”Ship of Fools”

is an ancient allegory of what goes on in this world.  See http://en.wikipedia.org/wiki/Ship_of_Fools_%28satire%29 or http://en.wikipedia.org/wiki/Ship_of_fools  Sailing hither and thither on board, many things happen.

Allegorically all of us are passengers or sailors on board this ship. Including Atle, of course.

The voyage is interesting, mind-numbing, abhorrent, joyful – you name your adjectives of choice.

Try and open your mind for everything that is happening, has happened, and will happen and your head will almost burst. Then try and sort things out, organize all the impressions in a systematic way to manage coping with the plethora of things. Atle says ”Ship o hoi!”

Ship of fools/ship of savants – is there any difference in the course set by the ship? Man seems to have an aptitude towards making systems of everything, even where there are no systems.

This year the sea has been quite rough, maybe more so than in a normal year. However, what is normal on the ”Ship of Fools”?

The world economy is in turmoil despite there are more highly educated economists than ever. In the Arab world governments looked upon as stable have collapsed, and more will probably follow. Former American President Bush boasts of his part in the waterboarding of prisoners (Japanese soldiers responsible for waterboarding during the Second World War were sentenced to death for this), and President Barack Obama remains silent – this is nothing less than a disgrace.

In China people who express dissident opinions are put in jail, probably due to the legacy of  the late chairman Mao. In North Korea we hear and see that parts of the population shed bucketfuls of tears because the beloved leader passed away. – nobody in that country mentions that people starve to death because of innate insanity in the leadership (remember the Sovjet Union and Stalin, and The People’s Republic of China and Mao).

Global heating is a hot issue. Politician and scientists talk as if the end of the world is very close. But the political leadership act very differently.

Iran is another hotspot where anything can happen.

Atle wonders who is the helmsman on board this ”Ship of Fools”? As the political leaders have abdicated, there seems to be a fight on a higher level between God, Allah, Jahve and whatever names people give the divine genies they say the believe in.

So the course is set/not set. The voyage next year will presumably not be very different from decades and millenniums before.

As we have to stay on board, the only thing we can do is to enjoy the voyage.

As for myself if the wind is smiling to me this evening I think I will have a try getting aloft with my paramotor.

”Kaldt på Phu Thap Boek 1.768 m”

Kaldt og vindfullt. Dessverre var vinden litt for mye fra venstre slik at det ble kraftig synk dersom man fløy rett ut. Her kom nedvinden fra fjellene til venstre og sørget for kraftig synk. Det ble flere utelandinger. En pilot måtte overnatte i i jungelen av trær og busker fordi han ikke kom ut. En annen pilot dro kraftige 360-er, kom inn i ukontrollert spinn og måtte kaste nødskjermen.

Noen piloter fikk turer på over 40 kilometer. Selv var jeg ikke så heldig. Den 23. kom jeg greit opp i skybas og fant også en del termikk utover. Jeg var i 1250 meters høyde over der jeg tenkte å lande av bekvemmelighetshensyn og burde nok utnyttet sjansen til å dra mot Petchabun. Siden det ikke var noen organisert hentetjeneste, valgte jeg å lande. Den 24. kom jeg også greit opp og hadde fin høyde. Deretter var det ikke så mye å hente utover. I jevnt synk så jeg en annen pilot lenger ut som lå og skrudde termikk. Jeg dro dit og takket være den lille ”prikken” fortalte Flymasterinstrumentet hvor jeg burde holde meg. Snart forsvant den andre piloten langt under meg. Da denne boblen dabbet av, dro jeg igjen utover. Her var det bare jevnt synk på over 3 meter i sekundet, og snart stod jeg på bakken.

Den 25. dro jeg sammen med en lokal pilot til et flysted i nærheten av Khao Ko. Her var det imidlertid mer en 10 sekundmeter vind. På veien dit traff vi en mann som hadde tenkt å ta sin første flytur i skolebakken. Han ville bruke en modifisert PG-sele, hadde ingen instruktør og vinden var sterk. Jeg fikk overtalt ham til å vente til han fikk skoleselen han hadde bestilt. Dersom han hadde tatt sjansen på å fly, ville det nesten garantert endt med knall og fall.

Jeg traff en russisk HG-pilot og en ukrainsk PG-pilot som jeg muligens vil se igjen senere da begge to arbeider ikke så veldig langt herfra. 

Free Counters

”Flygende julestjerne!”

Måtte bare gjøre det! Utstyre farkosten med et sett blinkende lysdioder!

Det er et beklagelig faktum at selv om vi ønsker å fly, så bruker vi mest tid på bakken. Julestjernen min har ennå ikke lettet. Derfor denne runden i halvmørket.

”Inversjonsflyging i Khorat – snart jul!”

Morgeninversjonen lå som et lokk over Khorat ved 6-tiden om morgenen. Bare 18 kalde varmegrader! På startplassen var det bare en svak trekk idet kaldluften beveget seg ned mot lavere områder. Høyere opp var det mer vind. I begynnelsen mens jeg steg, var det laminært. Da jeg kom opp der hvor vinden skrubbet mot inversjonen, ble det annerledes. Vindstyrken pulserte med ujevne mellomrom, og det ble en god del husking båade sideveis og frem og tilbake. Motoren arbeidet også ujevnt når vinden skrudde seg av og på. Det virket som propellen arbeidet i lufttomt rom rett som det var. Interessant!

Jeg hadde lyst til å fly høyere for å komme ut av det urolige luftsjiktet, men høydebegrensningen i området er 300 meter over bakken pga den militære flyplassen like ved. Derfor slapp jeg gassen og sank ned i lavere høyde. Etter hvert gikk inversjonen i oppløsning og det ble småurolig de fleste steder.

De andre der nede som ventet på å starte, tente opp to bål for bedre å se vindretningen. Det ble de ikke særlig klokere av.

Da vinden begynte å ta tak i flaggene der nede, valgte jeg å lande etter 50 minutters flyging i ”vinterluft”.

Kvelden før ble kveldshimmelen lyst opp av den PPG-pilot som slo på alle lysdiodene han hadde montert på buret. Han lyste som et juletre på kveldshimmelen. Der og da bestemte jeg meg for julegaven til meg selv i år. På onsdag har jeg en avtale i Soengsang. Heretter kommer jeg til å lyse som en blinkende julestjerne på kveldshimmelen.

Noe å tenke på for norske PPG-piloter i vintermørket?

"More about former President Bush and waterboarding"

in Huffington Post

I quote from the beginning of the article: "The American Civil Liberties Union on Thursday joined a growing chorus in the human rights community calling for a special prosecutor to investigate whether former president George W. Bush violated federal statutes prohibiting torture."

For more look up http://www.huffingtonpost.com/2010/11/11/calls-for-criminal-invest_n_782354.html 

”Mye vind for PPG i det siste,”

men i dag prøver jeg igjen i Khorat. Der er det et PPG-treff i regi av Khoratklubben. Så får jeg se om det klaffer med vinden. Været er bestandig stabilt og pent på denne tiden. I dag satser jeg på en kveldstur i solnedgangen, ikke ulikt bildet her.

”Amnesty ber afrikanske land pågripe Bush”

”Amnesty International ber om at USAs tidligere president George W. Bush må pågripes for medvirkning til tortur når han besøker afrikanske land denne uken.” Mer på http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article2282512.ece

Det er den tidligere presidentens godkjennelse av såkalt ”waterboarding” (nevnt i denne bloggen en tid tilbake) som er det sentrale. Det kan nevnes at japanere etter andre verdenskrigen ble henrettet fordi de var ansvarlige for waterboarding.


Tortur er tortur uansett hvem som er ansvarlig. George W. Bush burde selv ta et initiativ for å bli stilt for en internasjonal domstol siden han tydeligvis mener han ikke har gjort noe galt.

”Jeg klatrer opp i det høyeste treet jeg ser.”

Der har jeg utsikt over tidene som gikk. Kan hende også over tidene som kommer, men i den retningen er alt mer uklart.

På slettene, i fjellene, i skogene og på havet bølger væpnete hærskarer frem og tilbake. Hetitter, persere, romere, gallere, teutoner, norrøne krigere i slanke langskip, aztekere, spanjoler til hest, engelskmenn, russere, tyskere, japanere, amerikanere, vietnamesere, kinesere og mange, mange flere.

I det store, store perspektivet undrer jeg meg over om verden ble et bedre sted å leve for de av vår art, homo sapiens sapiens, som overlevde og som er våre forfedre/mødre?

Hvordan er det med oss? Fremdeles lever vi med sverd i hånd, villige til å kjempe til døden for våre verdier og det vi tror på. Vel er sverdene blitt mer avanserte, men menneskene er ikke svært ulike de som svingte våpnene for årtusener siden.

Fra min posisjon i det høyeste treet jeg ser, kan jeg, hvis jeg skjerper blikket, fokusere på uklare fremtidsscenarier.

Siden jeg av natur er optimist (i alle fall forsøker jeg å være det), velger jeg å klatre ned fra treet og tie.

Livet leves her og nå. Verken i fortid eller fremtid.

”Forsøkte Khao Phrik i går”

men vinden var for hard – 10-15 meter i sekundet. Nordøstmonsunen har virkelig slått til! I stedet ble der rydding av gress og busker på starten. Dersom det ikke kommer regn, og det gjør det neppe, vil det ikke være behov for mer rydding på en del måneder. Bilder fra før og etter rydding.

”Skjermen ville leke med meg i dag”

men jeg takket nei. Skulle pakke en paraglider i dag, men så var det jo fin vind, da… Jeg hektet meg inn og ventet på at vinden skulle komme. Hvilket den gjorde til gagns! Skjermen krøllet seg sammen på ulike vis. Stor bevegelse i tretoppene på alle kanter. Etter litt nøling nøstet jeg PG-en sammen og fant et roligere sted for pakking.

”Captain America’s option”

The nuclear bombs of North Korea and Iran are or will be a reality. As the USA now has a more than 13 ton missile which can penetrate about 60 meters of reinforced concrete before it detonates, and another missile which can reach any place of the planet within half an hour and travel at 22 Mach, what will they do with those missiles?

In the Middle East there will probably be a general uprising among Arab countries if Israel should attack the Irianian nuclear facilities. I guess this will never happen. Then there will be mayhem, and the USA will be in big trouble.

America’s option will be to attack Iran before Israel feels forced to try and destroy the nuclear facilities of Iran. As Israel has nuclear bombs and probably will us them in an Israel/Arab conflict, the option of Captain America will be to use brutal force to quench such a war.

These are grim prospects, and and it seems that countries on both sides brace for that this will happen.

"2(3)bomstarter med PPG 06.30"

Ikke lett det her. Da jeg var ferdigrigget og hadde varmkjørt motoren, begynte det sannelig å trekke fra motsatt kant. Altså bakvind. Ikke så mye, Vindretningen i høyden var god. Jeg forsøkte likevel: Bomstart. Så ble det enda mer baktrekk på neste forsøk. Hadde liten lyst til å starte fra motsatt side i tilfelle jeg møtte den virkelige vinden med skjermen i tretopphøyde. Ny bomstart.

Nå var skjermen ganske våt av morgenduggen (duggpunktet ligger på litt over 20 grader). Jeg ville derfor bare gjøre et halvhjertet forsøk fra motsatt siden. Sannelig ble det enda en bomstart. Selv om jeg nå startet med Advance Epsilon 5. Kan hende blir det noen nye forsøk på ettermiddagen om det ikke er for folksomt på startplassen "min".

”Fire bomstarter med PPG i ettermiddag”

Mulig det var noe skiftende vindretning under opptrekket, og da har Advancevingen lett for å komme skjevt opp. Det gjorde den iallfall fire ganger. Nå er det tid for å prøve Advance Epsilon 5.

”Paramotor i Lamplaimat”

Etter å ha sikret meg 3 propeller i Khorat, dro vi til Lamplaimat hvor det var et paramotortreff. Vi så en del piloter i lufta da vi ankom. Etter hvert ble det så mange i lufta, spesielt i lav høyde, at jeg stod over flygingen. Prøvde litt på morgenen søndag, men da var det for mye vind, så jeg nøyde meg med noen startforsøk.

På mandag tok jeg en tur her hjemme på ettermiddagen. Etter en bomstart kom jeg i lufta. Fin sommertemperatur over 1.000 m.

”Litt skjermkontroll på morgenen”

Vinden så rimelig grei ut, men termikken begynte å lage spillopper. Jeg var med en stund, men lot så termikken holde på alene.

Nå venter jeg på nye propeller til triken. Da jeg skulle starte forleden etter et avbrutt startforsøk, kom det noen uvante lyder bak ryggen min. Deretter kom noen med en treflis og spurte om den var min. Jo, den var min; det var gått en stor flis av propellen. Jaja…

”Fikk prøvekjørt triken i Khorat”

Lung Nom som hadde reparert triken, prøvde først. Alt fungerte bra. På morgenen dagen etter tok jeg en tur. Starten min var rimllig grei, men jeg la merke til en tendens til å trekke for mye brems under avgang. Det er en uvane jeg bør venne meg av med.

På ettermiddagen dro vi flere piloter fra Khoratklubben til Phak Thong Chai. Det var ikke helt lett å finne et passende startsted, men etter mye kjøring fant vi en plass som var brukbar. Dessverre var det en del våte masser på plassen og to biler kjørte seg fast. Startplassen var noe trang, så lung Nom rådet meg til ikke å fly. Jeg tok bare en prøvestart uten å lette; den gikk greit.

En annen pilot fikk problemer med forgasseren (lite motorkraft) og var uheldig, overfløy startplassen litt og landet i dyp søle.

”Fotball med noe attåt”

Etter mange år med til dels ufrivillig eksponering for fotballkamper har jeg oppfattet at ”fotballen er rund”, men fotball er jo så mye mer…

Her i Suntisuk ble nettopp en 4 dagers fotballturnering avsluttet på uverdig vis. Se videosnutten. Det var lag fra Nong Yai, Huei Toei, Suntisuk, Suntinimit og Suntipattana. 

Når det er fester, konserter og lignende arrangementer, blir det gjerne avsluttet med slåsskamper. Slik også her. Dessverre kunne kamphanene ikke vente til siste kamp var slutt før de barket sammen.

Noen dager senere ble det ny slåssing og skyting mellom Nong Yai og Suntisuk i Soengsang.

”Paratrike cruising around Ban Suntisuk”

An evening flight in smooth conditions and 30 degrees.

”Første PPG-tur hjemmefra på lenge”

På morgenen i går var det duggvått i gresset. Om ettermiddagen stod vinden fint inn. Det skiftet mellom nesten vindstille og 1-2 sekundmeter. Jeg var veldig nøye med å legge ut skjermen, grundig linesjekk og A-riserne like stramme på begge sider.

Det er like spennende hver gang om skjermen kommer greit opp. Siden jeg ikke har mer enn mellom 150 og 200 meter til en nesten 10 meter høy trerekke, er det ikke mye rom for å korrigere skjermen etter start.

Full gass og kontrollere skjermen, et lett drag i bremselinene når farten var stor nok og så gikk det opp. Jeg passerte trærne i grei høyde. Deretter en liten tur rundt Suntisuk mens jeg klatret oppover. Så mot Nong Yai. Sjekket veksten på tapioka, sukkerrør eucalyptus og gummitrær underveis; det så greit ut.

