637. Historien om Reidar Reisverk
- Her om dagen var jeg innom en utstilling som het «Bygg, reis deg», sa fru Fantasia og slo seg ned ved siden av M etter at hun hadde skjøvet dyna litt til side.
- Og hvem andre traff jeg der enn Reidar Reisverk.
- Hva er det for en kar, spurte M. – Ham har jeg aldri sett før.
- Ikke så rart, kanskje, for han gjemmer seg inne i alle trehus, bortsett fra de som er bygget av tømmer.
- Hadde det ikke vært for Reidar, ville trehusene blitt blåst over ende av Vegard Vestavind om høsten, det er helt sikkert.
- Så rart, enda det ikke går an å se ham, sa M.
- Ja, slik er det med mange ting. Det er mye som er gjemt og usynlig, men som er viktig. Tenk bare på kroppen din med alle bena som er inne i deg. Hvordan ville du sett ut om du ikke hadde ben inne i armene og fingrene dine? Hva kunne du gjøre da?
- Det har jeg ikke tenkt på, sa M.
- Jammen er det fint det ikke er nødvendig å tenke på alt. Det gjorde heller ikke Reidar Reisverk før han ble reisverk. Da stod han ute i mørke granskogen og hadde ingen anelse om hva som ville hende senere.
- Helt plutselig kom Tore Tømmerhogger med motorsagen sin. Reidar holdt seg for ørene, men det hjalp ikke. Han deiset i bakken sammen med de fleste andre store trærne ved siden av og ble kjørt til sagbruket. Siden han var over sytti år gammel, var han så stor at det var nok materialer til reisverket til et helt lite hus og enda litt til.
- Arthur Arkitekt fikk høre om kjempegranen og bestemte at han ville tegne et hus hvor reisverket var sammenføyet med treplugger i stedet for spiker. Arthur fikk med seg Tom Tømmermann til å gjøre jobben. Det tok litt ekstra tid, men Reidar var veldig fornøyd med resultatet. Dessuten slapp han all hamringen som gjør vondt når spikrene slås inn.
- Reidar Reisverk fikk selv lov til å velge materialer til det videre byggearbeidet. Til bordkledning på ytterveggene bestemte han seg for lerketre. Det var ikke minst fordi lerkene pleide å sitte i lerketrærne og synge om våren når de ble lei av å fly. Reidar visste at lerkesangen satt i treplankene, og hva er vel finere enn å lytte til vakker lerkesang hver eneste morgen? Utvendig maling var Reidar ikke interessert i fordi han ikke likte malinglukten. Han forlangte derfor at bordene skulle være svidd av slik at de så svarte ut. Han hadde hørt at det var mye finere og også mer miljøvennlig enn maling.
- Når det gjaldt gulvet, bestemte Reidar Reisverk sammen med Arthur Arkitekt at det måtte bli marmorgulv i hele huset.
- Da huset var ferdig, var Reidar svært fornøyd. Nå kan jeg stå her og gjøre ingen ting, sa han til seg selv. – Nå er det ferie resten av livet.
Fri, fra, frute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar