, sier han. Det jeg ikke likte, var at Rune vil øke boligrentene med et halvt prosentpoeng. Jeg har mine lån i DnB NOR, og jeg fikk en ekstra million av Rune, men vi kan vel ikke stoppe redningspakken av den grunn? Kødda.
Rune sier forresten at hvis regjeringen ryker i september neste år, så kan han fikse jobb for mange av oss i DnB NOR eller i Hafslund som han fortsatt har tett kontakt med. «Seieren følger våre faner», sang Rune i telefonen. Han kunne tatt med «Vi bygger landet».
Det som nesten er det beste av alt: Rune, som har egen losje på Ullevål stadion, sier at alle sammen, inkludert Kjetil og kona, kan få billetter til cupfinalen den 9. november. Alle får Vålerenga-skjerf og så skal vi banke vettet ut av Stabæk og Ingebrigt Steen Jensen (Kjetil vil ta ham nå).
Rune nevnte også noe om et mulig innsideprobem, men det bad jeg han ta med Bjørn, og deretter kan Bjørn erklære seg inhabil og da må han sløve Finn Hvistendahl ta saken.
Lykke til i morgen! Kristin må si minst mulig. Revolusjonens røst har talt. Kødda.”

”PPG-action”

Full motorkraft og full fart og full kontroll så lenge alt går som det skal. Bildet får tale for seg selv.

”Skal – skal ikke? Skal – skal ikke?”

Hvor mange ganger har jeg ikke stilt meg det spørsmålet? Det gjelder nemlig om jeg skal starte med paramotor fra idrettsplassen rett utenfor her. Du ser den i høyre hjørne av det ene bildet, omkranset av grønne trær. Det andre bildet er tatt fra motsatt side. Det er trærne som er problemet. De er vel omtrent 15 meter høye. For ”sikkerhets skyld” regner jeg med at de er 20 m. Fra den ene siden av plassen og bort til trærne er det 120 meter.

Hvis det er vindstille, kan jeg trenge fra 20-60 meter løpebane. For sikkerhets skyld bør jeg vel ikke regne med at det stiger mer enn 1 meter på 10 meter. Da kan jeg risikere bare å være 6 meter over bakken når jeg når trerekken. Dersom det er vind, vil jeg være i luften fra 10-30 meter, men så er det eventuell rotor bak trærne? Mye vind vil lage kraftig rotor. 2-3 sekundmeter kunne være passe, men av erfaring vet jeg at når det blåser så lite, er retningen lite stabil. Jeg har trent skjermkontroll her og vet hvor vanskelig DET er i vind.

SKAL IKKE er hva jeg har havnet på. Bedre å stå trygt på bakken enn å ønske at du ikke hadde startet.

”Ingen ting skjer. Hva da?”

Deadline er om en time. Men ingen ting har hendt! – Jeg kjenner på meg at det er slik det må være å arbeide i avis, radio, TV!

Da er det viktig å ha noe mer tidløst på lur. Noe som er laget tidligere…

Som det jeg skrev for noen uker siden om den lille føflekken bak på låret, litt høyt oppe, som jeg plutselig oppdaget. Det er godt mulig jeg har hatt den hele livet, men hvem sjekker hva som er bak på låret når det meste er mer interessant?

Så jeg begynte å bekymre meg. Var den godartet eller ondartet? Melanom? Kreft? Internett er kjekt å ha. Jeg visste ikke at det var så mye stoff om hudkreft. Jeg klippet og limte. Utrolig så mange sider det ble.

Jeg har jo hele tiden visst at livet ikke varer evig, men plutselig forstod jeg at slutten kunne komme fortere enn jeg ønsket.

Uvel var bare fornavnet på den følelsen som vokste i meg. Da sola gikk ned, var jeg virkelig dårlig. En slik føflekk kunne jo ikke dukke opp uten grunn? Den hadde litt ujevne kanter og så ut som den var i ferd med å vokse.

Om kvelden gikk jeg i dusjen. Såpet meg godt inn over hele kroppen. Frotterte meg. Sjekket føflekken en gang til. Borte var den! Og borte ble den uansett hvor nøye jeg så. Da kom jeg på det: Jeg hadde jo syklet et sted hvor de drev og la asfalt. Det var selvsagt en oljeflekk!!!

Jeg smilte til meg selv i speilet: - Atle, nå er også du blitt tabloid!

SMEKK! SMEKK! SMEKK!

- AU! Kan jeg ikke få smekken på en annen finger?

- IKKE MER TØYSING MED ALVORLIGE TING NÅ, ATLE!?

PPG ”Complete mechanical reliability”

er tittelen på et svært kort avsnitt i den engelske læreboka “Paramotoring from the ground up” av Noell Whittall. I sin helhet lyder avsnittet slik: ”THERE IS NO SUCH THING AS COMPLETE MECHANICAL RELIABILITY.”

Jeg er med i en lokal paramotorklubb med over 100 medlemmer. Det er omtrent det antall PPG-piloter det var i Norge sist sommer etter hva jeg har hørt.

Det som slår meg, er at det er svært mange piloter i vår klubb som flyr som om motoren aldri kan stoppe i luften. De flyr en eller to meter over bakken i stor fart og tar krappe svinger, subber tretopper osv. I det hele tatt liker de seg best når de får skikkelig fartsfølelse og flyr i nærheten av publikum. Det er ikke få ganger jeg har sett at motorer har kuttet av ulike årsaker.

Nå i sommer omkom en fersk pilot i vår klubb. Han ble hengende i en kraftledning, men var for utålmodig til å vente på hjelp. Han hoppet ned, fikk indre blødninger i fallet og døde av dem. Men han skulle jo i utgangspunktet aldri fløyet slik at han hadde mulighet til å havne i den ledningen.

ETTER MIN OPPFATNING BØR VI SOM FLYR PPG, FLY SOM OM VI IKKE HAR MOTOR! Det vil si at vi hele tiden regner med at vi kan få motorkutt og har tilstrekkelig høyde til at vi kan rekke frem til en landing. Lavflyging bør begrenses til start og landing.

Dersom vi flyr slik, er jeg overbevist om at vi vil bli spart for mange ulykker.

”Finnes det gode menneske?”

Jeg kom over en liten artikkel på forskning.no med tittelen ”Ingen gode mennesker” (http://www.forskning.no/artikler/2008/oktober/199480)

Etter å ha lest artikkelen, som har form av et intervju med Harald Welzer, ble jeg faktisk litt trist. Hva om det ikke ER noen gode mennesker? Og heller ingen onde mennesker? Sett at det ”gode” mennesket og det ”onde” mennesket rett og slett ikke finnes? At de rett og slett er konstruksjoner som bare finnes i våre hoder?

I intervjuet uttaler Welzer: ”Selv er jeg redd for såkalt gode mennesker. De er lite fleksible.”

En ny brikke faller på plass i puslespillet ”menneskenes liv og historie”. I et øyeblikks klarsyn forstår jeg grusomhetene som ble/blir begått av kristne, muslimer, kommunister, frihetskjempere og andre gode mennesker av alle overbevisninger. De var/er alle besatt eller fylt av ønsket om å gjøre det gode. Og da går det svært ofte FRYKTELIG GALT.

Men les artikkelen selv og bli litt klokere.

”Til de som styrer og steller”

Men Atle, da!!! DETTE ER JO UNØDVENDIG Å SI. DET ER JO HVA DE GJØR HVER BIDIGE DAG!

AU! Smekk over fingeren igjen! Da får jeg jo bare si unnskyld til dere som ”styrer og steller”.

- UNNSKYLD!

Likevel lar jeg Piet Hein slippe til med denne:

”Fornuften er en sjælden vare.
Enhver, som ejer den, bør spare.”

”Små gutter – store leketøy, bløte leketøy”

Hvorfor dro egentlig amerikanerne til månen den gangen på sekstitallet?

Var det ikke John F. Kennedy som startet det hele i 1961 (http://en.wikipedia.org/wiki/Apollo_program) for å gi sovjetrusserne en trøkk i trynet? Han kunne jo nøyd seg med nesten å sette i gang atomkrig den gangen i 1962. Synes nå jeg! Eller han kunne holdt seg til å leke med jentene, noe ryktene forteller at han likte veldig godt. Han hadde jo et forhold til Marilyn Monroe. Hver gang han dro på reise, skal sikkerhets(?)agentene hans ha hatt et svare strev med å få tak i sengevenninner.

NEI, Atle! Nå må du stoppe! Dette blir smekk over fingeren! SMEKK! SMEKK! SMEKK!

OK. OK. OK. Jeg skal dementere alt sammen. Det er ikke sant at John F. Kennedy hadde et forhold til Marilyn Monroe. Det er ikke sant at John F. Kennedy måtte ha noen å kose med hver eneste kveld han var ute på reise. Det er ikke sant at John F. Kennedy …. - Nei forresten, det sa jeg ikke. Men jeg kan dementere det likevel.

Eller var det Lyndon Baines Johnson som var hovedpådriveren?

Men hva i huleste hadde amerikanerne å gjøre på månen???

Forresten… Gratulerer med ny president! Det er jo den dagen i dag.

”Tanker på start”

Jeg skal selvsagt FLY når jeg kommer på start. Akkurat DET tenker jeg aldri på når jeg står der.

Derimot leter jeg frem alle de faktorene som taler MOT at jeg skal fly i dag. Er det for mye vind? Er vinden pulserende med nullvind og kast på over 10 sekundmeter? Bølgeskyer? Nimbuser i nærheten? Og mye, mye annet. Andre piloters atferd, enten de starter eller forteller om hårreisende flyopplevelser, er en støykilde som jeg forsøker å stenge av.

Så lar jeg alt dette synke inn og kjenner etter om jeg får DEN GODE FLYFØLELSEN. Dersom den ikke kommer, regner jeg med at det er en grunn til det. Jeg lar være å fly.

Om termikken utvikler seg litt tregt, kan det bli noen turer frem og tilbake for å snuse på vinden. Når jeg så kjenner på kroppen at det er FORHOLD (for meg er dette en fysisk følelse (som sitter i fjærene jeg ikke har)), er det bare å krype inn i selen, ta noen skritt og bli løftet som en ørn på stive vinger opp mot skyene.

”Lengselens blå blomst”

poserte villig for meg her om dagen. Skjønt så veldig blå er den jo ikke. Det hvite omkring minner meg om skyer. Pasjonsblomst er navnet. Noen måneder etter at blomsten har sluknet, er den forvandlet til pasjonsfrukt. Tawk rawk er det lokale navnet – den er sur og søt på samme tid.

Dessverre måtte jeg kutte ned størstedelen av planten forleden. Et himmelstrebende tre hadde strukket seg for langt opp og ut til siden og truet med å velte mot huset. Slyngplanten med frukt og blomster hadde fulgt med til topps og måtte kuttes den også. Det skar meg i hjertet å måtte stoppe dens ferd mot skyene.

Jeg falt i tanker om hvilken likhet det er mellom oss PG- og HG-piloter og ”blomstene på marken”. Alle streber vi oppover, og har vi mulighet til det, retter vi blikket mot himmelen og skyene der oppe. Vi er ikke helt som ”moldtrellene” som har øynene festet mot jorden. Iallfall liker vi å TRO det.

”Regn, regn, regn!”

Nesten så jeg skulle tro jeg bodde i Bergen! Hvorfor alt dette regnet i år? Det har ikke regnet så mye her i ”manns minne”. Og i Norge var siste vinter særdeles mild. Så mange tegn i tiden! Kan det skyldes g….. o………?

Jeg elsker disse spørsmålene som har så klare svar. De er som manna fra himmelen, ginseng for kroppen. Svarene altså. Hvem som helst er gitt å spørre. Men de forløsende svarene? (Hvorfor kommer jeg plutselig til å tenke på ”God dag, mann? – Økseskaft!”?)

Glem det! Det får heller regne fra seg.

"Spøk og alvor"

Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig, den har fattet begge deler dårlig, har Piet Hein skrevet i ett av sine gruk.

Det kan være en innfallsvinkel til noe av det du finner i denne bloggen.

”Om reformer og revolusjoner”

Kunne tilsvarende eller bedre resultater vært oppnådd på mer smerteløse måter enn ved store reformer eller blodige revolusjoner?

NEI. Fordi motstanden mot forandringer er stor. NEI. For vi vet hva vi har, men ikke hva vi får.

JA. Hvis ”alle” hadde vært gjennomsyret om et ønske om å gjøre ting bedre i morgen. JA. Om ”alle” hadde villet samarbeide om et bedre samfunn selv om vi ikke visste sikkert hvordan det ville bli.

I reformenes og revolusjonenes perspektiv er samfunnet lik en hjulkjerre som dyttes/trekkes fremover på en elendig kjerrevei. Det går fremover eller bakover i rykk og napp. Rett som det er ender kjerra/samfunnet i grøfta.

Hvor ble de av, de store sivilisasjonene? Hvorfor forsvant den egyptiske høykulturen og de andre kulturene som var knyttet til de store elvene i India, Kina og Midt-Østen? Hvor ble det av den greske gullalderen? Hvorfor forsvant Romerriket? Hva med oltekere, aztekere, inkaer, mayaer i Amerika? Ottomanene i Tyrkia? Det britiske imperiet forsvant. Den russiske revolusjonen i 1917 smuldret plutselig opp mot slutten av forrige århundre. Det såkalt kommunistiske Kina er i ferd med å råtne på rot. Hva skjer med USA og vår vestlige sivilisasjon i fremtiden?

Min teori (ENKEL OG GENIAL FOR Å VÆRE LITT BESKJEDEN!) er at årsaken til de brå endringene vi ser, ligger i hvordan samfunnene er organisert. Den byråkratiske strukturen er bygget opp for å utøve makt over innbyggerne, ikke for å gi innbyggerne makt over sin egen tilværelse. Dersom ikke de byråkratiske strukturene er brukerstyrte, vil de før eller senere stivne og så bli avløst av nye strukturer. Vi får en endeløs rekke av omveltninger som formålsløst ser ut til å gjenta seg selv.

For å skjære gjennom kan man si: Når du innehar en servicefunksjon (alle offentlige organisasjoner har en servicefunksjon) må du hele tiden spørre deg selv og brukerne: ”Hva kan jeg gjøre bedre?” Uansett hvor god du er, er det bestandig rom for forbedringer. Dersom du hviler for lenge på dine ”laurbær”, vil du fort gjøre en dårligere jobb. Du må være i en kontinuerlig prosess av endring. Ellers vil endringene skje i rykk og napp, de vil være toppstyrte, de vil være en påkjenning for deg i jobben din, og brukerne vil bli mer og mer misfornøyde ettersom reformene overlever seg selv.

Reformsamfunnet/revolusjonssamfunnet er som en narkoman. Behovet for den daglige dosen er så stor at det før eller siden vil utløse overdosen. Og så er det i gang igjen…

- JAMMEN ER DU FLINK, ATLE! ER DET VIRKELIG SLIK DET ER?

- Ja, svarer jeg (Beskjeden som jeg er…!!!). - Slik er det.