”Varmluftballonger om kvelden i Khorat”

var et fint syn. Men det var mye styr for å få dem i luften. Først rulle ut ballongen og brette den ut til siden. Så var det i gang med vifter for å få den fylt med luft slik at gassbrennerne kunne kjøres mens ballongen lå på bakken. Deretter kjøring av gassbrennerne i små intervaller til ballongen reiste seg. Det tok sin tid, ja. Men det var jo et fint syn når gassbrennerne ble kjørt i nattemørket og ballongen lettet noen meter.

”Mer paramotor i Khorat”

Ingen flyging på meg i dag, men det ble en del groundhandling med nyvingen. Det var for lite vind til å kunne ta baklengsstart. Jeg fikk vingen greit opp, men vinden skiftet så pass på styrke at det ikke var mulig å holde den oppe. Mens andre brakk propeller og småkræsjet litt i starten, slappet jeg av i hengekøye i skyggen. Behageligere det. Prøvde også å springe litt med hangglider på flatmark.

”Stort paramotorstevne i Khorat”

I dag og de nærmeste dagene er det et stort paramotortreff i Khorat. Jeg kom innom ved 17-tiden, og da var det for sent til å fly. Men det var så mye folk der at jeg nesten ble nervøs av bare det. Det må ha vært mange tusen tilskuere inne på området. I tillegg var det salgsboder hvor de solgte alt mulig rart.

Mange kjenninger fra flere provinser i området her. Jeg legger ved noen oversiktsbilder og noen bilder fra flygingen.

”Den logiske sandkassen – politikernes lekegrind”

Sier jeg ”hest”, vet du hva jeg mener ganske presist. Det samme gjelder andre begreper med rimelig presise avgrensninger som ”båt”, ”kristentro”, ”morgensol”, ”vakuum”, osv, osv.

Ganske annerledes er det med mange av de begrepene som drysser ut av politikermunn. Under dekke av logisk stringens og fornuft er det ofte politisk demagogi som rår.

Under dekke av det demagogiske begrepet ”fremskritt” har et parti som for ikke lenge siden befant seg helt på sidelinjen, vunnet frem. Hva slags fremskritt er det dette partiet står for.

I Norge har vi en rekke departmenter. Se listen nedenfor. Departementene arbeider med sak og burde således ha klare og entydige navn som viste hva de arbeidet med. Noen departementer har dessverre demagogiske benevninger som klart forteller om målene de arbeider mot. Et navn er så klart bare et navn, men navnene er neppe tilfeldige. Navnene uttrykker en sannhet som ikke ER en sannhet. Navnene uttrykker et ØNSKE om å være en sannhet.

1. Arbeids- og inkluderingsdepartementet
2. Barne- og likestillingsdepartementet
3. Finansdepartementet
4. Fiskeri- og kystdepartementet
5. Fornyings- og administrasjonsdepartementet
6. Forsvarsdepartementet
7. Helse- og omsorgsdepartementet
8. Justis- og politidepartementet
9. Kommunal- og regionaldepartementet
10. Kultur- og kirkedepartementet
11. Kunnskapsdepartementet
12. Landbruks- og matdepartementet
13. Miljøverndepartementet
14. Nærings- og handelsdepartementet
15. Olje- og energidepartementet
16. Samferdselsdepartementet
17. Utenriksdepartementet

Finansdepartementet er greit. Der arbeider de med finanssaker, for å si det enkelt. Arbeids- og INKLUDERINGSdepartementet får derimot terningkast 6 i demagogi. Barne- og LIKESTILLINGSdepartementet er ikke langt unna. Det samme gjelder for KUNNSKAPSdepartementet. FORNYINGS- og administrasjonsdepartementet og Helse- og OMSORGSdepartementet får muligens bare 4 eller 5.

For å illustrere hva jeg mener, døper jeg om noen departementer. Justis- og politidepartementet blir til RETTFERDIGHETSdepartementet. Når det gjelder Kultur- og kirkedepartementet, fjerner jeg kulturdelen og endrer navnet til FRELSESdepartementet.

Til å lede det hele erstatter jeg Statsministeren med SANNHETSministeren.

Om du skjønner hva jeg mener, når jeg ovenfor nevner den logiske sandkassen.

Da stopper jeg der. NESTEN. Men jeg kan ikke la være å nevne NAV, monsteretaten som forvalter mest penger av noen etat i Norge. Jeg mener navnet eller akronymet (forkortelsen) NAV som faktisk ikke betyr noen ting. NAV står ikke for noe i det hele tatt. Man bare koblet sammen tre bokstaver fordi man ikke maktet å finne frem til et samlende navn på etaten. Utrolig, men SANT!

”Trening med nyvingen”

I Sattahip kom vi tilfeldigvis i kontakt med en som solgte såkalte ”overliggere” fra Advance. Denne gangen en ubrukt Advance Epsilon 5 fra 2008 som nå i 2009 er blitt avløst av Epsilon 6. Prisen var grei: Under halvparten av det den ville kostet før den ble avløst av Epsilon 6. Så nå har jeg en Adventure Platinium fra 2007 for salg.

Rob sammenlignet Epsilonen med Platiniumen og mente at den var langt mer lettstartet. Platiniumen hadde mye lettere for å trekke til en av sidene under opptrekket. En av årsakene er muligens at A-riserne på Epsilon er splittet i to på hvert side. Ved å trekke kun i de to indre A-riserne er man garantert at det er midten på vingen som kommer opp først når vinden står omtrent rett inn.

Det var ganske termisk på idrettsplassen mellom 13 og 14 i dag. Jeg fulgte godt med på trærne rundt og la merke til at boblene trigget på omtrent de samme stedene hele tiden. Årsaken var trolig undertrykk når vinden laget smårotorer bak større treklynger. Interessant å se på hvordan boblene startet og så rev med seg mer og mer luft fra omgivelsene til de kulminerte. Opptrekkene gikk greit, men det var ikke lett å holde vingen oppe over lengre tid. Jeg måtte også være på vakt mot å bli røsket i været eller dragget. Jeg fikk også prøvd ut Jon Fjelldals startmetode hvor man har kontroll over begge sider av vingen i begynnelsen av opptrekket.

”RELIGIONENS MØRKE NATT SENKER SEG OVER IRAN OG DELER AV DEN ISLAMSKE VERDEN”

”Utenriksdepartementet opplyser i en pressemelding at Norge protester mot at Shirin Ebadi er fratatt Nobels fredspris.

I kunngjøringen heter det at Norge reagerer sterkt på opplysningene om at iranske myndigheter har fratatt Shirin Ebadi fredsprisen fra 2003. I går ettermiddag ble Irans Chargé d’affaires innkalt til Utenriksdepartementet.” (http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3393261.ece)

Videre står dette i Aftenposten:

” - Vi er sjokkert

- Det er første gang at et lands myndigheter konfiskerer Nobels fredspris. Medaljen og diplomet er fjernet fra Ebadis bankboks sammen med andre eiendeler som ble oppbevart samme sted. Vi er sjokkert og stiller oss uforstående til en slik handling, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Det er ikke første gang norske myndigheter tar opp situasjonen til fredsprisvinner Ebadi. Tidligere i høst ble Ebadis ektemann arrestert i Teheran, og ifølge UD ble han utsatt for vold. Utbetalinger av hans pensjon er blitt stanset og hans bakkonti er blokkert.”

Det er så jeg blir lei meg og skammer meg på vegne av islam. Mer skal jeg ikke si, for jeg finner faktisk ikke sterke nok ord til å uttrykke det jeg vil si…

"Første høydetur av elev i 10 sekundmeter!!!"

Mange interessante turer fra nytt flysted sist mandag. Da vi kom dit, var vinden så sterk at ingen startet. Mer enn ti sekundmeter i gjennomsnitt. Etter noen timers venting var vinden like sterk. To erfarne PG-piloter startet, gikk rett opp, men stod fullstendig stille 10 meter over start. de karret seg ned til landing. Litt etter ble en elev sendt ut på sin første høydetur. Han hadde en fin baklengsstart, men dro rett til værs uten å få snudd seg rundt (se bildet). Heldigvis taklet han situasjonen bra. Sakte ble han dreid rundt og kom seg ned til landing. FLAKS, spør du meg.

Senere på dagen løyet vinden. Det ble noe kjøligere. Termikken ble svakere, og vinden begynte å dra mot høyre, parallelt med fjellsiden, rett utenfor start. Resultatet ble at løftet delvis forsvant rett etter start, og det ble mange tre- og busklandinger. En pilot fra Japan bare forsvant ned mellom trærne etter at løftet forsvant etter utsprang, det ble stort synk, hekting i et tre, full kollaps av skjermen før han ble borte nede i lia. Heldigvis fikk han bare noen skrubbsår. En erfaren pilot var en av flere som havnet i et tre like til høyre for starten (Se bildet).

”Who is who? Who is Hu? Hu is Hu!”

We take you now to the Oval Office...

President George W. Bush: Condi! Nice to see you. What's happening?

National Security Advisor Condoleeza Rice: Sir, I have the report here
about the new leader of China.

Bush: Great. Lay it on me.

Rice: Hu is the new leader of China.

Bush: That's what I want to know.

Rice: That's what I'm telling you.

Bush: That's what I'm asking you. Who is the new leader of China?

Rice: Yes.

Bush: I mean the fellow's name.

Rice: Hu.

Bush: The guy in China.

Rice: Hu.

Bush: The new leader of China.

Rice: Hu.

Bush: The Chinaman!

Rice: Hu is leading China.

Bush: Now whaddya asking me for?

Rice: I'm telling you Hu is leading China.

Bush: Well, I'm asking you. Who is leading China?

Rice: That's the mans name.

Bush: That's who's name?

Rice: Yes.

Bush: Will you or will you not tell me the name of the new leader of China?

Rice: Yes, sir.

Bush: Yassir? Yassir Arafat is in China? I thought he was in the Middle East.

Rice: That's correct.

Bush: Then who is in China?

Rice: Yes, sir.

Bush: Yassir is in China?

Rice: No, sir.

Bush: Then who is?

Rice: Yes, sir.

Bush: Yassir?

Rice: No, sir.

Bush: Look, Rice. I need to know the name of the new leader of
China. Get me the Secretary General of the U.N. on the phone.

Rice: Kofi?

Bush: No, thanks.

Rice: You want Kofi?

Bush: No.

Rice: You don't want Kofi.

Bush: No. But now that you mention it, I could use a glass of
milk. And then get me the U.N.

Rice: Yes, sir.

Bush: Not Yassir! The guy at the U.N.

Rice: Kofi?

Bush: Milk! Will you please make the call?

Rice: And call who?

Bush: Who is the guy at the U.N?

Rice: Hu is the guy in China.

Bush: Will you stay out of China?!

Rice: Yes, sir.

Bush: And stay out of the Middle East! Just get me the guy at the U.N.

Rice: Kofi.

Bush: All right! With cream and two sugars. Now get on the phone.

(Rice picks up the phone.)

Rice: Rice, here.

Bush: Rice? Good idea. And a couple of egg rolls, too. Maybe we
should send some to the guy in China. And the Middle East. Can you get
Chinese food in the Middle East?

”Khorat og Khao Phrik”

I helgen var vi en tur til Khorat og Khao Phrik. Underveis dit ringte en pilot og sa at det var mange som skulle møtes et annet sted for å fly. Da det ble omtrent 300 km å kjøre dit, valgte vi å holde oss i Khoratområdet.

På lørdag ettermiddag drev vi litt på bakken med skjermene. Sammen med Rob fant jeg ut at Adventureskjermen nok var en god del vanskeligere å få greit opp enn Brightskjermen min. Jeg klargjorde motoren for en flytur, men så kom en flott regnbue opp. Det falt også noen dråper. Jeg pakket sammen etter å ha varmet opp motoren. Selvsagt forsvant bygen rett etter sammen med den fine startvinden. Lokale PPG-piloter fløy mange turer.

Dagen etter dro vi først til Khao Sadao. Bakvind! Etter å ha svalet oss i skyggen, kjørte vi til Khao Phrik og gikk opp til starten. Varmt! Og bratt. Vinden sto litt fra venstre, muligens fordi den trekker rundt fjellet fordi starten er plassert helt på siden av fjellet slik at vinden nesten blir tvunget rundt fremfor å gå opp. Litt lite vind og trang start gjorde at jeg ikke kjente meg helt komfortabel. Rob startet imidlertid og fløy til venstre. Ikke lenge etter kom han til syne på vei ned mot landingen.

Skyene bygget kraftig og begynte å slippe regn noen kilometer unna. Vi slapp heller ikke unna regnet på veien hjem.

”Svineinfluensapandemien – omdefinert virkelighet?”

Fra mitt utsiktsspunkt ”her hvor pepper’n gror” har jeg til min store overraskelse registrert at det har skjedd ting i Verdens Helseorganisasjon (WHO) som har gått meg hus forbi. Det gjelder muligens ikke bare meg?

Følgende er sakset fra Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Svineinfluensa): ”I mai 2009 endret WHO den gamle definisjonen på en pandemi fra 2003, slik at det ikke lenger er en forutsetning at et virus forårsaker et stort antall døde eller svært syke for at det skal kunne kalles en pandemi. Det er nå tilstrekkelig at det dukker opp et nytt virus som befolkningen ikke er immune mot for at det skal kunne kalles en pandemi. En smittsom sykdom som mange allerede er immunne mot, klarer ikke å spre seg raskt nok, eller over et stort nok område til å kunne kalles en pandemi. 11. juni 2009 erklærte WHO at en pandemi var en realitet. Det ville ikke kunne skjedd uten denne vesentlige endringen i definisjonen av en pandemi. WHO erklærte den 13. juli 2009 at de anbefalte alle sine 194 medlemsland å tvangsvaksinere alle sine innbyggere til høsten.”

Dette kan da ikke være annet enn en ren ”gavepakke” til produsentene av vaksiner mot svineinfluensa og andre pandemier forårsaket av ulike virus som nå vil komme med jevne mellomrom? Takket være den nye definisjonen.

”Virkeligheten” (hva nå dette utvaskete begrepet har av innhold) er den samme. I det store tidsperspektivet vil et lite antall mennesker dø av influensa, pandemi eller ikke. Dersom da ikke en ny spanskesyke slår til. Men vaksineprodusentene vil ha gode dager.

”Her hvor pepper’n gror” har jeg også registrert at vi er inne i en tid hvor mange er opptatt av ulike konspirasjoner. På denne linken kan du lese noe mer om dette: H1N1 - A Bioterrorism attack or a Pandemic? (http://knol.google.com/k/spiros-kakos/h1n1-a-bioterrorism-attack-or-a-pandemic/2jszrulazj6wq/68#) Kanskje har dette noe for seg. Kanskje ikke.



Å omdefinere ”virkeligheten” er i sannhet en fiks måte å få samfunnsmaskineriet til å endre retning. Her kan det også være store penger å hente. Jeg tenker på forbudet mot alkohol i mellomkrigstiden som egentlig ikke var annet enn en gedigen gaveepakke til organisert kriminalitet i USA og andre steder. Jeg tenker på den restriktive narkotikapolitikken som får heroinprisene til å vokse inn i himmelen til stor glede for organisert kriminalitet. Jeg tenker på kampen mot internasjonal terrorisme og ”The Axis of Evil” som er en gavepakke til internasjonal våpenindustri. Og nå har Verdens Helseorganisjon også hengt seg på. Det er bare å gratulere.

Det er altså ikke bare i såkalt kommunistiske land og land med autoritært styresett at eliten profiterer stort på å omskrive eller omdefinere ”virkeligheten”.

”Her hvor pepper’n gror” tar jeg til etterretning at det også er slik at hvert sjette sekund skal et barn dø av sult eller underernæring. HVERT SJETTE SEKUND! I tillegg krever malaria et stort antall liv. Så lite det hadde kostet å gjøre noe med dette, men her er det neppe snakk om store ”gavepakker” til noen.

Det er så jeg undres en smule. Jeg MÅ jo bare innrømme det.

"Mens andre ser frem til (?) vinteren"

når vi nå er kommet til november, er det at jeg må ut å trekke litt skjerm. IGJEN! At jeg ikke lærer? Mens svetten drypper, står jeg og venter på at morgenvinden som rusker både fra høyre og venstre, skal stå inn. Noe den gjør noen sekunder. OPP med skjermen. Så kollaps av alle slag. Til og med en del kravatter innimellom. Jeg våger ikke snu meg rundt og løpe noen skritt, for vindskiftingene er for brå, og jeg tar ikke sjansen på å bli dragget. Til det ligger det for mange kuruker rundt på idrettsplassen.

Så pakker jeg sammen og tar en velfortjent dusj. Og sender en liten tanke nordover om hvor mange timer man må slite for å få ut like mye svette som jeg har prestert på få minutter...

”I mangel of THE REAL THING”

måtte jeg ta noen runder med ”groundhandling” på morgenen. Det slutter aldri å forundre meg hvor spesielle forholdene er her når termikken tar over for den reelle vinden. Det er helt annerledes om ettermiddagen når forholdene har stabilisert seg. Og helt annerledes enn i Norge. Her kan det være bra vind tidlig om morgenen. Så tar en svært skiftende og variabel termikk over. Midt på dagen er det gjerne lange perioder med helt vindstille. Ved 16-tiden er termikkboblene større og ”samarbeider” med den reelle vinden.

Slik også i dag. Store forhåpninger om mange skjermtrekk om morgenen på grunn av kraftig vind. Etter frokost var det for sent. Jeg står der og svetter. Venter på at det skal trekke inn. Retningen skifter 90 grader stadig vekk. Jeg får skjermen opp og springer, men plutselig må jeg løpe rett til høyre for vinden er annerledes fem meter opp. Eller jeg står plutselig stille og blir nesten lettet fra bakken, for så å måtte springe for harde livet mens skjermen finner ut at den skal kollapse og omhylle meg i et hav av duk og et virvar av liner.

Ganske interessant å forsøke å forstå vinden og termikken om morgenen her i tropene. Kanskje bedre å krabbe rundt på bakken?

”Det ligger i genene!”

Men hvilke gener? Og hvor kommer disse genene fra?

Det skal være slik at 98 % av genene har menneskene felles med sjimpansene. Kun 2 % er spesifikt menneskelige gener.

Så kan man telle seg videre til andre dyr, til insekter av ulike slag og til blågrønnalger, bakterier og virus som også inneholder gener. Hva er likt mellom oss og dem? Hva er ulikt?

Når det gjelder oss mennesker, er det et allminnelig akseptert faktum at atferden vår skyldes arv (gener) og miljø. Miljøet er greit nok. Det interessante (etter min ringe forstand som genetisk sett bare skiller seg 2 % fra sjimpansenes) er da den arvelige komponenten som ikke har menneskelig opphav, men som trolig har vært innom ulike organismer før den slo seg ned i min kropp. Nå er disse genene hos meg, og jeg utnytter dem på et slikt vis at jeg som individ er ulik alle andre individer. Blant annet kombinerer jeg gener og miljø til å skrive akkurat det jeg nå holder på med. Så sant jeg ikke, bevisst eller ubevisst, kopierer hva andre har skrevet, er hva du leser nå helt unikt. Noen vil kalle det et åndsverk. Jeg er ikke fullt så pretensiøs. Men det er nå mitt, iallfall.

Som språkinteressert har mange flosklete uttrykk halvveis festet seg i bevisstheten, ikke ulikt kladder under feilsmurte ski når det er nullføre. Jeg liker det ikke, men må bare nøkternt slå fast at slik er det. Irriterende er det, og det er umulig å skrape dem bort fra bevisstheten. De baller seg på, akkurat som når det er kladdeføre.

Kan hende er det likevel en dypere (GENETISK) grunn til at disse uttrykkene florerer. Jeg tenker på ”modig som en løve”, ”dum som ei gås”, ”seig som lær”, ”bevege seg i sneglefart” eller ”som lus på tjærekost”, ”å være som fisken i vannet”, ”ha det som plommen i egget” og uendelig mange flere.

Jeg kan ikke forstå at jeg ikke har tenkt på dette før? Kan det være at jeg stort sett bruker de 98 % av genene som jeg har felles med sjimpansene?

Plutselig tror jeg at jeg forstår HVORFOR. Hvorfor jeg og andre individer av arten homo sapiens sapiens (se tidligere innlegg i denne bloggen :”Is Homo Sapiens Sapiens an Intelligent Species?”) mange ganger har en slik bisarr atferd som knapt er til å begripe. Noen samler på frimerker (det kan jo ikke bare være fordi man ønsker å vise kjæresten frimerkesamlingen sin?), andre samler så mange gjenstander at de må bygge nytt hus for seg selv, andre igjen flyr paraglider (av alle ting!!!) i store deler av fritiden. Helt nøkternt må jeg slå fast at det er HAMSTERGENENE som her slår gjennom, selv om det er ganske så mange andre dyr som også har denne type atferd. Men hamstergenene tilhører jo ikke bare en art, vi finner dem atferdsmessig uttrykt i meiser, ekorn, jerv og MENNESKER, bare for å nevne noen.

- NÅ ER DU I GANG IGJEN, ATLE! – Ja, jeg er vel det… Er vel på tide å slutte nå. Det var professor Gro Amdam som satte dette i gang; hun har nylig disputert for doktorgraden. Avhandlingen dreier seg om bier av alle ting.

Likevel kan jeg ikke dy meg. Jeg MÅ ha med et lite bilde. Det var det med de 98 prosentene...

”Monsunen skifter retning nå, kan det se ut til”

Det ble derfor ingen tur til Khao Sadao denne helgen. Hørte at noen piloter fløy der på lørdag, men jeg kjører ikke 300 km når hovedvindretningen er nordlig med til dels mye vind i høyden og startstedet vender mot syd.

”Da ble det en tur til Khao Sadao på søndag”

Meteorogrammet virket lovende, men det var meldt lite vind. Vi ringte til noen lokale piloter, og de mente det ville bli for lite vind. Siden jeg er ukjent med forholdene på Khao Sadao i forhold til meterogrammet, dro vi dit for å sjekke.

Først var vi innom landingen for å se om det var plantet til på jordet. Det var det ikke; det var bare pløyd.

På starten var det omtrent vindstille. Av og til dro det inn. Men vinden kom like ofte både fra høyre og venstre. Det var også tilløp til bakvind. Jeg bestemte meg derfor for ikke å fly dersom det ikke gikk veldig greit å få opp vingen og så holde den oppe mens jeg løp. Litt defensivt, kan hende, men det kommer alltids andre flydager.

Vingen kom greit opp to ganger, men jeg var ikke bestemt nok under løpingen (jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke å fly). Jeg avbrøt løpingen og lot vingen fortsette til den falt ned foran meg.

Neste helg er det paraglidersamling på Khao Sadao. Om været er bra og vindretningen holder seg på sør, blir det trolig en tur dit da.

”Når vinden står inn på Khung Wiman”

blir det gode hangforhold. Man kommer godt over åssiden. Tre bilder viser hvordan man kan starte når det blåser 6-8 sekundmeter.

”King’s Cup i paragliding Khao Moo Dud, Had Chao Lao, Chantaburi”

ble avviklet i begynnelsen av oktober. Arrangørene var ikke helt heldige med været i og med at det stadig var tropiske tordenbyger som passerte. Dessuten regnet det en hel dag; det var det samme uværet som herjet i Filippinene og Vietnam.