Det burde være mulig å nødlande på demningen ved Nong Yai – det eneste er at det er betongpåler langsmed veien på begge sider. Ellers er det ikke så mange steder å nødlande ved motorkutt. Litt for mye plantevekst og våte rismarker. Derfor holder jeg god høyde for å ha oversikt og tid til å velge landing i tilfelle jeg må ned. Over rismarkene ved Satakean hadde jeg 800 meter overhøyde. Det var faktisk antydning til kjølig der oppe i 1050 meter. Skybas var noe høyere, men ikke mye. Inversjonen lå i et tykt lag utover og dempet utsikten.

Tok et par runder over huset til Bobby bortenfor Satakean ved Khok Mai Thai med motoren på tomgang (video) før jeg vendte nesen hjemover.

Her ventet publikum. Det var tjukt av fotballspillere som trente på banen. De er vant til at jeg kommer. Jeg tok først en runde rett over banen for å markere at jeg ville ned. Så tok jeg landingsrunden i lav høyde og landet diagonalt. En liten gutt sprang foran meg på harde livet og gjorde at jeg ikke kunne gasse på litt for å få bremset ned i lufta, men landingen gikk greitt likevel.

”Ready for launch – crosswind!”

 CROSSWIND IN THE EVENING

Rain in nighttime and wet grass in the morning. No morning flight. Crosswind almost all the time in the evening, and the paratrike stayed strapped. Better luck tomorrow morning.

”Starttrening med triken”

Endelig begynner det å bli tørrere ute på idrettsplassen. I dag ble gresset slått fordi det skal være fotball og diverse her fra midt i neste uke.

Jeg måtte trene litt på starting tidlig på ettermiddagen. Jeg fjernet også en del gress fra der hvor jeg skal legge ut skjermen nå litt før det ble mørkt. Satser på en flytur i morgen tidlig om vær og vind klaffer.

”HVA SKJER?”

Atle sitter og prater med en bekjent. Vi er i ferd med å løse verdensproblemer. Nesten! Da ringer mobiltelefonen!!! Samtalen avsluttes brått. Etter å ha overhørt diverse selvfølgeligheter utover de klassiske ”hvor er du nå?”  ”hva gjør du nå?” avsluttes samtalen. Det er vanskelig å ta opp tråden.

Et knepp senere er det en innkommende melding som må besvares. Etter en stunds knotting får vi igjen blikk-kontakt. Tråden fra samtalen har røket.

Vi er ute og spiser. Flere flunkende nye ”smart”telefoner ligger ved siden av bestikket. Hvorfor, undrer Atle? Er det for å vise dem frem? Da skjer det noe med dippeduttene. Glemt er innholdet på tallerkenen. Atle sitter som en statist og pirker i maten. Best ikke å forstyrre knotterne.

Kjenner du deg igjen?

Atle har forstått så pass at det er dette som kalles sosiale medier. Han tenker på en forståsegpåer som for lenge siden (tilbake i steinalderen for iallfall tre år siden) uttalte at datamaskinen var som skreddersydd for autister.

Man kan sannelig undres. Og Atle undres rett som det er.

”Canals are being dredged around Bangkok”

According to Bangkok Post http://www.bangkokpost.com/breakingnews/261646/yingluck-more-canals-to-be-dredged canals are dredged around Bangkok to ease the waterflow to the sea.

Atle is surprised how fast his piece of advice has reached the Thai Government!!! His belief in the Internet is boosted… (But belief is belief – knowledge is quite different)

Hopefully this is the start of continual annual dredging to restore the waterways’ (canals, rivers, water reservoirs) ability to cope with floods in the future.

”FLOODS AND DREDGING”

For the time being there are floods in Thailand and Cambodia (and probably many other places). The floods are now threatening Bangkok. Hundreds of people have succumbed to the high waters.

Floods are a returning phenomenon. They have occurred for thousands of years. They will do so in the future. Not too much to do about that.

Or is it? Atle watches the rain falling from the clouds – pure, clean water. Atle watches the water as it trickles downwards in fields, roads, wherever. The water is muddy, where does the mud come from, where does it go?

Atle had a small pond before. After every rainfall the water in the pond changed to the colour brown. He did not take care. By and by there was more mud and less water in the pond. Eventually he had to do some dredging to restore the pond to what it looked like years ago.

