”Lønner det seg for Staten at vi lever???”

”Human Rights Service” (merkelig navn forresten) mener at ”vestlige/norske” husholdninger går i balanse mens ”ikkevestlige” husholdninger gir store tap.

I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) har Norge pr. i dag 5.063.079 innbyggere, arbeidsledigheten er 3,5%, gjennomsnittlig månedslønn er 39.600, konsumprisindeksen stiger med 1,9 % på årsbasis og  nettoinnvandringen er på 47.343.

I Økonomisk utsyn fra SSB står en interessant artikkel om Befolkning og arbeidsinnsats for de som vil ta bryet med å lese den: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/101113?_ts=13d3d2892b0 

I Human Rights Service (HRS) ”leser jeg følgende:  Ifølge SSBs inntektsregnskap for husholdninger, hadde norske husholdninger et positivt bidrag etter innbetalt skatt og uttak av trygder på 3 752 kroner. Vestlige innvandrerhusholdninger hadde et negativt bidrag på 2 600 kroner, og ikke-vestlige gikk i minus med 24 000 kroner.” http://www.rights.no/2013/02/ny-rapport-fra-hrs/

Ifølge SSB slik det er gjengitt av HRS, er det altså så vidt det ”lønner seg” for Staten at vi lever når vi er i yrkesaktiv alder og har ansvar for barn. Akkurat som det var meningen med livet at det skulle ”lønne seg”?

Skulle man spørre om et tre i skogen som råtnet på rot ”lønte seg”, om en maurtue ”lønte seg”, ville man blitt karakterisert som riv rav ruskende gal.

Det nedenstående om HRS må leses som en stor digresjon:

Mer fra HRS: ”Men denne fremstillingen til SSB er knapt halve historien. For: De fleste av oss blir alderspensjonister, og desidert flest pensjonister finner man i den norske befolkningen. Holdes alderspensjon utenfor SSBs inntektsregnskap, endres således bildet dramatisk:
Forskjellen mellom vestlige innvandrere og den norske befolkningen blir da hele 81 000 kroner. Blant ikke-vestlige husholdninger øker forskjellene fra 28 000 kroner til 108 000 kroner. For personer med flyktningbakgrunn øker forskjellene fra 75 000 kroner til 144 000 kroner.” 
HRS har til dels sterke holdninger når det gjelder innvandrere som ikke kommer fra Vesten. Det som kommer fra HRS må derfor leses med kritiske øyne. Like lite som man kan ta for god fisk alt som kom fra Nazi-Tyskland om jøder, fra Sovjet om dissidenter, fra Nord-Korea om landets ytre og indre fiender, fra USA om terrorisme, like lite bør man godta alt som kommer fra HRS.
Et forsøk på å finne ut mer om dette på http://www.rights.no/category/hrs-publikasjoner/ førte meg tilbake til utgangspunktet. Det var ingen informasjon å finne. KANSKJE BEST SLIK?
Men HRS ville gjerne ha meg som ”venn”, så jeg: ”Nå trenger vi din støtte”. Nysgjerrig som jeg er, måtte jeg jo finne ut hva slags støtte det var snakk om: ” Å være HRS-venn innebærer ingen andre forpliktelser enn at du forteller at du støtter vårt arbeid. De fleste av våre venner støtter oss også økonomisk, men den enkelte velger selv hvor mye, og eventuelt hvor ofte, penger gis til oss. De fleste av våre venner yter ca. 500 kr. i året, men variasjonene er betydelige. Noen betaler et årlig beløp, men andre betaler en gang i måneden og da gjerne ved at den enkelte avtaler med sin egen bank om autotrekk  til oss.” http://www.rights.no/bli-hrs-venn/
Jo, jeg kunne jo gjette at støtten dreide seg om penger, men det er uklart for meg om jeg må være ”venn” for å lese info fra HRS. Jeg fant iallfall svært lite info. KANSKJE BEST SLIK?
Uansett: Like lite som jeg vil være venn med Stalin, Hitler, Pol Pot, Mao, Pinochet og diverse andre av samme skuffe av politisk og religiøs valør, ønsker jeg å være venn med HRS.

TILBAKE TIL PENSJONISTENE:
Man kan si at pensjonistene lever på oppsparte midler: Noe har de spart opp selv, noe har Staten spart opp for dem. Dette er midler som tilhører pensjonisten, enten ved egen innsats eller ved innsatsen til politiske aktører som har sørget for at man får utbetalt pensjon når man ikke lenger arbeider.
For Staten er det nok mest lønnsomt om pensjonisten dør før han/hun mottar en eneste pensjonskrone. Riktignok forsvinner det en del skattekroner (inntektsskatt og avgifter), men gevinsten i form av sparte utbetalinger er langt større.
De som spiser og drikker seg til dårlig helse og tidlig død, gjør egentlig Staten en økonomisk tjeneste, iallfall dersom de ikke belaster helsevesenet i særlig grad.
Satt på spissen har derfor Staten og individet motsatte interesser når det gjelder økonomi og et langt liv for borgerne. Et langt liv lønner seg ikke for Staten. En borger som dør ”mett av dage”, er ikke annet enn et tapssluk.
Meningen med livet er iallfall ikke at det skal ”lønne seg” å leve. Viktigere er at livet er verdt å leve.