Arrangørene hadde utbedret starten oppe på fjellet. De hadde også laget en kjørbar (med firehjulstrekk) vei helt opp til starten. Et stort landingsområde var også planert og delvis dekket med sand. Flere piloter landet dessverre utenfor (i gjørma!).

Rett nedenfor starten er det en reservelanding. Flere piloter benyttet denne da det i perioder var mye synk utenfor start. Hovedlandingen er drøyt en kilometer fra starten, og høydeforskjellen er knapt 160 meter. En bør derfor skli 8 meter for hver meter en synker for å ha litt høyde over landingen. Med vind inn fra havet er dette normalt ikke noe problem. En del tordenbyger lå imidlertid og presset bakfra og laget svake rotorer og massivt synk noen ganger.

Iallfall en pilot (fra Tyskland) måtte ned i rismarkene rett ved landing. Her var det godt med vann (og gjørme). Det syntes godt da han kom opp fra ”uføret”.

Det var ikke så lett å lage oppgaver når høydeforskjellen var liten og været var ustabilt. Det ble spotlandingskonkurranser. Det ble gitt poeng for den som holdt seg lengst oppe. Det skulle også være cross country-flyging, men det var nesten ingen som greide å ta termikken (om det var noen) da de fløy ut fra hanget. King’s cup gikk til en pilot fra Khorat-klubben. 3 piloter fra Khorat var inne på de fem første plassene. Med meg er vi vel 5-6 aktive piloter fra Khoratklubben.

Selv gjorde jeg meg klar til å starte to ganger på mandag. De fleste konkurransepilotene kom seg ut akkurat før den første tordenbygen passerte, mens vi andre ble stående igjen (under tak, heldigvis). Skyen brukte en halvtime på å tømme seg. De som utelandet ble ganske så klissvåte. Så klarnet det opp, men det tok ikke lang tid før det begynte å tordne igjen. Jeg tok en telefon og fikk høre at bygen var omtrent 10 kilometer unna. Ny klargjøring for start. Da så jeg at det var ganske så svart mellom trærne rett bak starten. Det ble vindstille, det tordnet, og det kom noen dråper. Jeg pakket sammen. Rett etter ble vi kjørt ned fra startområdet.

Arrangementet var bra etter min oppfatning. Pilotene som utelandet ble hentet raskt. Det var transport opp og ned fra start. Foruten piloter fra Thailand var det med piloter fra Tyskland, Frankrike, Japan, Indonesia og Malaysia.

”Papegøye flyr PG!”

Denne fyren var med til Khung Wiman. Trivelig kar som fløy rundt og hilste på oss. Eieren fortalte at fuglen hadde fløyet PG én gang. Vinden ble imidlertid så sterk at papegøyen blåste av skulderen. Så det ble med den turen.

Hyggelig bekjentskap!

”Flyging på Khung Wiman”

Mange piloter kom innom her da vinden frisknet til utpå ettermiddagen. Terrenget rundt starten er ganske røft, men når vinden er like jevn og fin som på vestkysten av Danmark, er det lett å komme opp. Å lande her er mer vrient, men tar man tiden til hjelp så er det ikke så vanskelig å svinge seg ned. Veien mellom starten og sjøen er heldigvis lite trafikkert. Her kan man fly hang så lenge det er vind. Det er også greit å starte med PPG her.

”Khung Wiman og Khao Moo Dud”

er to flysteder ved kysten i Chantaburi-provinsen.

Det første ligger nede ved sjøen, og dersom det er nok vind, kan man få opp skjermen nede i bakken og gå oppover til det løfter nok til å lette.

Khao Moo Dud ligger ved Had Chao Lao og har en høydeforskjell på omtrent 160 meter. Når havbrisen slår inn, kan man fly hang på åssiden og eventuelt ta termikk her.

Etter hvert legger jeg inn disse to flystedene med koordinater i Loggboka under flysteder Thailand.


Free Counters