Every year rivers and water reservoirs are filled with sediments originating from fields, forests and mountains. Many navigable rivers are completely changed after floods. Sand banks grow up where the waters were deep last year.

To keep rivers and harbours navigable some dredging have to be done from time to time.

Why not dredge river beds, lakes, and water reservoirs on a regular basis to prevent excessive floods? The sediments can be used for many purposes, even profitable purposes.

In China quite a few major rivers have river beds excceding the flatlands around due to dike building over hundreds of years. This has caused disastrous floods with millions of people dead. (See http://en.wikipedia.org/wiki/1887_Yellow_River_flood and http://en.wikipedia.org/wiki/1931_China_floods )

That dredging might be a good solution is shown by this: ”On 19 June: the Yellow River Flood Control and Drought Relief Headquarters launched a 20-day operation to discharge water from three reservoirs (held back by the Wanjiazhai Dam, Sanmenxia Dam and Xiaolangdi Dams) in a bid to clear sediment in the river.^[20]”  See http://en.wikipedia.org/wiki/2011_China_floods  - With this solution the sediments are only transported downstream – they are not taken away for the riverbed.

Atle’s advice about DREDGING is for free.

Decreasing the impact of floods is a way of investing money in infrastructure – the profits are difficult to measure but will probably surpass the profits of other investments.Not to forget all the lives that will be saved.

”LAVKARBO? YNGVE EKERN FLESKER TIL!!

og skriver blant annet dette: ”Praten om lavkarbo går løst i selskapslivet. Da er det ikke bare nødvendig, men også festlig, å være festbrems.”

Se    http://blogg.aftenposten.no/ekern/2011/10/07/er-du-menneskehetens-suv/

Jeg måtte neste slenge på en oppfølger til forrige blogginnlegg. Håper jeg ikke tråkker på for mange såre tær.

”DIABETES – SPIKER’N I KISTA FOR DE FETTFRELSTE PÅ LAVKARBO?”

Jeg festet meg ved formuleringen i sitatet nedenfor. Med litt spekulativ tolkning fra min side kan en diett som er rik på fett (kombinert med for liten fysisk aktivitet til å forbrenne energien fra fettet) føre til en nyoppblomstring av diabetes hos slankerne.

Lavkarbodietten, kombinert med fettfråtsing, skal etter sigende føre til at mange mangler energi til hardt fysisk arbeid.

”According to the study, aging and eating a high-fat diet reduce production of NMN, slowing the body's production of NAD and leading to abnormal metabolic conditions such as diabetes.” Mer på http://www.sciencedaily.com/releases/2011/10/111004123602.htm

Dette var noen strøtanker fra min side før jeg går løs på nok et høykarbomåltid. Sulten gnager i kroppen etter to timers langkjøring på sykkel i mer enn 30 graders varme. Jeg elsker å kjenne meg sulten før jeg går til bords. Tanken på Freia melkesjokolade (ikke småsjokolade, men den på 250 g), bløtkake og norske julekaker får nesten godsakene til å materialisere seg for meg. Den som kunne spise seg sprekkmett på dette akkurat nå!!!

MEN IKKE HVER DAG…

”Khorat PPG”

Siden det så ut til at regnet tok en pause, tok vi turen til Khorat på tirsdag og onsdag. Imidlertid hadde det regnet dagen før slik at startområdet til dels var ganske bløtt og sølete.

Jeg fikk en følelse av at triken nesten ble hengende fast i gjørma på de første startforsøkene. Hjelperen min som skulle ta opp video av startene, ble så opptatt av hva jeg holdt på med at kameraet pekte i helt andre retninger enn der jeg kavet. (Se video)

Etter hvert kom jeg iallfall i lufta. På tirsdag var vi fire piloter som fløy. Selv trente jeg på å kontrollere skjermen og doningen i lav høyde. Det er noe jeg har drevet med alt for lite i og med at det er få start- og landingsområder rundt der vi bor som egner seg for slik trening. I tilfelle motorstopp synes jeg det er greit å komme sikkert ned og ikke havne i hus, busker eller trær. For ikke å snakke om å havne i gjørma ute på rismarkene.

Onsdag morgen var jeg alene og trente litt på det samme. Tok også en svipp opp i 300 m over startjordet for å se på utsikten. Høyere kan vi ikke fly på grunn av den militære flyplassen like ved. Det var en markert morgeninversjon et par hundre meter over bakken. Her oppe var det svært laminær luft. I hundre meters høyde begynte termikken å boble opp slik at jeg valgte ikke å være særlig lavere enn fem meter over bakken.

”PG fra Khao Sadao”

To turer med topplanding i dag. De stadige regnbygene så ut til å ha tatt en pause og jeg kjørte til Khao Sadao på morgenen. Temperaturen i dag lå på mellom 31 og 34 grader enda det stort sett var skyet den tiden vi var der.

Den siste bratte kneiken fikk betongdekke slik at vi ikke kunne kjøre helt opp. Dekket er nok ferdiglagt om noen dager.

Vinden var nok litt termisk rett som det var, og jeg fikk en liten overraskelse da trykket i skjermen forsvant på vei ut på andre turen. Det var nok en kombinasjon av at vinden dabbet av samtidig som det ikke gikk å springe skikkelig i det høye gresset som har grodd friskt i regntiden. Neste gang får jeg nok ta med kniv og lage ”løype”.

To topplandinger i dag. Noen ganger spratt jeg til værs som en kork på vei inn til landing, andre ganger nesten forsvant vinden. Et par ganger var det bare fremdrift på et par km i timen. Noen skyer så ut til å kunne slippe regn av og til, men det ble ikke noe av.

Når været etter hvert stabiliserer seg med mindre regn, blir det nok flere turer hit. Distanserekorden i Thailand er satt nettopp fra Khao Sadao. Den er ikke mer enn noe over åtti km. Hvem vet – kan hende legger jeg i vei på tur når det er mulig å komme skikkelig opp.

Legger ved en liten video hvor jeg lurer litt på hva jeg skal velge å gjøre ut av turen og et bilde av hjelperen min på start.

”Saturday rain”

was no surprise. Still the meteorogram for this area predicted no rain in the morning. Sniffing the air no rain was closing in although low clouds were everywhere.

Maybe time to do some mock launches with my paramotor? But no. The grass was too wet. My Adventure paraglider didn’t like all the water. Better stay dry in its bag.

My paramotor, however, asked for some revving up. So I said yes. (You know, sometimes I am quite nice…) But what did I feel touching my scalp? Raindrops! Only a few small ones. Five minutes later the clouds dropped their load.

No problem! (mai pen rai!) Together we found a roof that offered shelter. Some warming up. Then almost full speed. Brrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr! I think my paramotor was happy. At least that is what I can deduce from the photos.

Together we made the best of one more rainy day in the rainy season.

"Bangkok dangerous? Yes! Definitely!"

Better go for a photo safari around home...

”Bangkok serious? Starving for breakfast”

 On the net Atle ordered a room at Grand Inn Hotel last weekend. A nice hotel, but absolutely not grand. Rather smallish. Quite impossible to find the way in(n) in fact. He passed the hotel in Sukhumvit road, soi 3 Wattana, several times as there was no hotel to see except for a door with an almost invisible sign on top. See photo.

 In the morning there was American breakfast. See photo. Atle asked for Norwegian breakfast (see photo of the Norwegian breakfast Atle enjoyed once upon a time in Norway), but in vain:  ”mai mee – no have”.

 A headline in Bangkok Post caught his eye. ”Find obesity’s cause to find it’s cure” He skimmed the article. Old stuff. Chewed too many times.

Still hungry after the smallish American breakfast Atle started wondering how can the Americans grow big if they eat American breakfast for breakfast?

Spending some minutes pondering Atle went to the oracle of our time, the Internet where he found some weird info. (Sorry it is in Norwegian, but quite a few of my fellow countrymen have problems understanding English)

What is the cause of obesity/Hvorfor blir vi overvektige? er noe Atle undrer seg over rett som det er. Spesielt etter at en her ikke navngitt person i sommer gjentatte ganger høylytt undret seg over hvordan Atle kunne sette til livs så mye mat (se nevnte bilde av Norwegian breafast) uten at det satte spor.

Det er mange ”forklaringer” (les tilsløringer) av dette fenomenet. Det de har til felles er at de stort sett er feil.

”Den aller enkleste og viktigste forklaringen er allikevel at vi får i oss mer energi enn vi forbruker.” http://www.lommelegen.no/321989/hvorfor-blir-vi-overvektige

Det hørtes svært fornuftig ut. Akkurat som Atle har tenkt hele tiden.

Men så motsier Lommelegen seg selv: ”Arvelig fedme
Tendensen til å bli overvektig ligger for en stor del til familier. Man antar at omtrent halvparten av all fedme i verden er arvelig.” Det står en del mer som nærmer seg kvalifisert tull etter Atles oppfatning.

Bruk et vanlig belte som ”magemål” og sørg for at du i løpet av et års tid bruker de samme 2-3 hullene i beltet. Dersom du blir for tynn, er det bare å spise litt mer. Dersom du sprenger 2-3-hullsgrensen, er det bare å spise litt mindre.

Et annet sted på nettet finner Atle et rør uten like (her må en robot ha boltret seg - eller?: ”Dette var den korte versjonen av vitenskapelig problem, som deretter forårsaket en ubalanse i inntak og forbrenning av energi.
Når man tar den psykologiske faktorer i betraktning vil bli problemet med overvekt, men mer komplekse. Ofte har som fedme som en psykologisk årsak, der fedme er “bare” er den fysiske symptom på at noe er galt. Ofte overvektig som indikasjon på at det ikke primært rent psykologisk problem bak. Dette kan i mange ulike emosjonelle nivåer, hvor jeg for eksempel. kan nevne lavt selvbilde, sorg, ensomhet eller mangel på tillit.” http://www.nedivekt-slanking.info/hva-er-arsaken-til-overvekt-og-fedme-og-hvordan-du-kan-bryte-den-onde-sirkelen/  - Absolutt interessante betraktninger. Hvorfor ble galehusene egentlig nedlagt? Leser du litt på nettet om slanking, er det vanskelig å forstå hvorfor…

Fortsettelsen av galskapen står dette nettstedet for - http://www.news-medical.net/health/Causes-of-Obesity-and-Overweight-%28Norwegian%29.aspx - ”Den grunnleggende årsaken til fedme og overvekt er en energi ubalanse mellom kalorier forbrukes og kalorier forbrukt og opprettholde din nåværende kroppsvekt indikerer at du er i kalori balanse og å vinne eller tape vekt, må balansen skala til tuppen på en eller annen retning for å oppnå et mål.
Enten du ønsker å gå ned i vekt eller opprettholde en sunn vekt, forbindelsen mellom den energien kroppen tar i, gjennom mat og drikke fortært og energien kroppen bruker gjennom virksomheten, må tas i betraktning.
En rekke faktorer spiller en rolle i fedme, og det er en kompleks helsespørsmål å ta - adferd, miljø, kultur, sosioøkonomisk status og genetiske faktorer i sykdommer som Bardet-Biedl syndrom og Prader-Willi syndrom - alle spille en del og kan ha en effekt i forårsaker folk å være overvektige.
Overvekt og fedme er et resultat av en energi ubalanse der for mange kalorier er spist, og ikke nok fysisk aktivitet foregår.
Atferd og miljø spiller en stor rolle forårsaker folk å være overvektige, og er den største områder for forebygging og behandling handlinger.”  (I parentes bemerket er dette klart og lett forståelig når man skifter språk til engelsk - bruk linken ovenfor)

Med dette er vel det meste sagt om fenomenet slanking. Ikke rart det går galt for de fleste nordmenn som begir seg ut i slankingens verden.